Når legene er uenige om hvem som skal foreskrive meds - frustrert!

[AnonymBruker]

Etter at fastlegen jeg hadde dessverre sluttet, byttet jeg. På mange måter liker jeg han jeg har nå. Faglig flink, lytter, ser på meg og ikke i PC-skjermen, veldig hyggelig, husker meg fra gang til gang. MEN... Jeg har et sykdomsbilde med både psykiske og somatiske sykdommer. Dette innebærer kontakt med ulike spesialister. I seg selv høres nok det naturlig og bra ut. Problemet er at psykiateren min (nå er han i perm, men den psykiateren som nå følger opp har samme holdning. Fastlegen skal skrive ut medisiner man står stabilt på. Fastlegen på sin side vil ikke dette. Han vil at de som har initiert skal følge opp. Ikke en gang B12 vile han skrive ut til meg, fordi det skulle de som har fulgt meg opp for alkoholproblemer gjøre. Likevel er det hos fastlegen de måler nivåene! Det var liksom dråpen... Når fastlegen sitter der med en slik holdning, får det ringvirkninger. Eksempelvis blir vi ikke så godt kjent med hverandre, for jeg er sjelden syk i den forstand at jeg trenger allmennlege. Da er det "minor complaints," som bihulebetennelser, uvi og lignende småtteri. Dette er endatil situasjoner man kanskje bestiller hastetime for, og da er det ikke garantert at man treffer fastlegen. Ofte er det en annen ved samme legesenter. Alt rundt dette med medikamenter blir spredt ut til resten av "kokkelaget." En av spesialistene mine har ingen problemer med å skrive ui, den andre gjør det motvillig, og psykiateren... Han skriver ut når jeg sier at jeg er gått tom, men ikke før. Sånn er det hos fastlegen og. Jeg må altså gå tom før de kan skrive ut psykiatrimedisiner jeg må ha. Han jærmer om at nei det er vanlig at fastlegen gjør. De to har snakket sammen, men jeg har ikke inntrykk av at de kommuniserer.

 

Hva gjør man med sånne fastleger? Han som sluttet koordinerte alt. Jeg mener at min nåværende fastlege pulveriserer ansvar. Selv om jeg opplever at han kan  faget sitt, er han kanskje redd for å gjøre noe feil. Ikke vet jeg.

 

Pga. denne "hodepinen," kommer jeg til å bytte fastlege. Det er to stykker jeg har forholdt meg til personlig tidligere, som jeg VET skriver ut stabile medisiner. Men begge to er selvsagt kjempepopulære, og har fulle lister. Jeg har to venner som bruker hver sin av de to legene jeg ønsker plass hos, så jeg vet dermed en del.

 

Hva gjør man? Kan man på en eller annen måte få mast seg til plass på lista til en fullbooket lege?

Anonymous poster hash: 67152...de5

[frosken]

Jeg har større tro på å fortsette diskusjonen med nåværende fastlege om hvordan dette skal løses enn nytt fastlegebytte. Dersom du har jevnlig kontakt med psykiater, så har jeg vanskelig for å forstå hvorfor ikke vedkommende kan ta ansvar for forskrivningen av medisiner.

[AnonymBruker]

 

