Røyking og venner

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har kommet i tanker om venner, fenomenet og at systemet venner, er såpass umulig/ komplisert for meg at det kan minne om røyking og de medfølgende røykskader som kommer etter.

Istedet for å ødelegge røyketrådene tenkte jeg skrive dette i en egen tråd.

Jeg har ikke røykeerfaring og skader fra det, men venne- erfaring og påvirkning av det.

Men saken er at når jeg skriver jeg, vurderer, tenker muligens å slutte med det som heter venner, som på en måte jeg startet så smått med da jeg fikk diagnosen asperger, så er det fordi det:

1) ikke faller så naturlig

2) blir for komplisert

3) tar for mye tid.

1) har med min autisme og gjøre.

2) blir komplisert, da det er svært vanskelig for vanlige mennesker uansett sykdom å forstå meg, de blir lett fornærmet og jeg blir lett rasende sint ( inni meg) om løgn oppstår. Og da løgn de som lyver ikke selv skjønner er løgn. Dette fordi jeg er så annerledes i min grunn- natur at det blir kulturkollisjon. Det er derfor ingens feil.

3) det tar mye tid, og jeg har det jo så bra alene. Skal jeg først være med i systemet venner innebærer vil jeg ha det gøy, innebærer det, komplikasjoner, surmuling og blir et problem, så ønsker jeg det ikke, fordi det tar for mye av tiden jeg vil bruke på å ha det gøy. Gøy betyr, mine interesser. ( hjelpe mennesker gjør jeg også, men det går på ranking, bortkjøring og vedlikehold)

Jeg er mer opptatt av å ha det gøy kanskje? enn å være med mennesker? jeg syns mennesker er mer ok enn roboter, da jeg får svar, men hvis det oppstår problemer, vil jeg heller avstå fra systemet venner og fortsette med å ha det gøy.

Jeg syns ikke det er så lett å slutte med venningen/ kan sammenlignes med røykingen, men jeg syns vennesystemet så langt har vist seg nærmest umulig for meg. Jeg er venn med min psykiater, god venn, men om natten tenkte jeg, " hvem kan ikke være venn med en psykiater?" Min psykiater er jo utdannet i å forstå mennesker, og skal det så stor kompetanse til for å være venn med meg, så er det jammen ikke mange som passer.

Det er en stor sorg i meg, da jeg er veeldig glad i mennesker på avstand,

Men jeg forstår meg ikke på dem.

Men jeg er glad jeg ble kjent med noen av dem, og oppdaget dem, oppdaget min egen begrensing, heldigvis for at jeg har mine interesser, de hjelper når man ikke har evne til å være venn. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde autisme, men når jeg har det, må jeg prøve leve med realiteten, og den er ikke alltid som man ønsker.

Jeg kommer til å savne ev venn, kanskje hele mitt liv,

Kanskje som dere som røyker savner røyken:-)

Man kan jo bare ta seg en røyk, eller ta seg en venn når man ønsker, men ønsker man følgene, tiden det tar, kjenne på at man skuffer andre, og alle de der forviklinger?

Nei, jeg tror både røyking og venner er best å holde seg borte fra!

Helt til man finner en røyk som ikke er helseskadelig, eller en venn som ikke blir fornærmet for den man er. Har man autisme, kan kun små justeringer gjøres, min natur, mitt vesen endres ikke, jeg smeller ikke døren i ansiktet, på andre, av hensikt som ondskap, men fordi jeg er døv og blind, men det heter autisme.

Be meg slutte med det, er å be meg om noe som utsletter meg, fordi jeg har autisme.

Jeg har like mye rett på å leve som den blinde og den døve, " dessverre" ser og hører jeg, men signalene blir ikke omsatt slik de bør, i hjernen min, det er medfødt, derfor trenger jeg mennesker som forsøker å forstå, og som ikke fordømmer, kun når jeg en dag, kanskje, og etter lang tid, møter den, først da kan man se om tiden gjør et vennskap mulig.

