Gjest Skrevet 11. oktober 2014 Skrevet 11. oktober 2014 (endret) Spurte min psykolog om dette . Intet svar igrunn... Jeg slet veldig en tid . Først mistet jeg en jobb j elsket ( fordi en annen Eide stillingen), så en periode som arbeidsledig. Så stryk på en eksamen. Klarte den på tredje og siste (!) forsøk, vel og merke m glans. Klarte videre de neste eksamener glatt, men hadde det tungt i mitt indre gr energiløshet. Så skriver jeg m kniv på strupen , som en Gud og forsvarer til a ( master). Etter dette var jeg høgt oppe veldi kort, vet ikke om jeg tok det inn, før jeg i ny jobb plutselig torde ting jeg ikke hadde tort før. Snakket m leder om mine redsler, gråt - får høre jeg overdriver . Er det ikke virkelig det jeg opplever??helt i surr på et vis , gråt og på tuppa. Så etter en tid sier de du har rett - du er ikke sterk nok. Dette kjennes dom en mare . Som et destruert liv. Ville legge meg i en søppelkassa. Overlevd. Kjenner likegyldighet:( typisk for depresjon? Endret 11. oktober 2014 av En namnlaus 0 Siter
Stormwind Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 "Snakket m leder om mine redsler, gråt - får høre jeg overdriver . " Hvilke redsler mener du? En arbeidsplass er ikke en arena der man tar opp "psykiske" temaer. Jeg ville vært svært forsiktig med å ta opp temaer om psykisk helse i jobbsammenheng. Jeg tror ikke at noen blir gal av å lykkes. 0 Siter
FGT Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Hvis en lykkes i gale mål, så tror jeg at det kan gå den veien. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Spurte min psykolog om dette . Intet svar igrunn... Jeg slet veldig en tid . Først mistet jeg en jobb j elsket ( fordi en annen Eide stillingen), så en periode som arbeidsledig. Så stryk på en eksamen. Klarte den på tredje og siste (!) forsøk, vel og merke m glans. Klarte videre de neste eksamener glatt, men hadde det tungt i mitt indre gr energiløshet. Så skriver jeg m kniv på strupen , som en Gud og forsvarer til a ( master). Etter dette var jeg høgt oppe veldi kort, vet ikke om jeg tok det inn, før jeg i ny jobb plutselig torde ting jeg ikke hadde tort før. Snakket m leder om mine redsler, gråt - får høre jeg overdriver . Er det ikke virkelig det jeg opplever??helt i surr på et vis , gråt og på tuppa. Så etter en tid sier de du har rett - du er ikke sterk nok. Dette kjennes dom en mare . Som et destruert liv. Ville legge meg i en søppelkassa. Overlevd. Kjenner likegyldighet:( typisk for depresjon? Setter du likhetstegn mellom "psykisk syk" og "gal"? Anonymous poster hash: c3d53...fca 0 Siter
frosken Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Spurte min psykolog om dette . Intet svar igrunn... Jeg slet veldig en tid . Først mistet jeg en jobb j elsket ( fordi en annen Eide stillingen), så en periode som arbeidsledig. Så stryk på en eksamen. Klarte den på tredje og siste (!) forsøk, vel og merke m glans. Klarte videre de neste eksamener glatt, men hadde det tungt i mitt indre gr energiløshet. Så skriver jeg m kniv på strupen , som en Gud og forsvarer til a ( master). Etter dette var jeg høgt oppe veldi kort, vet ikke om jeg tok det inn, før jeg i ny jobb plutselig torde ting jeg ikke hadde tort før. Snakket m leder om mine redsler, gråt - får høre jeg overdriver . Er det ikke virkelig det jeg opplever??helt i surr på et vis , gråt og på tuppa. Så etter en tid sier de du har rett - du er ikke sterk nok. Dette kjennes dom en mare . Som et destruert liv. Ville legge meg i en søppelkassa. Overlevd. Kjenner likegyldighet:( typisk for depresjon? Jeg tror ikke det var det å lykkes som forårsaket de etterfølgende vanskelighetene. Derimot tror jeg at det å gå i årevis med så store vansker som du hadde uten å få adekvat hjelp, til slutt kan gjøre at "det renner over" slik at evnen til å håndtere livets utfordringer blir ytterligere redusert. 0 Siter