Etter at fastlegen jeg hadde dessverre sluttet, byttet jeg. På mange måter liker jeg han jeg har nå. Faglig flink, lytter, ser på meg og ikke i PC-skjermen, veldig hyggelig, husker meg fra gang til gang. MEN... Jeg har et sykdomsbilde med både psykiske og somatiske sykdommer. Dette innebærer kontakt med ulike spesialister. I seg selv høres nok det naturlig og bra ut. Problemet er at psykiateren min (nå er han i perm, men den psykiateren som nå følger opp har samme holdning. Fastlegen skal skrive ut medisiner man står stabilt på. Fastlegen på sin side vil ikke dette. Han vil at de som har initiert skal følge opp. Ikke en gang B12 vile han skrive ut til meg, fordi det skulle de som har fulgt meg opp for alkoholproblemer gjøre. Likevel er det hos fastlegen de måler nivåene! Det var liksom dråpen... Når fastlegen sitter der med en slik holdning, får det ringvirkninger. Eksempelvis blir vi ikke så godt kjent med hverandre, for jeg er sjelden syk i den forstand at jeg trenger allmennlege. Da er det "minor complaints," som bihulebetennelser, uvi og lignende småtteri. Dette er endatil situasjoner man kanskje bestiller hastetime for, og da er det ikke garantert at man treffer fastlegen. Ofte er det en annen ved samme legesenter. Alt rundt dette med medikamenter blir spredt ut til resten av "kokkelaget." En av spesialistene mine har ingen problemer med å skrive ui, den andre gjør det motvillig, og psykiateren... Han skriver ut når jeg sier at jeg er gått tom, men ikke før. Sånn er det hos fastlegen og. Jeg må altså gå tom før de kan skrive ut psykiatrimedisiner jeg må ha. Han jærmer om at nei det er vanlig at fastlegen gjør. De to har snakket sammen, men jeg har ikke inntrykk av at de kommuniserer.

 

Hva gjør man med sånne fastleger? Han som sluttet koordinerte alt. Jeg mener at min nåværende fastlege pulveriserer ansvar. Selv om jeg opplever at han kan  faget sitt, er han kanskje redd for å gjøre noe feil. Ikke vet jeg.

 

Pga. denne "hodepinen," kommer jeg til å bytte fastlege. Det er to stykker jeg har forholdt meg til personlig tidligere, som jeg VET skriver ut stabile medisiner. Men begge to er selvsagt kjempepopulære, og har fulle lister. Jeg har to venner som bruker hver sin av de to legene jeg ønsker plass hos, så jeg vet dermed en del.

 

Hva gjør man? Kan man på en eller annen måte få mast seg til plass på lista til en fullbooket lege?

Anonymous poster hash: 67152...de5

 

Hei!

 

Nei man kan ikke mase seg til plass, vi ville inn på en av Oslos mest populære fastlegers liste, det fins ingen snarvei, men det fins mange andre flinke og dyktige.

 

Vi har en nå, som gjør akkurat som jeg sier, det passer fint, og det er det jeg trenger lege til, resten kan jeg google meg/lese meg opp på, da jeg har studert ulike medisinske fag, men mangler spisskompetansen.

 

Jeg trenger en vennlig fastlege som skriver under på papirer.

Eller skriver ut det jeg ber om.

 

Av og til trenger jeg noe mer, da betaler vi privat. 

Det er sjeldent, men vi har to nå, den ene kommer når jeg trenger han og påkaller han.

Jeg skriver det jeg ønsker si.

Anonymous poster hash: 0741f...582

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Å fortsette dialogen (eller skal vi si en diskusjon som er blitt rimelig varm etter hvert...) er selvsagt det beste. Jeg er bare lei av at det ikke har ført frem på tre år. Vi får imidlertid fortsette å pushe, men jeg er veldig fristet til å bytte fastlege når det blir plass. Jeg oppdaget også nettopp at den ene av legene jeg har bedt legelisten.no om varling på faktisk fom. denne mnd deler listen sin med min tidligere fastlege!

 

Greit at jeg ikke kan presse meg inn på en full liste. Da er den saken avklart. Privatlege er selvsagt et alternativ, og jeg har noen ganger benyttet det med svært positivt resultat. Problemet er prisen, men noen ganger har det vært uvesentlig sett i forhold til hjelpebehovet. Men jeg synes det er synd at misnøye med fastlegen medfører slike utgifter. Jeg vurderer et forsøk der jeg selv formulerer et brev, hvor jeg får både psykologen og psykiateren min til å godkjenne, samt vedlegge sin godkjennelse - hvis nødvendig.

 

Ingen lett sak dette. Jeg vet fra en jeg kjenner, som for kort tid siden, gikk av med pensjon - en som har jobbet innen psykiatrien (ikke lege) at dette har vært en heit diskusjon helt siden hun begynte der på slutten av åttitallet. Dette er ikke bra for pasientene synes jeg; det skaper uforutsigbarhet og kommunikasjonsproblemer slik jeg opplever det. Noen er kanskje blir kanskje til og med redde for å be om medisiner fra fastlegen, fordi de vet at dette er noe legen ikke liker å gjøre. Man vil kanskje bare føle seg som en belasting.

