Får angst av det nye forslaget om uføretrygden

[missmas]

Kan man jobbe så mye man vil til neste år?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du ISW vet hvordan for eksempel å ha en psykoselidelse fungerer, hvor lett man blir å vippe av pinnen...... Da fremstår det ikke som jantelov å reagere når du sammenligner deg selv med de som har det, og som ikke jobber. Det blir litt lettvint.

 

Jantelov? Hvem er det som tror du ikke skal stikke deg frem? Som jeg skrev, så sa jeg att du var flink på OCD, men att du setter deg selv over de som er uføre, det synes jeg tyder på lettvinthet og fordommer. Tror du ikke folk med uføretrygd, føler seg dårlig nok fra før, enn att en gjenganger på et psyk.forum, også skal heve seg over dem, og komme med nedlatende kommentarer?

 

 

Anonymous poster hash: b4f2a...60c

[slabbedask]

Kan man jobbe så mye man vil til neste år?

 

Vet ikke. Men intensjonen var ihvertfall å gjøre det lettere å kombinene arbeid og trygd.

 

Mulig du finner mer info her: https://www.nyuforetrygd.no/Forsiden

[missmas]

Vet ikke. Men intensjonen var ihvertfall å gjøre det lettere å kombinene arbeid og trygd.

 

Mulig du finner mer info her: https://www.nyuforetrygd.no/Forsiden

KJEMPEBRA LINK!!!!!!!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Og du er en pillespiser det VET du nhd er tilhenger av:-)

Jeg er ikke en tilhenger av "pillespising". Jeg er en tilhenger av at folk gjør kloke valg som optimaliserer deres livskvalitet. For noen betyr det at den må ta medisiner - ikke som et mål, men som et middel.

[Gjest Gargamel]

Nei, statens utgifter med den nye uføre-systemet vil bli de samme (hvis da ikke flere kommer ut i jobb).

Skjønner jeg skulle satt meg bedre inn i det. Bra at i alle fall du klarer å skrive noe fornuftig. Har aldri sett så mye usakligheter i en tråd.

[Gondor]

Jeg er imponert over alle de klare hodene her inne.

[ISW]

Jeg har full forståelse for at mange som mottar støtte fra NAV føler seg til byrde for samfunnet. Hvis noen tror at det er det jeg mener at man skal gjøre, så er det feil/misforstått.

Med takknemlighet mener jeg nettopp det. Vi bør være glade for at vi lever i et så godt land som Norge, med gode sosiale ordninger, og med ydmykhet mener jeg at vi faktisk bør være ydmyke ovenfor at vi ikke lever i Sentral-Afrika eller forsåvidt USA, når det kommer til sosiale goder.

Når det gjelder finansieringen av dette så snakker jeg på et rent makroøkonomisk grunnlag. Nå er det jo slik at de som er i arbeid "betaler" for de som ikke er det. Men det er det jo ikke noe galt i. Jeg ønsker det ikke annerledes. Når du får penger fra et forsikringsselskap, så betales dette av andre forsikringstakere. Det betyr ikke at den som er utsatt for en skade (f.eks et innbrudd) er en byrde for de andre. Jeg mener at akkurat det samme gjelder trygd. Du blir utsatt for en skade, og "det statlige forsikringsselskapet" betaler. Dette er igjen finansiert av de som ikke er skadet.

Men oppi dette, så tenker jeg at "jeg er heldig som hadde forsikring" eller "jeg er takknemlig for at jeg har et forsikringsselskap som stiller opp for meg" - jeg mener ikke noe annet enn det. Og som ved annen forsikring, så finnes det alltid de som prøver å lure forsikringsselskapet. DET har jeg ingen respekt for.

Håper jeg uttrykte meg klarere nå?

[AnonymBruker]

Jeg vil snu litt på det, jeg er høyt utdannet til en jobb med mye ansvar og der feil kan gi dødlige konsikvenser.

Nå er jeg uføretryggdede med psykoselidelse, ønsker virklig samfunnet at jeg skal begynne å jobbe?

Jeg kan jo ikke, og det gikk super raskt å få uføretryggd, gjorde nesten ingenting selv.Tror det var fordi de ansvarlige så det som best at jeg ikke jobbet.

Må legge til at jeg ønsket å jobbe.

Føler nå at det ikke er noen som er for syke til å jobbe, kanskje alle egentlig kan?

Har flere ganger tenkt at kanskje jeg kunne begynne å jobbe litt men slått det fra meg fordi det kan være til fare for andre.

Men nå må jeg?

Anonymous poster hash: eeb14...35d

[AnonymBruker]

Jeg vil snu litt på det, jeg er høyt utdannet til en jobb med mye ansvar og der feil kan gi dødlige konsikvenser.

Nå er jeg uføretryggdede med psykoselidelse, ønsker virklig samfunnet at jeg skal begynne å jobbe?

