Får angst av det nye forslaget om uføretrygden

[AnonymBruker]

På generelt grunnlag (ikke direkte mot ts) er det ikke en menneskerett å eie egen leilighet. Det er mange som er i full jobb, men som likevel aldri får mulighet til å eie noe eget. Skyhøye bolig priser og krav til egenandel gjør at en rekke mennesker faller ut og må forholde seg til å leie resten av livet. Av den grunn mener jeg det ikke skal være en selvfølge at uføre skal ha større skattelette enn alle andre. Den nye reformen er et forsøk på å hjelpe uføre ut i jobb igjen, noe som MÅ og BØR være et mål i et samfunn. Enkelte vil aldri kunne jobbe noenting, men mange kan det og det er de som man ønsker å fange opp med å sette inn slike tiltak. Folk som blir sinte og provosert og tror at dette er et angrep mot de svakeste i samfunnet bør tenke seg litt bedre om. Det må ikke være slik at det ikke er rom til å stille kritiske spørsmål rundt uførheten i landet når tallene på antall uføre i Norge er mye høyere enn i andre land. Det sier seg selv at noe er galt ett sted og at det ikke kan være slik at unge uføre har en livstids-dom som arbeidsufør. Vi må heller ikke være så naive og tro at ikke mange som i dag er uføre velger selv å fortsette å være det av en rekke årsaker. Det kan være ambivalens, frykt, usikkerhet, uvitenhet m.m. som gjør at det blir "lettere" å gå på trygd enn å bidra til felleskassen. Har man vært ute av arbeidslivet lenge er det vanskelig å starte opp igjen og da trenger man kanskje et spark i rumpa fremfor å bli behandlet med silkehansker. 

 

Som sagt er det mange som aldri vil kunne jobbe og det forstår de fleste. Men det er vel ikke så rart at mange reagerer på at naboen bygger hus og reiser på ferie til eksotiske strøk, men er for syk til å jobbe? De finnes nemlig de også, og da må man se på systemet med et kritisk blikk for å skille klinten fra hveten. Så er det også de som sliter veldig psykisk hvor rehabilitering og behandling kan være nyttig på lang sikt. 

Anonymous poster hash: 4d1eb...f92