[tonie]

Det høres drastisk ut for meg når du vurderer å slutte med venner, og jeg tenker at det må vel ikke være enten/eller selv om du er autist. Du trenger ikke å arrangere store fester og sammenkomster for vennene dine, og det finnes ingen regler for hvor ofte venner skal møtes. Det virker som du ikke tror det, men det finnes mange mennesker uten autisme som ikke spiser deg med hud og hår og krever av en venn at hun alltid er tilgjengelig og har overskudd eller lyst til å være sosial. Som synes det er helt ok å møtes en gang imellom når begge vil og kan, kommuniserer direkte og ikke roter følelser inn i alt mulig, og som ikke mener at stillhet er noe farlig som må fylles så snart som mulig. 

[slabbedask]

Men saken er at når jeg skriver jeg, vurderer, tenker muligens å slutte med det som heter venner, så er det fordi det:

1) ikke faller så naturlig

2) blir for komplisert

3) tar for mye tid.

 

Helt enig.

Endret 12. oktober 2014 av slabbedask

[stjernestøv]

Forstår ikke hvordan det kan sammenlignes med å slutte å røyke? Ellers syns jeg det er synd om du kutter ut alle venner, kan bli ensomt det.

[Kayia]

Jeg syns det er en forskjell på å kutte ut mennesker man kjenner at ikke er bra for en og det å kutte ut alle mennesker, for all framtid. Du må ikke bestemme deg en gang for alle nå, og kan kanskje holde det litt åpent? Jeg er ellers enog med Tonie; ikke alle er likedan, og det finnes mennesker som dekker dine behov også. Du har bare kanskje ikke møtt dem ennå?

[Gjest Gargamel]

Det er ikke så viktig å ha flest mulig venner, men en eller to nære venner som forstår deg hadde kanskje vært fint?

Jeg synes forresten vennskap på nettet må regnes med.

[Madelenemie]

Det høres drastisk ut for meg når du vurderer å slutte med venner, og jeg tenker at det må vel ikke være enten/eller selv om du er autist. Du trenger ikke å arrangere store fester og sammenkomster for vennene dine, og det finnes ingen regler for hvor ofte venner skal møtes. Det virker som du ikke tror det, men det finnes mange mennesker uten autisme som ikke spiser deg med hud og hår og krever av en venn at hun alltid er tilgjengelig og har overskudd eller lyst til å være sosial. Som synes det er helt ok å møtes en gang imellom når begge vil og kan, kommuniserer direkte og ikke roter følelser inn i alt mulig, og som ikke mener at stillhet er noe farlig som må fylles så snart som mulig. 

Hei!

 

Det er ikke lett når man er voksen og aldri har forstått dette med venner å forstå det.

 

Jeg vet ikke ha jeg skal gjøre, jeg skrev jeg vurderer.

 

Kutte ut mennesker gjør jeg jo ikke, kan jeg ikke, jeg kan ikke pga av ansvaret jeg har født ikke flytte ut i villmarken, jeg har mange mange mange jeg MÅ kommunisere med, fordi jeg har barn, ansvar, og ikke minst, har jeg ansvar for en god del hjelpeløse naboer.( som er mitt ansvar)

 

Men jeg forstår meg ikke egentlig på mennesker,

 

Nå har jeg tenkt en god del på dette, gjort erfaringer, laget systemer, ingenting virker i retning av at venner ser sannsynlig og forståelig ut for meg.

 

Hovedgrunn: jeg har autisme, altså ikke noe galt med noen, det gale er inni meg.

 

Men hvis jeg møter noen som har autisme som jeg, eller viktigere forresten ikke blir fornærmet over småting, så kan jeg være venn, men det menneske har jeg ikke møtt. Jeg blir ikke sur om ikke kontakter meg på et til to år, jeg tenker det å treffes må ha et formål, nytte, hensikt. Ikke bare møtes for å utveksle tull, man har spørsmål, eller noe man vil, når man møtes, eller man vil ha det gøy. gøy er feks spille bowling.