Stormwind Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Du har jo utført en bra skoleprestasjon. Kanskje du skulle la resultatet du fikk synke litt inn? Kanskje begynne med å si til deg selv: " Jeg har faktisk prestert et godt skoleresultat". 0 Siter
Gjest Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Jeg tror ikke det var det å lykkes som forårsaket de etterfølgende vanskelighetene. Derimot tror jeg at det å gå i årevis med så store vansker som du hadde uten å få adekvat hjelp, til slutt kan gjøre at "det renner over" slik at evnen til å håndtere livets utfordringer blir ytterligere redusert. Kanskje du har rett. I dag føler jeg meg litt trygg på et vis. Skal til han snille fastlegen i morgen, men blir også litt forvirret over meg selv. Føler med ett litt mot og streif av glede:))) Skal få mine kjære hjem og rydder, ordner veldig. Har savnet dem sånn! Forbereder dessuten selskap og har puslet m jobbrelaterte " ting":)) deilig å ha ånden over seg litt. Håper det ikke bare er gårsdagen hvitvin som gir meg et kick... Vedr å bli sprø av og lykkes så ble min nære slektning ( onkel det).. Vant en nasjonal konkurranse... Lurt på om jeg og ble i overkant satt ut. Svevde på en sky- fikk økt selvtillit.. Trolig hang ikke selvfølelsen med.. For samtidig ventet jeg på at alt skulle rakne og så etter tegn på at min lykke ikke stemte. Ble selvoppfyllende profetier tror jeg. Livet er underlig . Tenker en del på det som skjedde forrige helg og lurer på hva jeg har ødelagt. Tapt ansikt har jeg i alle fall fått i nær familie. Svært vondt. De har tilgitt meg, men synes likevel det er forferdelig å tenke på hvordan jeg mistet kontrollen. Bør bli en lærepenge. Trolig veldig labil nå. 0 Siter
Gjest Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 "Snakket m leder om mine redsler, gråt - får høre jeg overdriver . " ja enig. Det brast for meg imidlertid. Tidligere lidd i stillhet og tenkt mitt, plutselig måtte jeg bare dele det jeg tenkte som var en veldig ubehagelig tanke. At en e post handlet om meg..Hvilke redsler mener du? En arbeidsplass er ikke en arena der man tar opp "psykiske" temaer. Jeg ville vært svært forsiktig med å ta opp temaer om psykisk helse i jobbsammenheng.Jeg tror ikke at noen blir gal av å lykkes. 0 Siter
frosken Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Godt at du har en god helg:-) Prøv å vær mest mulig åpen med fastlegen i morgen, ta evt. utskrift av noe av det du har skrevet her inne de siste to ukene og vis ham det. Jeg tror det du skriver her vil gi et godt inntrykk av hvordan du sliter. 0 Siter
Gjest Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Godt at du har en god helg:-) Prøv å vær mest mulig åpen med fastlegen i morgen, ta evt. utskrift av noe av det du har skrevet her inne de siste to ukene og vis ham det. Jeg tror det du skriver her vil gi et godt inntrykk av hvordan du sliter. da vil han tro jeg er splitter pine og konkludere med fæle diagnoser. Det tørr jeg ikke.. 0 Siter
frosken Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 da vil han tro jeg er splitter pine og konkludere med fæle diagnoser. Det tørr jeg ikke.. Jeg tror han snarere vil se at du har evne til å reflektere over egen atferd og situasjon, og vil se det som en stor ressurs. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Nei, en blir nok ikke gal av å lykkes. Men mange får psykiske vansker av stadig å mislykkes. 0 Siter