Jeg kan jo ikke, og det gikk super raskt å få uføretryggd, gjorde nesten ingenting selv.Tror det var fordi de ansvarlige så det som best at jeg ikke jobbet.

Må legge til at jeg ønsket å jobbe.

Føler nå at det ikke er noen som er for syke til å jobbe, kanskje alle egentlig kan?

Har flere ganger tenkt at kanskje jeg kunne begynne å jobbe litt men slått det fra meg fordi det kan være til fare for andre.

Men nå må jeg?

Anonymous poster hash: eeb14...35d

[missmas]

Det  fins mange forskjellige jobber

[DexterMorgan]

Jeg vil snu litt på det, jeg er høyt utdannet til en jobb med mye ansvar og der feil kan gi dødlige konsikvenser.

Nå er jeg uføretryggdede med psykoselidelse, ønsker virklig samfunnet at jeg skal begynne å jobbe?

Jeg kan jo ikke, og det gikk super raskt å få uføretryggd, gjorde nesten ingenting selv.Tror det var fordi de ansvarlige så det som best at jeg ikke jobbet.

Må legge til at jeg ønsket å jobbe.

Føler nå at det ikke er noen som er for syke til å jobbe, kanskje alle egentlig kan?

Har flere ganger tenkt at kanskje jeg kunne begynne å jobbe litt men slått det fra meg fordi det kan være til fare for andre.

Men nå må jeg?

Anonymous poster hash: eeb14...35d

Man kan jobbe med ting man ikke er utdannet som, bare spørr statsviterne

[AnonymBruker]

Jeg vil snu litt på det, jeg er høyt utdannet til en jobb med mye ansvar og der feil kan gi dødlige konsikvenser.

Nå er jeg uføretryggdede med psykoselidelse, ønsker virklig samfunnet at jeg skal begynne å jobbe?

Jeg kan jo ikke, og det gikk super raskt å få uføretryggd, gjorde nesten ingenting selv.Tror det var fordi de ansvarlige så det som best at jeg ikke jobbet.

Må legge til at jeg ønsket å jobbe.

Føler nå at det ikke er noen som er for syke til å jobbe, kanskje alle egentlig kan?

Har flere ganger tenkt at kanskje jeg kunne begynne å jobbe litt men slått det fra meg fordi det kan være til fare for andre.

Men nå må jeg?

Anonymous poster hash: eeb14...35d

Dette høres ut som en fiktiv problemstilling som ikke er helt gjennomtenkt.

Hvis du ikke kan arbeide med det du tidligere drev med fordi du er til fare for andre, så kan du fremdeles arbeide i mange andre yrker hvor du ikke er mer til fare for andre enn du er på fritiden.

Dette kan oppnås enten ved at du selv finner en jobb som passer, eller nav hjelper deg med omskolering.

Mange arbeider aldri innenfor det yrket de er utdannet til.

Anonymous poster hash: d92a2...98a

[Gjest]

For meg dreier det seg overhode ikke om at noen "ikke er gode nok" eller ikke bidrar nok til fellesskapet. Det handler om at hvis dette landet ikke skal gå under, så er landet avhengig av at flest mulig er i arbeid. Da må det være et økonomisk insentiv for å jobbe. Jeg sier ikke at uføre mennesker skal sulte eller lide, men det kan ikke være lønnsomt å ikke jobbe.

 

Det er dessverre ikke alle som har samme positive syn på helse og arbeid som du har :-)

Nå er hvis denne tråden noen uker gammel, men når jeg sitter og leser her så forundrer det meg at det er lønnsomt for enkelte å ikke være i jobb.

 

 Jeg er delvis uføretrygdet.  Når jeg gikk over til  avklaringspenger gikk jeg ned mange 1000 kr i mnd. og når jeg gikk over til uføreretrygd så gikk jeg ned flere 1000 kr i mnd. og fikk minstepensjon.  Nå er jeg så heldig at jeg klarer å jobbe 50 %.  Får dermed mer utbetalt i mnd. samtidig så jeg får være med å betale til velferdskassen.  Hvis vi tar med alle skatter og avgifter vi har i norge så er jeg ikke så sikker på om jeg ikke er i pluss i forhold til velferdskassen likevel selv om jeg trekker et beløp fra dem hver måned. 

 

Hadde jeg ikke hatt mulighet til å jobbe 50 % og i tillegg hatt en mann i arbeid, så ville jeg hatt store problemer med å klare meg. 

 

Når det snakkes om hvor heldig vi har som har denne velferdskassen, så må ingen glemme at det er vi selv som også betaler den. Jeg kjenner ikke om noen steder som har så høye skatter og avgifter som Norge.  Jeg betaler de med glede de jeg er pliktet til å betale, så lenge pengene blir brukt fornuftig.  Kanskje noen opplever at barna ikke klarer seg i arbeidslivet når de vokser opp.  Vi vil vel ikke at barna våre skal leve under elendige forhold med lite penger til mat og ingen penger til lege og medisiner. 