[Madelenemie]

Helt enig.

[Madelenemie]

Forstår ikke hvordan det kan sammenlignes med å slutte å røyke? Ellers syns jeg det er synd om du kutter ut alle venner, kan bli ensomt det.

Hei!

 

Da klarer jeg ikke forklare det bedre heller.

 

ja det kan bli ensomt, men bedre være ensom med en egen sorg(som er forklart av spesielisthelsetjenesten heter autisme), enn spre sorg rundt ved å være en så vanskelig "venn", orker ikke hysteriske, grinete, sjalu mennesker. Jeg kan jo melde meg på turer, fjellturer, hvis jeg vil være sosial kom jeg på, da kan jeg ha venner rundt meg, og når helgen er ferdig er vennskapet ferdig.

 

Adjektivene kan være feil, jeg vet ikke hva sjalu betyr feks, ikke en gang det skjønner jeg:-(

Hysteriske mennesker høres, så det vet jeg hva er.

 

Jeg kan kanskje ikke være venn med noen når jeg ikke tar signaler, ikke har følehorn, ikke skjønner ord som ikke er sagt men tenkt og som jeg burde forstått, eller sårer andre fordi jeg skriver feks at majoriteten av mennesker forstår jeg meg ikke på. Da ble majoriteten, la oss si 95% av verdens befolkning såret, og da startet jeg tenke, at dette her forstår jeg ingenting av. 

[Madelenemie]

Jeg syns det er en forskjell på å kutte ut mennesker man kjenner at ikke er bra for en og det å kutte ut alle mennesker, for all framtid. Du må ikke bestemme deg en gang for alle nå, og kan kanskje holde det litt åpent? Jeg er ellers enog med Tonie; ikke alle er likedan, og det finnes mennesker som dekker dine behov også. Du har bare kanskje ikke møtt dem ennå?

Hei!

 

Ja kanskje.

 

men jeg er blitt sorgfull, jeg har ikke noen nysgjerrighet på mennesker mer, jeg tenker de uansett ikke er mulige å bli kjent med. Jeg var først veldig åpen, trodde alle var snille og mulige venner, faktisk enda møter jeg mennesker sånn, glemmer det som har vært:-( og blir lurt. igjen og igjen og igjen.

eks ett halvt år på sykehus, har løgn blitt overskiften. Etter summeringen.

 

Flere leger og feks to var hyggelige mot meg, men var de ærlige til slutt? Nei, de løy og bedro og hadde løyet hele tiden, de var falske. Jeg unngår derfor mennesker nå så langt som mulig.

jeg har kontakt med to leger privat, som hjelper oss, jeg betaler penger, så det er sikkert derfor, jeg vet ikke, men jeg skrev mail til han ene, at bare si i fra om du trenger min støtte i retten nå.

jeg skrev det, fordi han tror jeg er en god mann, men det har jeg trodd mange ganger før.

 

Jeg vet egentlig at han er en god mann, så der er det et menneske man kan stole på, jeg kjenner flere nå, men det er sånne mennesker som er der nå det gjelder, og ikke er juksemakere. 

 

Jeg håper vi aldri trenger hjelp av sykehus mer, for meg er sykehus fylt av løgn og bedrag, akkurat det vil jeg holde avstand til, derfor avlyste jeg min egen operasjon også, jeg kom til å tenke på at jeg orker ikke mer sykehus, Jeg slapp studien også, min psykiater sa det var frivillig, så jeg ble så lykkelig at jeg takket minst 3 ganger. Min psykiater trodde jeg forstod at det var frivillig, jeg skjønte ikke det, og jeg vil ikke ha noe særlig med sykehus å gjøre, det er for mye overfladiskhet og juks og uærlighet der.