Gjest Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Jeg tror han snarere vil se at du har evne til å reflektere over egen atferd og situasjon, og vil se det som en stor ressurs. jeg kommer til å fortelle hvordan jeg siden 2012 har følt meg svært ille til mote. Dette til tross for at jeg oppnådde et stort personlig mål dette året, fikk drømmejobb og at alt burde stemt. Var kanskje min ubehandlede angst som " tok " meg. Har ikke tidligere vært plaget med temperamentsfulle utbrudd av lite charmerende art(!!!) som jeg har hatt etter den tid. Vært tålmodig og lidd i stillhet, kjempet. Synes derfor det er så inderlig trist dps har antydet at jeg kan være emosjonelt ustabil. Helt ærlig tror jeg heller det er den paranoide beredskapen som kommer til syne til tross for at jeg egentlig heller ikke kjennener meg igjen i slike kriterier. Har trodd jeg har selvinnsikt , men blitt usikker.. Å gå i terapi utrolig forvirrende... 0 Siter
frosken Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Men du har jo utvilsomt vært emosjonelt ustabil i mange måneder nå, det er du vel ikke uenig i? Jeg har forstått deg som at du ikke er enig i noen av merkelappene (diagnosene) dps ville forstå denne ustabiliteten innenfor, ikke at du er uenig i at du ikke har vært stabil de siste to årene? 0 Siter
Gjest Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Nei, en blir nok ikke gal av å lykkes. Men mange får psykiske vansker av stadig å mislykkes. ....hm- jeg følte meg i alle fall rar og hemningsløs , svevende og nokså paranoid ( har jeg skjønt)når jeg lyktes ... Jeg lyktes for første gang på lang tid med noe jeg hadde strevd og kjempet for gjennom år. Klarte dog ikke være den jeg ville være i etterkant og da flatet jeg ut .. Rart å vite man kan være en som er offensiv og frempå i en setting og vrak i den neste...slitsomt åvære et sammensatt menneske. I det siste har jeg imidlertid vært mest "mislykket" i egne øyne.., tidligere kunne dette skifte 0 Siter
Gjest Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Men du har jo utvilsomt vært emosjonelt ustabil i mange måneder nå, det er du vel ikke uenig i? Jeg har forstått deg som at du ikke er enig i noen av merkelappene (diagnosene) dps ville forstå denne ustabiliteten innenfor, ikke at du er uenig i at du ikke har vært stabil de siste to årene? Jeg tror jeg er enig at jeg har vært labil . Synes ikke dette stemmer m de mønster som indikerer pf ... 0 Siter
frosken Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Hvis du vil hjelpe legen til å hjelpe deg, så bør du fortelle mest mulig åpent om ditt liv. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Om pasienten ikke er helt ærlig om virkeligheten, kan ingen behandler hjelpe. 0 Siter
Gjest Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 (endret) Hvis du vil hjelpe legen til å hjelpe deg, så bør du fortelle mest mulig åpent om ditt liv. slitsomt egentlig- gruer meg veldig. Kommer til å fokusere mest på mine nerver relatert til jobb.. Kanskje spør han litt.. Var så nysgjerrig sist.. Noe er vondt å prate om. F eks utfrysning følelse i ungdomstiden - og å være den mislykka tvillingen.. Det vet jeg ikke om jeg orker å bringe på bane akkurat nå. Blør akseptere meg selv slik jeg er kanskje. Vet ikke om jeg er naturlig sjenert, men er nok det mest i sosiale settinger Pga den sosiale angsten.Jammen ikke lett... Kunne ønske jeg fikk noe medisin som kunne lette litt på " trykket" og nervene. Endret 12. oktober 2014 av En namnlaus 0 Siter
Gjest Skrevet 12. oktober 2014 Skrevet 12. oktober 2014 Om pasienten ikke er helt ærlig om virkeligheten, kan ingen behandler hjelpe. men tror jeg går inn i fasade greiene mine i møte m lege og.. Skummelt å være ærlig.. Og redd ting skal misforstås... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.