Røyking og venner

[Cilien]

Jeg synes du virker veldig streng med deg selv, Madelenemie.

 

Gode venner kan godt såre hverandre av og til , selv om de ikke vil det, men det betyr ikke at de ikke kan bli venner igjen! Hvis jeg hadde vært din venn i RL ville jeg kanskje blitt såret noen ganger av deg fordi du f.eks sa ting veldig direkte, og det kan godt være jeg hadde blitt lei meg der og da, men så hadde jeg tenkt meg om og kommet på at du har noen vansker pga diagnosen din. Jeg tror du kan være en veldig god venn, jeg!  Det er ikke livsfarlig å bli såret, vet du :-) 

 

Jeg synes også du er litt streng i hva du vil definere som venner. Jeg tenker at mine venner er de jeg tenker på som mine venner - rett og slett. Noen føler jeg veldig forpliktelse til og er ofte sammen med, andre møter jeg sjelden - jeg tenker like fullt på dem som venner. 

 

Kanskje trenger du ikke forstå alt om vennskap heller. Jeg skal love deg at hvis jeg stiller spørsmålet "Hva er en venn?" til 10 ulike personer, så vil jeg få 10 svar som kanskje ligner på hverandre, men alle vil nok legge litt ulike ting i dette. 

 

Jeg synes det er litt trist hvis du skal gi opp vennskap. Jeg tror du kan være en god venn fordi du nettopp er så ærlig og fordi jeg opplever deg som veldig opptatt av at andre rundt deg skal ha det bra, selv om du ikke alltid finner ut helt hvordan du skal få det til i praksis. Jeg tenker at en venn er en du føler noe til felles med og som du bryr deg om, og en slik venn tror jeg du kan være.

 

Du skriver jo også mye her på Dol og jeg er ikke helt enig med deg i at ikke vennskap kan skapes her også. Det tror jeg så absolutt de kan - og her ser du jo også at man kan være uenige og bli såret, men likevel komme tilbake og skrive hyggelig sammen etterpå :-) Du HAR mange venner, Madelenemie - i alle fall her på Dol :-)

[umakenverdt]

Jeg er veldig enig i at dette er en god teknikk, og jeg har brukt den med hell selv i vanskelige situasjoner. Viktig imidlertid å legge til (i og med at Madelenemie har asberger) at det er en metodikk beregnet på vanskelige eller konfliktfylte samtaler, og at det ikke er noe man bruker til vanlig. Folk vil bli veldig sliten om man hele tiden skal uttrykke egne observasjoner og behov. 

 

Jeg er helt enig i at man ikke hele tiden skal bruke det. Men jeg mener at det, hvis man sliter med at man er redd for å såre andre, også kan brukes når man har lyst til eller trenger å uttrykke et behov man har, selv om samtalen ikke i seg selv er preget av å være vanskelig eller konfliktfylt. Hvis man blir fryktelig sliten av å forsøke å finne ut av hvilke ord eller formuleringer som sårer andre, tror jeg at det kan være en fin teknikk for hver gang man har et sterkt ønske om å få dekket et bestemt behov. Dette sier jeg imidlertid uten noe særlig kunnskap om asperger, men kun ut fra egne erfaringer.

[Madelenemie]

Jeg er veldig enig i at dette er en god teknikk, og jeg har brukt den med hell selv i vanskelige situasjoner. Viktig imidlertid å legge til (i og med at Madelenemie har asberger) at det er en metodikk beregnet på vanskelige eller konfliktfylte samtaler, og at det ikke er noe man bruker til vanlig. Folk vil bli veldig sliten om man hele tiden skal uttrykke egne observasjoner og behov.

Hei!

Jeg har sjelden vanskelige samtaler med andre, de er for meg alltid enkle.

Så skal jeg bruke de måtte jeg brukt det måtte alle samtaler, og det blir vel nettopp som du er inne på litt rart, men det virket lurt.

Men det kan jo hende jeg en gang kommer opp i en vanskelig samtale, jeg skal notere demi en bok, men så gjelder det å huske på det når / hvis sånt skjer.

[Madelenemie]

Jeg synes du virker veldig streng med deg selv, Madelenemie.

 

Gode venner kan godt såre hverandre av og til , selv om de ikke vil det, men det betyr ikke at de ikke kan bli venner igjen! Hvis jeg hadde vært din venn i RL ville jeg kanskje blitt såret noen ganger av deg fordi du f.eks sa ting veldig direkte, og det kan godt være jeg hadde blitt lei meg der og da, men så hadde jeg tenkt meg om og kommet på at du har noen vansker pga diagnosen din. Jeg tror du kan være en veldig god venn, jeg!  Det er ikke livsfarlig å bli såret, vet du :-) 

 

Jeg synes også du er litt streng i hva du vil definere som venner. Jeg tenker at mine venner er de jeg tenker på som mine venner - rett og slett. Noen føler jeg veldig forpliktelse til og er ofte sammen med, andre møter jeg sjelden - jeg tenker like fullt på dem som venner. 