Jeg har ikke sagt til min psykiater at jeg nå avlyste operasjon, men hun forstår ikke hvor redd jeg blir for løgnen, og hvor utrygg jeg kjenner meg i sånne omgivelser.

 

Ikke rart jeg aldri gikk på helsestasjon med barna heller, de skremte meg, pga av ord.

[Madelenemie]

Det er ikke så viktig å ha flest mulig venner, men en eller to nære venner som forstår deg hadde kanskje vært fint?

Jeg synes forresten vennskap på nettet må regnes med.

Hei!

 

javel.

 

men hvordan vet man at venner er venner?

 

På nettet er det tydeligvis helt forpliktelsesløst!

 

Jeg er ikke et forpliktelsesløst og ansvarsløst menneske. (dit kan ikke få lurt meg)

 

Mennesker kan si til meg at naboen ikke er mitt ansvar, men når ingen tar ansvar, hvem skal da hjelpe henne?

 

Det er menneskesystemet i all sin ondskap og ulogikk.

 

jeg har ikke empati, noe mennesker stort sett har, men ingen hjelper henne??, men jeg forhindrer at min eldre nabo, kanskje dør i ensomhet med alt for mange kvister i hagen, jeg hjelper sånn av prinsipp og ikke fordi jeg vil, men må, jeg liker dem jo, men de snakker for mange ord. De snakker ord fordi de er vanlige mennesker, som savner snakke ord med andre, de har mye vanlig å si, og akkurat det er et problem.

Jeg liker hjelpe praktisk, men ikke måtte høre på ordene, men jeg klarer ikke tenke på at andre har det så vondt, og hvis litt praktisk hjelp er oppmuntrende kan jeg klare det.

 

Men egentlig forstår jeg meg ikke på mennesker:-(

[Gjest Xtra]

På nettet er det tydeligvis helt forpliktelsesløst!

 

...

jeg har ikke empati, noe mennesker stort sett har, men ingen hjelper henne??, men jeg forhindrer at min eldre nabo, kanskje dør i ensomhet med alt for mange kvister i hagen, jeg hjelper sånn av prinsipp og ikke fordi jeg vil, men må, jeg liker dem jo, men de snakker for mange ord. De snakker ord fordi de er vanlige mennesker, som savner snakke ord med andre, de har mye vanlig å si, og akkurat det er et problem.

Jeg liker hjelpe praktisk, men ikke måtte høre på ordene, men jeg klarer ikke tenke på at andre har det så vondt, og hvis litt praktisk hjelp er oppmuntrende kan jeg klare det.

Ja, man har færre forpliktelser overfor de man "kjenner" på nett enn de man kjenner i RL, det er jeg enig i. Men det betyr ikke dermed at relasjoner på nett også kan være ekte, og føler man en relasjon er god og ekte vil man også føle seg forpliktet til en viss oppfølging.

Du har flere ganger skrevet at du misliker/ikke tåler småprat. Det forstår jo ikke andre om de ikke vet. Du har enkelte ganger sagt fra på en slik måte at folk har blitt støtt. Kunne du ikke forsøke å si fra på en direkte, men likevel mer forsiktig, måte? Kanskje du kunne si til din nabo at du ikke så god på småprat, og at du gjerne hjelper til, men foretrekker å gjøre det i stillhet? Sier du det litt forsiktig blir hun nok (forhåpentlig) ikke fornærmet.

[Madelenemie]

Ja, man har færre forpliktelser overfor de man "kjenner" på nett enn de man kjenner i RL, det er jeg enig i. Men det betyr ikke dermed at relasjoner på nett også kan være ekte, og føler man en relasjon er god og ekte vil man også føle seg forpliktet til en viss oppfølging.

Du har flere ganger skrevet at du misliker/ikke tåler småprat. Det forstår jo ikke andre om de ikke vet. Du har enkelte ganger sagt fra på en slik måte at folk har blitt støtt. Kunne du ikke forsøke å si fra på en direkte, men likevel mer forsiktig, måte? Kanskje du kunne si til din nabo at du ikke så god på småprat, og at du gjerne hjelper til, men foretrekker å gjøre det i stillhet? Sier du det litt forsiktig blir hun nok (forhåpentlig) ikke fornærmet.

