Skam, sosialisering, alkohol...

[AnonymBruker]

Hei! Har noen av dere hatt suksess med å håndtere gammel skam? 

 

Jeg sliter mye med det i perioder, særlig når jeg må møte nye folk på seminar eller i selskap, er ekstra sårbar fordi jeg har blitt behandlet dårlig av en mann, eller må omgås slekta. 

 

Hadde en mor som vekselvis avviste og var etter meg stadig vekk. Hun dreit meg gjerne ut foran andre. Særlig slekta. Den følelsen sitter i, selv etter årevis i behandling.

 

Jeg har f.eks. aldri lært å ha en normal samtale hvor jeg forteller noe jeg har opplevd eller sier hva jeg tenker og føler om noe. Jeg har noen innøvde gode historier jeg vet slår an, men får ikke til å ta noe på sparket. Derfor blir jeg veldig sliten i sosiale situasjoner, med mindre jeg er med veldig nære venner jeg kan si hva som helst til, men vil ikke gi opp. 

 

Det ordner seg når jeg drikker i sosiale sammenhenger, men jeg vil lære å greie meg uten. Tror jeg drikker alt for mye. 

 

Når en mann behandler meg dårlig blir det også ekstra ille, fordi den gamle skamfølelsen kommer opp i meg. Uansett hvor mye jeg tenker at jeg fortjener bedre, så føler jeg meg like verdiløs som da min mor var hånlig og avviste eller latterliggjorde meg. 

 

Gode løsninger mottas med stor takk! 

Anonymous poster hash: 0b9ca...982

[FjellOgDalar]

Har du noen som sier noe positivt om deg? Om du klarer det, så hold fast i det. Kanskje det kan være lurt å kjøre en litt hardere linje overfor din mor, for det er virkelig helt uakseptabelt å drive på slik du beskriver. Kan behandleren din hjelpe deg med å øve på grensesetting? Jeg har selv brukt rollespill sammen med min behandler for å bli tøffere på det.

 

Å bli helt kvitt skam, tror jeg er veldig vanskelig. Jeg tror nok det går an, men om ikke annet går det i alle fall ann å jobbe med hvordan man kan leve med den uten å la den få ødelegge. Her er det ikke du som har gjort noe dumt, her er det andre som har krenket deg.

 

Kunne det være en ide å se om du kan finne på noe å gjøre på en helt annen arena enn de du er på nå? Lære noe nytt? Det være seg et språk, tegne og male, å spille et instrument, bli med i en organisasjon som jobber for saker du brenner for? Noen ganger kan det hjelpe å starte med blanke ark, selv om det er krevende i starten.

 

Alkohol er ingen god løsning. Jeg tydde selv til det, og det gikk ikke bra. Om du trenger hjelp med problemdrikking, finnes det flere tilbud. Fastlegen kan f.eks. henvise deg til en poliklinikk for rus/avhengighet (psykolog/psykiater kan også henvise). Der KAN de rusproblemer. Man kan fint ha et rusproblem uten avhengighet, men det kan allikevel være så destruktivt at det lager problemer. På sikt kan det bli en avhengighet som sniker seg på. Mener ikke å preike moral, men heller se etter andre løsninger. Ikke skam det over alkoholbruken din. Jeg gjorde det, hvilket resulterte i at jeg søkte hjelp mye seinere enn nødvendig. Jo tidligere du ber om hjelp, jo lettere blir det å finne alternativer. Hjelpeapparatet skal IKKE dømme deg for å slite. Gjør de det, er de uproffe.