Dissosiering under angstanfall?

[AnonymBruker]

Hei.

 

Jeg har diagnosene panikkanfall og dissosiativ lidelse,og er nå innlagt på en psykiatrisk avdeling.Fikk en kraftig angstanfall på rommet mitt i stad,og jeg registrerte ikke at min primær kom og satt seg ved siden av meg.Hun hadde vistnok sittet og holdt rundt meg og pratet/prøvd å få kontakt med meg i 5 min før jeg skvatt til da jeg oppdaget at jeg ikke var alene i rommet. Noen med disse to lidelsene som har opplevd det samme? Jeg er litt usikker på den var kroppen som prøvde å flykte fra angsten,eller om det var angsten som gjorde at jeg ikke registrete at hun kom inn.Med andre ord.Det jeg lurer på er om det er mulig og dissosiere under et angstanfall?

Anonymous poster hash: 5fe94...ce0

[DoleMari]

Når jeg har hatt slike anfall blir jeg veldig i min egen verden og inni meg selv for å få kontroll på angsten, Kanskje du kan høre med din primærkontakt om hva hun sier?

Du skal heller ikke tenke på det eller bekymre deg for det. Så fint at hun var hos deg og tok vare på deg:) Det fortjente du helt sikkert.

[FjellOgDalar]

Jeg tror dette er ganske vanlig. I alle fall har det skjedd meg flere ganger under sterke angstanfall. Nå har ikke jeg dissosiativ lidelse, men min teori er at man opplever angsten som så ekstremt ekkel at man trekker seg bort fra den ved å dissosiere. Det er en mental forsvarsmekanisme alle mennesker har, f.eks. under store psykiske påkjenninger som traumer. Man trekker seg bort mentalt for å stenge av for det man opplever. 

[XbellaX]

 

Hei.

 

Jeg har diagnosene panikkanfall og dissosiativ lidelse,og er nå innlagt på en psykiatrisk avdeling.Fikk en kraftig angstanfall på rommet mitt i stad,og jeg registrerte ikke at min primær kom og satt seg ved siden av meg.Hun hadde vistnok sittet og holdt rundt meg og pratet/prøvd å få kontakt med meg i 5 min før jeg skvatt til da jeg oppdaget at jeg ikke var alene i rommet. Noen med disse to lidelsene som har opplevd det samme? Jeg er litt usikker på den var kroppen som prøvde å flykte fra angsten,eller om det var angsten som gjorde at jeg ikke registrete at hun kom inn.Med andre ord.Det jeg lurer på er om det er mulig og dissosiere under et angstanfall?

Anonymous poster hash: 5fe94...ce0

 

 

Jeg synes Fjell og Dalar gir deg et veldig fint svar. Panikkangst kan være så altoppslukende og smertefullt, jeg synes ikke det er rart at du, og mange med deg, forsvinner litt fra omverdenen. Det eneste som er i fokus blir å holde seg fast og overleve. Jeg håper du får god hjelp til å håndtere angsten?

[AnonymBruker]

 

Hei.

 

Jeg har diagnosene panikkanfall og dissosiativ lidelse,og er nå innlagt på en psykiatrisk avdeling.Fikk en kraftig angstanfall på rommet mitt i stad,og jeg registrerte ikke at min primær kom og satt seg ved siden av meg.Hun hadde vistnok sittet og holdt rundt meg og pratet/prøvd å få kontakt med meg i 5 min før jeg skvatt til da jeg oppdaget at jeg ikke var alene i rommet. Noen med disse to lidelsene som har opplevd det samme? Jeg er litt usikker på den var kroppen som prøvde å flykte fra angsten,eller om det var angsten som gjorde at jeg ikke registrete at hun kom inn.Med andre ord.Det jeg lurer på er om det er mulig og dissosiere under et angstanfall?

 

Ja, det er veldig vanlig under et kraftig angstanfall.

Anonymous poster hash: 2fe48...44b

[xxløvetannxx]

Dette er på sett if vis gjenkjennelig. Jeg er noe uenig i at jeg har en dissosiativ lidelse, men har under angstanfall vært helt borte. Vet jeg også har hallusinert, men er usikker på om jeg fikk angst fordi jeg Hallusinerte, eller omvendt.

[stjernestøv]

Tror det er ganske vanlig ja, jeg kan bli ganske fjern hvis jeg har angst og omverden forsvinner litt.

[AnonymBruker]

Når jeg har hatt slike anfall blir jeg veldig i min egen verden og inni meg selv for å få kontroll på angsten, Kanskje du kan høre med din primærkontakt om hva hun sier?

Du skal heller ikke tenke på det eller bekymre deg for det. Så fint at hun var hos deg og tok vare på deg:) Det fortjente du helt sikkert.

Ja det var veldig godt når jeg kom til meg selv å se at det satt noen der sammen meg.Angsten herjet jo fremdeles selvom jeg kom litt mer tilbake til "denne verden" så var glad hun satt der sammen meg.

Anonymous poster hash: 5fe94...ce0

[AnonymBruker]

Hei. Jeg fikk et kraftig kjemisk panikk angst anfall for en ukes tid siden opplevde og besvime i hodet, og etter det har jeg begynt og dissosiert. Å hele tiden også det 😟 Skjer automatisk 😒 Blir så lei og det svinger voldsomt i humøret hele tiden når det skjer, blir så lei. Enten blir jeg sint eller så glad osv osv 😔 For et liv tenker jeg bare. Tenkte i natt at jaja så lenge ungene mine har det bra så skal ikke jeg være redd for og dø lengre for det og dissosiere for meg er følelsen av at jeg skal dø 😔 Og voldsom Angst oppå det hele da 🤔😥 noen råd?

 

Anonymkode: 5cab9...777