Hei!

 

Min nabo er ca 95 år, så med henne er det ikke så problem, hun inviterer meg sjelden inn, tror ikke jeg er det selskapet hun trenger. men av og til drikker vi te.

 

men hun er glad jeg hjelper henne praktisk, på en måte forstår hun bedre enn noen..men snakker gjør hun mye!

 

Men andre er det, som jeg har tydeligvis såret, nei jeg finner ingen annen måte å si det på:-(

derfor og av den grunn har jeg ikke tenkt tankene uten grunn.

 

Heller ensom alene enn ensom i kor:-)

 

veldig leit.

[umakenverdt]

 

Men andre er det, som jeg har tydeligvis såret, nei jeg finner ingen annen måte å si det på:-(

derfor og av den grunn har jeg ikke tenkt tankene uten grunn.

 

 

Jeg vet ikke om dette kan være noen hjelp, eller om du har hørt det før, men ikke voldelig kommunikasjon er en måte å kommunisere på hvor målet blant annet er at andre ikke skal oppleve kommunikasjonen som et angrep eller som sårende. Det er utviklet av en amerikaner som heter Marshall Rosenberg.

 

Da skal du først si konkret hva du observerer, så hvilke følelser det fører til i deg, hvilke behov du har, og tilslutt en anmodning om hva du ønsker. Da er man ærlig, men forsøker å forebygge at andre blir såret eller føler seg angrepet.

 

Det finnes helt sikkert også flere andre kommunikasjonsteknikker som det går an å øve seg på.

[Madelenemie]

Jeg vet ikke om dette kan være noen hjelp, eller om du har hørt det før, men ikke voldelig kommunikasjon er en måte å kommunisere på hvor målet blant annet er at andre ikke skal oppleve kommunikasjonen som et angrep eller som sårende. Det er utviklet av en amerikaner som heter Marshall Rosenberg.

 

Da skal du først si konkret hva du observerer, så hvilke følelser det fører til i deg, hvilke behov du har, og tilslutt en anmodning om hva du ønsker. Da er man ærlig, men forsøker å forebygge at andre blir såret eller føler seg angrepet.

 

Det finnes helt sikkert også flere andre kommunikasjonsteknikker som det går an å øve seg på.

Hei!

 

Oi.

 

så ryddig og fornuftig!

 

Nei jeg har ikke hørt om det før.

 

Jeg har ikke hørt så mye om ting som har med mennesker å gjøre, det meste er egen-erfart, Jeg tok 5 studiepoeng psykologi, men jeg pugget meg til det, uten å forstå det, det utgjør mesteparten av min teoretiske menneskekunnskap.

Det der er jo rett og slett en god oppskrift

 

Den kan jeg jo bruke

 

Jeg syns den kan brukes på mennesker, men jeg syns at er det så krevende med vennskap, så ønsker jeg det ikke, men jeg syns godt å vite og kunne bruke i forhold til mennesker. Takk!

Endret 13. oktober 2014 av Madelenemie

[umakenverdt]

Hei!

 

Oi.

 

så ryddig og fornuftig!

 

Nei jeg har ikke hørt om det før.

 

Jeg har ikke hørt så mye om ting som har med mennesker å gjøre, det meste er egen-erfart, Jeg tok 5 studiepoeng psykologi, men jeg pugget meg til det, uten å forstå det, det utgjør mesteparten av min teoretiske menneskekunnskap.

Det der er jo rett og slett en god oppskrift

 

Den kan jeg jo bruke

 

Jeg syns den kan brukes på mennesker, men jeg syns at er det så krevende med vennskap, så ønsker jeg det ikke, men jeg syns godt å vite og kunne bruke i forhold til mennesker. Takk!

