Samlivsbrudd etter nesten 10 år..

[ISW]

De fleste klarer å gå på jobb og gjøre en ok innsats gjennom et samlivsbrudd. På min arbeidsplass har jeg ikke sett at noen har hatt en lang sykemelding hvor samlivsbrudd har vært hodegrunnen.

 

Det kan være greit å informere andre kort om dette så de vet at du er litt utafor.

 

Jeg mener altså du bør gå på jobb som normalt så lenge du klarer det rimelig bra. 

 

Ja, det er absolutt ikke aktuelt med noen sykmelding pga dette. Egentlig tvert imot, i går gledet jeg meg til å dra på jobb, slik at jeg kunne få dette litt på avstand.

 

Det jeg er mer usikker på, er hvordan jeg skal forholde meg til hennes familie. Bør jeg ta kontakt for å forklare, eller bør jeg kanskje la det være?

[ISW]

Jeg synes du skal leve mest mulig normalt, gjøre jobben din som vanlig osv. Men når du ikke er på jobb, når du går deg en tur osv, så kan det være greit å huske at det er normalt om du føler deg trist eller tung, litt bekymret osv.

 

Jeg forestiller meg at det for din del kan være en god strategi å bare akseptere at du har de følelsene du har, uten å forsøke å gjøre så mye med dem. La deg distrahere av arbeid, hold fast ved gode treningsrutinger osv - og tål å kjenne at det er tomt hjemme når du kommer hjem fra jobb. I tillegg kan det være greit å planlegge ok ting å gjøre med venner og familie særlig i helgene, slik at du opplever noe som avleder litt da også.

 

Jeg ser på samlivsbrudd som sammenlignbart med andre sorgprosesser. Slike prosesser kan forløpe på mange måter, men det er i hvert fall ikke uvanlig om følelser kan svinge mye i styrke i løpet av en dag.

 

Takk igjen for godt svar.

 

Jeg skal følge dine råd.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg skjønner det. Hva synes du jeg bør gjøre, bør jeg gå inn i disse tankene og kjenne på tristheten, eller bør jeg prøve å bare leve mest mulig normalt, gjøre jobben min på en god måte, osv?

 

Det er kanskje ikke helt bra å behandle disse tankene som om de var tvangstanker?

Arbeid og fritidsaktiviteter er den beste medisin mot vanskelige livssituasjoner (MLE - major life events)

[ISW]

Arbeid og fritidsaktiviteter er den beste medisin mot vanskelige livssituasjoner (MLE - major life events)

 

OK, takk for svar.

 

Da fortsetter jeg med det :-)

[Gjest]

OK, takk for svar.

 

Da fortsetter jeg med det :-)

Klokt

Du har min dypeste medfølelse.

[Gjest Gargamel]

 

Det jeg er mer usikker på, er hvordan jeg skal forholde meg til hennes familie. Bør jeg ta kontakt for å forklare, eller bør jeg kanskje la det være?

 

Hvis dere har et godt forhold synes jeg det må være greit å snakke med dem på et eller annet tidspunkt, men kanskje ikke akkurat når du koker over av følelser.

 

Er poenget å gi "din versjon"? Tror du hun er bitter og sverter deg overfor familien?

[ISW]

Hvis dere har et godt forhold synes jeg det må være greit å snakke med dem på et eller annet tidspunkt, men kanskje ikke akkurat når du koker over av følelser.

 

Er poenget å gi "din versjon"? Tror du hun er bitter og sverter deg overfor familien?

 

Nei, det eneste jeg tenkte var å si takk for mange hyggelige stunder de siste årene..

[ISW]

Klokt

Du har min dypeste medfølelse.

 

Tusen takk

[YoplaitDouble]

Det var leit å høre. Jeg føler med deg.

 

Forhåpentligvis åpner det nye og bedre muligheter i fremtiden, selv om det er leit i øyeblikket. Ikke vær redd for å slippe de triste følelsene til, så går det nok lettere å bearbeide det. Gi det en ukes tid, og det verste er over. Det er hvertfall min egen erfaring fra tidligere

 

Som noen er inne på, er det jo alltids greit å ta en prat om hva dere følte gikk galt, om dere begge er i stand til å prate litt sammen. Det hjalp meg fra et tidligere begynnende forhold for noen år tilbake, som skar seg. Det har gitt lærdom jeg har fått bruk for i etterkant.

[ISW]

Det var leit å høre. Jeg føler med deg.

 

Forhåpentligvis åpner det nye og bedre muligheter i fremtiden, selv om det er leit i øyeblikket. Ikke vær redd for å slippe de triste følelsene til, så går det nok lettere å bearbeide det. Gi det en ukes tid, og det verste er over. Det er hvertfall min egen erfaring fra tidligere

 

Som noen er inne på, er det jo alltids greit å ta en prat om hva dere følte gikk galt, om dere begge er i stand til å prate litt sammen. Det hjalp meg fra et tidligere begynnende forhold for noen år tilbake, som skar seg. Det har gitt lærdom jeg har fått bruk for i etterkant.

Tusen takk for hyggelig og nyttig tilbakemelding

Merker at Zoloft har en viss virkning her, ettersom når det er lenge siden sist dose, kommer masse depressive følelser inn i hodet, skyldfølelse og annen drit. Men det er jo ikke meningen å medisinere vekk det å ha menneskelige følelser heller.

Den rasjonelle siden av hjernen min forstår at jeg ikke er "worse off" enn de 50% av mine venner som er single (vet ikke dette tallet med sikkerhet men du ser poenget). Men det føles ille likevel. Så mye minner og så mye tanker.