 

Kanskje trenger du ikke forstå alt om vennskap heller. Jeg skal love deg at hvis jeg stiller spørsmålet "Hva er en venn?" til 10 ulike personer, så vil jeg få 10 svar som kanskje ligner på hverandre, men alle vil nok legge litt ulike ting i dette. 

 

Jeg synes det er litt trist hvis du skal gi opp vennskap. Jeg tror du kan være en god venn fordi du nettopp er så ærlig og fordi jeg opplever deg som veldig opptatt av at andre rundt deg skal ha det bra, selv om du ikke alltid finner ut helt hvordan du skal få det til i praksis. Jeg tenker at en venn er en du føler noe til felles med og som du bryr deg om, og en slik venn tror jeg du kan være.

 

Du skriver jo også mye her på Dol og jeg er ikke helt enig med deg i at ikke vennskap kan skapes her også. Det tror jeg så absolutt de kan - og her ser du jo også at man kan være uenige og bli såret, men likevel komme tilbake og skrive hyggelig sammen etterpå :-) Du HAR mange venner, Madelenemie - i alle fall her på Dol :-)

Jeg synes du virker veldig streng med deg selv, Madelenemie.

 

Gode venner kan godt såre hverandre av og til , selv om de ikke vil det, men det betyr ikke at de ikke kan bli venner igjen! Hvis jeg hadde vært din venn i RL ville jeg kanskje blitt såret noen ganger av deg fordi du f.eks sa ting veldig direkte, og det kan godt være jeg hadde blitt lei meg der og da, men så hadde jeg tenkt meg om og kommet på at du har noen vansker pga diagnosen din. Jeg tror du kan være en veldig god venn, jeg!  Det er ikke livsfarlig å bli såret, vet du :-) 

 

Jeg synes også du er litt streng i hva du vil definere som venner. Jeg tenker at mine venner er de jeg tenker på som mine venner - rett og slett. Noen føler jeg veldig forpliktelse til og er ofte sammen med, andre møter jeg sjelden - jeg tenker like fullt på dem som venner. 

 

Kanskje trenger du ikke forstå alt om vennskap heller. Jeg skal love deg at hvis jeg stiller spørsmålet "Hva er en venn?" til 10 ulike personer, så vil jeg få 10 svar som kanskje ligner på hverandre, men alle vil nok legge litt ulike ting i dette. 

 

Jeg synes det er litt trist hvis du skal gi opp vennskap. Jeg tror du kan være en god venn fordi du nettopp er så ærlig og fordi jeg opplever deg som veldig opptatt av at andre rundt deg skal ha det bra, selv om du ikke alltid finner ut helt hvordan du skal få det til i praksis. Jeg tenker at en venn er en du føler noe til felles med og som du bryr deg om, og en slik venn tror jeg du kan være.

 

Du skriver jo også mye her på Dol og jeg er ikke helt enig med deg i at ikke vennskap kan skapes her også. Det tror jeg så absolutt de kan - og her ser du jo også at man kan være uenige og bli såret, men likevel komme tilbake og skrive hyggelig sammen etterpå :-) Du HAR mange venner, Madelenemie - i alle fall her på Dol :-)

Hei!

Egentlig, innerst inne er jeg lei meg, jeg vil jo egentlig ha venner, men jeg får det ikke til.

Kanskje er det som du skriver, litt av alt:-(

Men det viser i vertfall at jeg ikke helt syns det er enkelt dette med venner.

Tusen takk for vennligheten og forklaringene, det er veldig snilt, av dere alle.

Gargamel har kalt meg sin venn, og det er jo litt dårlig gjort at jeg plutselig ikke husker at jeg har noen:-(

En annen venn skrev til meg at " nå roter du fælt, når ble vi ikke venner" , jeg ble lei meg, heldigvis lo hun da hun skulle hjelpe meg igjen med noe, hun sa navnet mitt og det ble sånn, " .... ..... Har du glemt at du har venner nå, ja ja" . Det var deilig at hun lo, og ikke var sint, liksom bare sa det der at nå roter jeg fælt igjen, det er jo det jeg stadig gjør.

[slabbedask]

Jeg synes ikke forpliktelser er en stor del av konseptet "vennskap."

 

Vennskap i RL er ikke så veldig forskjellig fra det som skjer på dol når f.eks du, Bella Dotte, Dexter M og Slabbedask diskuterer i en tråd. Ingen av dere har plikt til å skrive på DOL, men dere gjør det fordi dere liker det og får noe ut av det.

 

Det virker som aspergere er ganske sosiale bare dere slipper å møte noen på nært hold.

 

Ja, på nettet kan man "komme og gå" som man vil. Og slipper all støyen og stresset som hører til det sosiale i RL.