 

Noe må kanskje gjøres.  Men ikke tråkk ned på de svakeste.  Hadde ting vært annerledes på arbeidsmarkedet i den tiden jeg begynte å bli syk, så hadde jeg kanskje vært i full jobb i dag.  Det er lettere å forebygge enn å reparere. Så jeg tror det er mest å hente i arbeidslivet før folk blir så syke at de havner på trygd.

 

Men tilbake til spørsmålet.  Hvem er det som tjener mer på uføretrygd enn de ville gjort i ordinært arbeid?

[slabbedask]

Men tilbake til spørsmålet.  Hvem er det som tjener mer på uføretrygd enn de ville gjort i ordinært arbeid?

 

I utgangspunktet ikke. Men så har vi dette berømte barnetillegget som gjør at *noen* med mange barn faktisk får mer utbetalt som ufør. Så noen grafer som illustrerte dette ganske greit. Skal se om jeg kan finne de.

[slabbedask]

Nå finner jeg det ikke, men det lønner seg å være ufør for de som har lave inntekter (under 300.000) og mange barn (fler enn 3).

Endret 28. oktober 2014 av slabbedask

[slabbedask]

Her står det: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Dette-er-tallene-Erna-Solberg-forsvarer-uforekuttene-med-7754971.html

 

Enslig med 4 barn og bruttoinntekt før uførhet på 306 000, taper ca 80.000 på å jobbe.

Enslig med 1 barn og bruttoinntekt før uførhet på 306 000, taper ca 7.000 på å jobbe.

Enslig med 3 barn og bruttoinntekt før uførhet på 437 000, taper ca. 35.000 på å jobbe.

 

Og sånn kan det jo ikke være. I såfall bør jo også de som jobber i lavtlønnsyrker få barnetillegg.

Endret 28. oktober 2014 av slabbedask

[ecbole]

 

Du mer enn antyder gjennom dette at hun e i dine øyne er en som ikke har prøvd nok, som ikke er takksam nok, og som syter.

 

Hele innlegget uttrykker et syn som svært mange i ts sin situasjon møter ofte, og som jeg syns er ufint og nedverdigende, og dessuten tror medfører masse skam- og mindreverdighetsfølelse.

 

Særdeles godt formulert. Du burde hatt applaus. Samme svar kunne egentlig vært brukt om alle de trygdemottakerne som møter nedlatenhet, forakt, mistenkeliggjøring for å snylte på trygder de ikke burde fått.

 

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i den beskrivelsen som du kritiserte. Mange med meg bruker fritid uten å motta lønn for å hjelpe utslåtte mennesker. Vi møter aldri utakknemlighet og kravstorhet, men derimot stor takknelighet, dyp fortvilelse og fullstendig knuste selvbilder. De folka har så knuste selvbildene at de normalt ikke er i stand til å ta til motmæle mot alt det negative de møter. Det er slikt som å bli kraftig hånet, plaget, spyttet på og tråkket ned både mentalt og fysisk.

 

Så glemmer man at de tross alt er mennesker. Noen har hatt kraftig omsorgsvikt og beholder fysiske og/eller mentale sår resten av livet. De har kanskje ikke foreldre som lever enda, men de har også vært noens barn en gang. Vi behandler egne barn fint og ønsker det beste for dem. Da skal heller ikke andres barn behøve å møte en svært mye verre standard og dra med seg unødvendige byrder resten av livet. De har møtt nok skam og fornedrelse.

Endret 28. oktober 2014 av ecbole

[Gjest]

Nå finner jeg det ikke, men det lønner seg å være ufør for de som har lave inntekter (under 300.000) og mange barn (fler enn 3).

Vi har alltid hatt en grei nok økonomi. Men når vi vurderte å flytte lånet fant jeg fort ut at vi hadde for mange barn til å kunne få lån i den banken. Satsene for hvert barn var så høye at du skulle ha en veldig god inntekt for å klare det. Så vi holdt oss til banken som så på betalingsevne og ikke minst betalingsvilje.

Så jeg kan godt tenke meg at de med mange barn kommer bedre ut. Men da må de se på det, og ikke tråkkke alle de svakeste ned i sølen.

[Gjest Gargamel]

Her står det: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Dette-er-tallene-Erna-Solberg-forsvarer-uforekuttene-med-7754971.html

 

Enslig med 4 barn og bruttoinntekt før uførhet på 306 000, taper ca 80.000 på å jobbe.

Enslig med 1 barn og bruttoinntekt før uførhet på 306 000, taper ca 7.000 på å jobbe.

Enslig med 3 barn og bruttoinntekt før uførhet på 437 000, taper ca. 35.000 på å jobbe.

 

Og sånn kan det jo ikke være. I såfall bør jo også de som jobber i lavtlønnsyrker få barnetillegg.

 

En mer praktisk løsning er kanskje å gi skattelette til lave lønninger.