 

Han har skrevet bøker der han skriver mer om hvert trinn. Det er en bok med mange og grundige eksempler. Det finnes også en del youtubeklipp der han har seminarer med mennesker og forklarer de ulike stegene.

 

Noe av det viktigste ved dette er at du fokuser på deg selv. Ikke fokuser på at det er andres ord som er problemet, men at du blir sliten av mye lyd. Hvis du forteller at du blir sliten ved mye lyd, og at du har behov for ro i en del sammenhenger, så skal folk være ekstremt nærtagende for å bli såret av det.

 

Her er en link til boka:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1929469

[Gjest Gargamel]

Hei!

 

javel.

 

men hvordan vet man at venner er venner?

 

På nettet er det tydeligvis helt forpliktelsesløst!

 

Jeg er ikke et forpliktelsesløst og ansvarsløst menneske. (dit kan ikke få lurt meg)

 

Mennesker kan si til meg at naboen ikke er mitt ansvar, men når ingen tar ansvar, hvem skal da hjelpe henne?

 

Det er menneskesystemet i all sin ondskap og ulogikk.

 

jeg har ikke empati, noe mennesker stort sett har, men ingen hjelper henne??, men jeg forhindrer at min eldre nabo, kanskje dør i ensomhet med alt for mange kvister i hagen, jeg hjelper sånn av prinsipp og ikke fordi jeg vil, men må, jeg liker dem jo, men de snakker for mange ord. De snakker ord fordi de er vanlige mennesker, som savner snakke ord med andre, de har mye vanlig å si, og akkurat det er et problem.

Jeg liker hjelpe praktisk, men ikke måtte høre på ordene, men jeg klarer ikke tenke på at andre har det så vondt, og hvis litt praktisk hjelp er oppmuntrende kan jeg klare det.

 

Men egentlig forstår jeg meg ikke på mennesker:-(

 

Jeg synes ikke forpliktelser er en stor del av konseptet "vennskap."

 

Vennskap i RL er ikke så veldig forskjellig fra det som skjer på dol når f.eks du, Bella Dotte, Dexter M og Slabbedask diskuterer i en tråd. Ingen av dere har plikt til å skrive på DOL, men dere gjør det fordi dere liker det og får noe ut av det.

 

Det virker som aspergere er ganske sosiale bare dere slipper å møte noen på nært hold.

[Madelenemie]

Jeg synes ikke forpliktelser er en stor del av konseptet "vennskap."

 

Vennskap i RL er ikke så veldig forskjellig fra det som skjer på dol når f.eks du, Bella Dotte, Dexter M og Slabbedask diskuterer i en tråd. Ingen av dere har plikt til å skrive på DOL, men dere gjør det fordi dere liker det og får noe ut av det.

 

Det virker som aspergere er ganske sosiale bare dere slipper å møte noen på nært hold.

Hei!

 

 

Ja jeg møter få mennessker:-)

 

Bella dotte møter mange

 

dexter vet jeg ikke.

 

slabbedask er som meg:-)

 

Jeg hater kafe:-(

 

Jeg er sosial, aller best på nettet!!! men kjenner på mye ansvar og forpliktelser, jo mer jeg kan gjøre for noen uten å komme for nær, jo bedre, jeg liker ordne opp, også at mennesker kommer glad ut på den andre siden, da har jeg fred og ro:-)

Endret 13. oktober 2014 av Madelenemie

[Kayia]

Han har skrevet bøker der han skriver mer om hvert trinn. Det er en bok med mange og grundige eksempler. Det finnes også en del youtubeklipp der han har seminarer med mennesker og forklarer de ulike stegene.

 

Noe av det viktigste ved dette er at du fokuser på deg selv. Ikke fokuser på at det er andres ord som er problemet, men at du blir sliten av mye lyd. Hvis du forteller at du blir sliten ved mye lyd, og at du har behov for ro i en del sammenhenger, så skal folk være ekstremt nærtagende for å bli såret av det.