[DoleMari]

Nå har jeg sittt og tenkt og tenkt for å skrive til deg, men har bare deleted det fordi jeg er redd for å gjøre deg mer lei deg. Jeg har ingen trøstende ord, jeg tror kjærlighetssorg bare er noe man må gjennom, ingen kan ta smerten fra deg ( ikke engang medisiner ...

Jeg har vært gjennom det flere ganger, og det er drit-vondt, men det går over!

Det kommer sikkert mange tanker, men prøv å sove godt!

Klem.

[Gjest]

Nå har jeg sittt og tenkt og tenkt for å skrive til deg, men har bare deleted det fordi jeg er redd for å gjøre deg mer lei deg. Jeg har ingen trøstende ord, jeg tror kjærlighetssorg bare er noe man må gjennom, ingen kan ta smerten fra deg ( ikke engang medisiner ...

Jeg har vært gjennom det flere ganger, og det er drit-vondt, men det går over!

Det kommer sikkert mange tanker, men prøv å sove godt!

Klem.

Signeres

[ISW]

Tusen takk for hyggelige svar!

 

Jeg er helt med på at det kommer vonde følelser i denne situasjonen, det jeg ikke liker er denne skyldfølelsen som dukker opp.

 

Men den går vel over

[Gjest Gargamel]

Hvorfor har du skyldfølelse, egentlig? 

[ISW]

Hvorfor har du skyldfølelse, egentlig? 

 

For det første fordi jeg lurer på om det er noe jeg kunne gjort annerledes. Dernest at dersom ting er som hun sier, at jeg på en måte har "strukket" dette forholdet ut i tid og kastet bort en del år av livet hennes unødig.

 

På en annen side kunne hun jo ha fortalt meg om dette langt tidligere, hvis det var problematisk for henne. Jeg har gitt henne et fint sted å bo, mye omsorg og finansiert en utdannelse, samt alltid vært snill og imøtekommende. Så dette er irrasjonelt, det ser jeg.

[AnonymBruker]

For det første fordi jeg lurer på om det er noe jeg kunne gjort annerledes. Dernest at dersom ting er som hun sier, at jeg på en måte har "strukket" dette forholdet ut i tid og kastet bort en del år av livet hennes unødig.

 

På en annen side kunne hun jo ha fortalt meg om dette langt tidligere, hvis det var problematisk for henne. Jeg har gitt henne et fint sted å bo, mye omsorg og finansiert en utdannelse, samt alltid vært snill og imøtekommende. Så dette er irrasjonelt, det ser jeg.

Vi mistet kjærester samme dag.

 

jeg etter 20 år. Jeg ser ikke tiden som bortkastet likevel.

Den har for mye positivt i seg.

 

Jeg føler ingenting, bare konstatert situasjon, fikk beskjed i går kveld.

Ordner i dag praktiske ting, venter på følelsene, de bør jo komme.

 

Men ha det så godt som du kan, godt du har jobb og venner og familie.

Jobb viktig da slipper man bli fortvilt.

Anonymous poster hash: 5ef61...8ef

[ISW]

 

Vi mistet kjærester samme dag.

 

jeg etter 20 år. Jeg ser ikke tiden som bortkastet likevel.

Den har for mye positivt i seg.

 

Jeg føler ingenting, bare konstatert situasjon, fikk beskjed i går kveld.

Ordner i dag praktiske ting, venter på følelsene, de bør jo komme.

 

Men ha det så godt som du kan, godt du har jobb og venner og familie.

Jobb viktig da slipper man bli fortvilt.

Anonymous poster hash: 5ef61...8ef

 

 

Trist å høre. Håper det går bra med deg.

 

Ja, det er viktig med både jobb og støtte i denne situasjonen. Har du det du også?

[Gjest Gargamel]

For det første fordi jeg lurer på om det er noe jeg kunne gjort annerledes. Dernest at dersom ting er som hun sier, at jeg på en måte har "strukket" dette forholdet ut i tid og kastet bort en del år av livet hennes unødig.

 

På en annen side kunne hun jo ha fortalt meg om dette langt tidligere, hvis det var problematisk for henne. Jeg har gitt henne et fint sted å bo, mye omsorg og finansiert en utdannelse, samt alltid vært snill og imøtekommende. Så dette er irrasjonelt, det ser jeg.

 

Det er en helt urimelig å si at du har kastet bort deler av livet hennes. Egentlig på grensen til ondskapsfullt. Sikkert ikke en helt uvanlig tanke ved brudd , men man har vært to om det og kan gjerne la være å si det høyt. 

[AnonymBruker]

Trist å høre. Håper det går bra med deg.

 

Ja, det er viktig med både jobb og støtte i denne situasjonen. Har du det du også?

Har studier og jobb, trenger ikke støtte, ønsker ingen.

Har mye å gjøre, heldigvis.

Best å være i fred. Håper du kommer over det fort.

Anonymous poster hash: 5ef61...8ef

[frosken]

Tusen takk for hyggelige svar!

Jeg er helt med på at det kommer vonde følelser i denne situasjonen, det jeg ikke liker er denne skyldfølelsen som dukker opp.

Men den går vel over

Jeg synes det er relevant også å reflektere over skyld/ansvar når et langvarig forhold tar slutt. Vi er da sjelden uten skyld/bidrag til at noe går feil? Vi påfører sannsynligvis våre nærmeste smerte både som følge av egoisme og ubetenksomhet eller manglende forståelse. Jeg anser det som viktig å både innse egne svakheter og å tåle oss selv til tross for at vi ikke er perfekte.

Jeg aner ingenting mht om du burde ha gjort noe annerledes , men anser det som sunt å reflektere også over det .