Bonusbarn med diagnose

[AnonymBruker]

Jeg om min samboer flyttet sammen for 2 år siden og har barn på hver vår kant. Jeg har 2 jenter på 8 og 6 og han har en datter på 11. Mine barn har ingen kontakt med sin far og datteren til samboer har ingen mor i livet sitt.

Helt siden vi flyttet sammen har dette å bli en familie og det å finne sin plass vært en stor utfordring. Vil også presisere det at datteren til samboeren min, fikk en midlertidig diagnose med adhd når hun var 3 år, og er nå for tiden under ny utredning.

 

Man skal være forsiktig med å dele ut diagnoser, men hun har i stor grad likhetstrekk med aspberger, dersom noen av dere kjenner til dette.

Jeg har som skrevet kjent henne i 2 år, og synes dette er svært vanskelig å krevende. Hun er tilbaketrukket, nervøs og har utrolig mange "nykker" som jeg opplever som vanskelig og irriterende.

 

Dette ødelegger masse i forholdet til min samboer og meg og vi vurderer ofte å flytte fra hverandre. Veldig vanskelig da vi ønsker å leve sammen, samtidig som det er vanskelig å leve sammen grunnet utfordringene dette medfører.

 

Er det noen av dere som har vært i liknende situasjon og ønsker å dele sin historie og helst råd med meg? Håper veldig på gode råd :-)

Anonymous poster hash: 0cbc8...620

Anonymous poster hash: 0cbc8...620

[frosken]

Hvis jeg var dere, så ville jeg forsøkt å få foreldreveiledning fra BUP som dere begge deltar på.

[AnonymBruker]

Hvis jeg var dere, så ville jeg forsøkt å få foreldreveiledning fra BUP som dere begge deltar på.

Hei,

Vi har akkurat startet opp med ny utredning, så dette med foreldreveiledning kommer etterhvert :-)

 

Anonymous poster hash: 0cbc8...620

[ekte nick]

Når et barn har fått enn diagnose, finnes det mye informasjon på nettet, som foreldre kan ha nytte av. Det finnes også støttegrupper på nettet (især engelskspråklige). Antakelig finnes det også støttegrupper i Norge der man treffer foreldre i tilsvarende situasjon. Det finnes i alle fall veiledning å få fra fagpersoner, enten det er på BUP eller noen andre dere googler dere fram til.

 

Det å forstå diagnosen samt å få endel konkrete "verktøy" til å håndtere barnet, vil kunne gjøre at det føles lettere etterhvert. Men det er utrolig viktig at dere får hjelp sammen som par og som familie for å håndtere situasjonen. Lykke til!

[frosken]

 

Hei,

Vi har akkurat startet opp med ny utredning, så dette med foreldreveiledning kommer etterhvert :-)

 

Anonymous poster hash: 0cbc8...620

 

Jeg tenker at det er viktig at du er like delaktig i slik veiledning som din samboer, og også at det vil være en fordel om du uttrykker der hvor irritert og frustrert du blir av barnets oppførsel. Kanskje senser barnet også dette, og kanskje er dette også med på å forverre situasjonen noe. Hvis dere lærer noen gode strategier slik at det blir færre problemer, så blir det kanskje lettere for deg også å ikke irritere deg over barnet.

[Madelenemie]

Jeg om min samboer flyttet sammen for 2 år siden og har barn på hver vår kant. Jeg har 2 jenter på 8 og 6 og han har en datter på 11. Mine barn har ingen kontakt med sin far og datteren til samboer har ingen mor i livet sitt.Helt siden vi flyttet sammen har dette å bli en familie og det å finne sin plass vært en stor utfordring. Vil også presisere det at datteren til samboeren min, fikk en midlertidig diagnose med adhd når hun var 3 år, og er nå for tiden under ny utredning. Man skal være forsiktig med å dele ut diagnoser, men hun har i stor grad likhetstrekk med aspberger, dersom noen av dere kjenner til dette.Jeg har som skrevet kjent henne i 2 år, og synes dette er svært vanskelig å krevende. Hun er tilbaketrukket, nervøs og har utrolig mange "nykker" som jeg opplever som vanskelig og irriterende. Dette ødelegger masse i forholdet til min samboer og meg og vi vurderer ofte å flytte fra hverandre. Veldig vanskelig da vi ønsker å leve sammen, samtidig som det er vanskelig å leve sammen grunnet utfordringene dette medfører. Er det noen av dere som har vært i liknende situasjon og ønsker å dele sin historie og helst råd med meg? Håper veldig på gode råd :-)Anonymous poster hash: 0cbc8...620 Anonymous poster hash: 0cbc8...620

Hei!

Jeg vet hva det vil si å være barn med Asperger med steforeldre.

Vær så snill vil du ikke blir hennes foreldre fult ut, flytt, flytt for hennes del.

Å elske et barn med autisme og den form for medfødt annerledeshet krever dedikerte voksne,

Det verste er oftest steforeldre, selv fikk jeg en mor, gjennom min psykiater, hun ga meg livet jeg og hjalp meg, men mine foreldre prøvde ødelegge mitt liv, jeg var heldig som fikk hjelp, mange barn er ikke det, de strever med slemme voksne.

Håper du gjør det slutt og flytter for barnets del.

[AnonymBruker]

Takk for gode råd :-)
Som skrevet over, er barnet i gang med ny utredning, noe som forhåpentligvis vil gi oss svar på mye samtidig som vi vil få foreldreveiledning og osv rundt dette.
Viktig med full åpenhet og ærlighet hvordan man opplever situasjonen, er jo det eneste måten å få riktig veiledning på. Vi krysser fingre og tær for at situasjonen forbedres, slik at alle kan ha det godt i den nye familiesituasjonen.
Dersom flere ønsker å komme med råd og innspill, tas det imot med takk :-)
 

Anonymous poster hash: 0cbc8...620

[Gjest Xtra]

Vær så snill vil du ikke blir hennes foreldre fult ut, flytt, flytt for hennes del.

....

Håper du gjør det slutt og flytter for barnets del.

Det var da svært strengt. Trådstarter ser jo at det er utfordrende og ber om råd og hjelp - da bør hun jo få en sjanse. Kanskje kan hun bli en ressurs for barnet.

[påskelilje]

Støtter de andre her som sier at du bør være med på alle møter på BUP, slik at du også får all informasjon om hvordan jenta fungerer og hvordan dere to som par kan hjelpe henne og familien til å fungere på best mulig måte. Noen steder har BUP også familieveiledning, der hele familien kommer. Vi fikk god hjelp av BUP for noen år siden via dette opplegget.

 

Håper dere får hjelp til å finne ut hva hun strever med, enten det er innenfor en diagnose eller ikke - og at dere får noen verktøy dere kan bruke i hverdagen :-)