 

Kanskje burde jeg framlegge nettopp disse ovenfornevnte synspunktene for min nåværende fastlege. Selv om jeg tenker mye på å bytte, tror jeg det er viktig å fortelle i klartekst hva JEG personlig mener, i håp om at legen tar en viss lærdom av det - til gide for andre pasienter.

 

Jeg må også bare ta med at de jeg ønsker plass hos er kvinner. I årenes løp har jeg nok følt mer og mer på at en lege av mitt eget kjønn kan være gunstig for meg på mange måter - uten at jeg ønsker å gå mer i detaljer... Så ikke bare svart/hvitt tankegang egentlig. Dog er det fint å ha avklart at man ikke kan presse seg inn på en liste, på tross av at man har sin begrunnelse for det. Jeg skjønner jo at det er så pass strengt, for det ville jo bli en helt urealistisk belastning på mange leger om Gud og hvermann skulle mase seg til plass.

Anonymous poster hash: 67152...de5

[XbellaX]

 

Takk for innspill. Å fortsette dialogen (eller skal vi si en diskusjon som er blitt rimelig varm etter hvert...) er selvsagt det beste. Jeg er bare lei av at det ikke har ført frem på tre år. Vi får imidlertid fortsette å pushe, men jeg er veldig fristet til å bytte fastlege når det blir plass. Jeg oppdaget også nettopp at den ene av legene jeg har bedt legelisten.no om varling på faktisk fom. denne mnd deler listen sin med min tidligere fastlege!

 

Greit at jeg ikke kan presse meg inn på en full liste. Da er den saken avklart. Privatlege er selvsagt et alternativ, og jeg har noen ganger benyttet det med svært positivt resultat. Problemet er prisen, men noen ganger har det vært uvesentlig sett i forhold til hjelpebehovet. Men jeg synes det er synd at misnøye med fastlegen medfører slike utgifter. Jeg vurderer et forsøk der jeg selv formulerer et brev, hvor jeg får både psykologen og psykiateren min til å godkjenne, samt vedlegge sin godkjennelse - hvis nødvendig.

 

Ingen lett sak dette. Jeg vet fra en jeg kjenner, som for kort tid siden, gikk av med pensjon - en som har jobbet innen psykiatrien (ikke lege) at dette har vært en heit diskusjon helt siden hun begynte der på slutten av åttitallet. Dette er ikke bra for pasientene synes jeg; det skaper uforutsigbarhet og kommunikasjonsproblemer slik jeg opplever det. Noen er kanskje blir kanskje til og med redde for å be om medisiner fra fastlegen, fordi de vet at dette er noe legen ikke liker å gjøre. Man vil kanskje bare føle seg som en belasting.

 

Kanskje burde jeg framlegge nettopp disse ovenfornevnte synspunktene for min nåværende fastlege. Selv om jeg tenker mye på å bytte, tror jeg det er viktig å fortelle i klartekst hva JEG personlig mener, i håp om at legen tar en viss lærdom av det - til gide for andre pasienter.

 

Jeg må også bare ta med at de jeg ønsker plass hos er kvinner. I årenes løp har jeg nok følt mer og mer på at en lege av mitt eget kjønn kan være gunstig for meg på mange måter - uten at jeg ønsker å gå mer i detaljer... Så ikke bare svart/hvitt tankegang egentlig. Dog er det fint å ha avklart at man ikke kan presse seg inn på en liste, på tross av at man har sin begrunnelse for det. Jeg skjønner jo at det er så pass strengt, for det ville jo bli en helt urealistisk belastning på mange leger om Gud og hvermann skulle mase seg til plass.

Anonymous poster hash: 67152...de5

 

 

Dette synes jeg er fryktelig sært av din fastlege. Jeg tolker begges intensjoner som gode, men han/de skaper jo et makaløst stort (og unødvendig) problem for deg. Og dette har pågått i 3 år (!). Har du bedt din psykiater kontakte fastlegen? Dette er et problem jeg faktisk ville delegert til behandleren og bedt dem komme frem til en løsning. Det skulle bare mangle at de ikke kunne samarbeide om sin klient.