 

Her er en link til boka:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1929469

Jeg er veldig enig i at dette er en god teknikk, og jeg har brukt den med hell selv i vanskelige situasjoner. Viktig imidlertid å legge til (i og med at Madelenemie har asberger) at det er en metodikk beregnet på vanskelige eller konfliktfylte samtaler, og at det ikke er noe man bruker til vanlig. Folk vil bli veldig sliten om man hele tiden skal uttrykke egne observasjoner og behov. 

[Kayia]

Hei!

 

Ja kanskje.

 

men jeg er blitt sorgfull, jeg har ikke noen nysgjerrighet på mennesker mer, jeg tenker de uansett ikke er mulige å bli kjent med. Jeg var først veldig åpen, trodde alle var snille og mulige venner, faktisk enda møter jeg mennesker sånn, glemmer det som har vært:-( og blir lurt. igjen og igjen og igjen.

eks ett halvt år på sykehus, har løgn blitt overskiften. Etter summeringen.

 

Flere leger og feks to var hyggelige mot meg, men var de ærlige til slutt? Nei, de løy og bedro og hadde løyet hele tiden, de var falske. Jeg unngår derfor mennesker nå så langt som mulig.

jeg har kontakt med to leger privat, som hjelper oss, jeg betaler penger, så det er sikkert derfor, jeg vet ikke, men jeg skrev mail til han ene, at bare si i fra om du trenger min støtte i retten nå.

jeg skrev det, fordi han tror jeg er en god mann, men det har jeg trodd mange ganger før.

 

Jeg vet egentlig at han er en god mann, så der er det et menneske man kan stole på, jeg kjenner flere nå, men det er sånne mennesker som er der nå det gjelder, og ikke er juksemakere. 

 

Jeg håper vi aldri trenger hjelp av sykehus mer, for meg er sykehus fylt av løgn og bedrag, akkurat det vil jeg holde avstand til, derfor avlyste jeg min egen operasjon også, jeg kom til å tenke på at jeg orker ikke mer sykehus, Jeg slapp studien også, min psykiater sa det var frivillig, så jeg ble så lykkelig at jeg takket minst 3 ganger. Min psykiater trodde jeg forstod at det var frivillig, jeg skjønte ikke det, og jeg vil ikke ha noe særlig med sykehus å gjøre, det er for mye overfladiskhet og juks og uærlighet der.

Jeg har ikke sagt til min psykiater at jeg nå avlyste operasjon, men hun forstår ikke hvor redd jeg blir for løgnen, og hvor utrygg jeg kjenner meg i sånne omgivelser.

 

Ikke rart jeg aldri gikk på helsestasjon med barna heller, de skremte meg, pga av ord.

Jeg tenker at livet går i faser, og at behov kan endre seg. I høst har du beskrevet her på dol at det er mange som trenger din hjelp, og da det er kanskje ikke nå du selv har behov for venner utenfor hjemmet. Kanskje føles det som et ork å skulle møte noen nå også, siden du ikke har like mye energi som du pleier? 

 

Når ting blir annerledes kan det være at du føler dette annereledes, og vil ønske å være sammen med andre også utenfor hjemmet/ nett. Om det ikke blir sånn er det også helt greit, men poenget mitt er at det kan være at du føler annerledes rundt dette når konteksten rundt deg endres. 

 

En ting til: Det er sagt mange anger her inne, men det er ikke sånn at alle man har en relasjon til er ens venner. Jeg ville ikke tenkt på legene på sykehuset som venner foreksempel, og derfor ville jeg ikke forvente at de gjorde noe for meg slik venner gjør heller. Jeg tenker på leger som mer eller mindre dyktige, mer eller mindre profesjonelle også når det kommer til det måten de behandler mennesker på, uten at jeg tenker at deres relasjonelle kompetanse er et uttrykk for vennskap.