[frosken]

Dette synes jeg er fryktelig sært av din fastlege. Jeg tolker begges intensjoner som gode, men han/de skaper jo et makaløst stort (og unødvendig) problem for deg. Og dette har pågått i 3 år (!). Har du bedt din psykiater kontakte fastlegen? Dette er et problem jeg faktisk ville delegert til behandleren og bedt dem komme frem til en løsning. Det skulle bare mangle at de ikke kunne samarbeide om sin klient.

Bare litt nysgjerrig: Jeg synes faktisk det er mest sært av psykiateren som er den som bestemmer hvilken behandling pasienten skal ha og som så vidt jeg har forstått jevnlig har pasienten til kontroll. Hvorfor er det da fastlegen som er den sære som ikke vil skrive ut medisinene så lenge pasienten jevnlig går til kontroll hos psykiater?

[XbellaX]

Bare litt nysgjerrig: Jeg synes faktisk det er mest sært av psykiateren som er den som bestemmer hvilken behandling pasienten skal ha og som så vidt jeg har forstått jevnlig har pasienten til kontroll. Hvorfor er det da fastlegen som er den sære som ikke vil skrive ut medisinene så lenge pasienten jevnlig går til kontroll hos psykiater?

 

Jeg vet ærlig talt ikke hvem jeg synes er mest sær. Jeg har full tro på at deres intensjoner kan være gode og pasienten slipper å stå med en smørbrødliste av medikamenter som aldri blir seponert, det ene medikamentet kan påvirke det andre osv osv men dette blir for tungvindt og jeg skjønner godt at ts blir frustrert. I og med vedkommende har flere spesialister virker det naturlig at fastlegen engasjerer seg noe mer enn han har gjort uten at det trenger å bety at han skal ta over alt. Jeg etterlyser mer samarbeid med andre ord. 

[frosken]

Jeg vet ærlig talt ikke hvem jeg synes er mest sær. Jeg har full tro på at deres intensjoner kan være gode og pasienten slipper å stå med en smørbrødliste av medikamenter som aldri blir seponert, det ene medikamentet kan påvirke det andre osv osv men dette blir for tungvindt og jeg skjønner godt at ts blir frustrert. I og med vedkommende har flere spesialister virker det naturlig at fastlegen engasjerer seg noe mer enn han har gjort uten at det trenger å bety at han skal ta over alt. Jeg etterlyser mer samarbeid med andre ord. 

Det er urimelig for den det gjelder at legene ikke kan komme til en enighet. Jeg skjønner om fastlegen vil at spesialistene skal skrive ut medikamentene så lenge de har pasienten i behandling, men jeg synes fastlegen i tillegg må forsøke å beholde et overblikk.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Frosken. Spørsmålet om hvem som er sær her, finnes det nok ikke et dfinitivt svar på. Men la oss si at jeg ar gått på 500mg Lamictal stabilt i nesten ti år. Hvorfor skal en fastlege ikke kunne ta seg av dette, og helder kontakte psykiater ved spørsmål! Den forrige fastlegen min var veldig nøye på dette.

 

Samtidig er jeg oppgitt over psykiateren også. Nå er han i perm, men ellers temmelig umulig å få tak i. Ringer ørten ganger,legger igjen ørten beskjeder på svareren hans, sender diskret mail hvor jeg bare skriver vær så snill å kontakt meg." Men det skjer aldri. Og når jeg da endelig får en time, unnskylder han seg med å være travel. Kanskje han ikke føler han har tid. Han mener at fastlegen skal ta seg av det som er stabilt, og heller stå der som "standby" om det skulle melde seg et behov for endring.

 

Så... Jeg synes begge to er vanskelig på hver sin kant. Min tidliere psykiater fikset alt av psykofarmaka, mens hun holdt fastlegen løpende orientert. Slik synes jeg det skal være.

Anonymous poster hash: 67152...de5