WSO

[Gondor]

WSO (We Shall Overcome) er en organisasjon som kjemper mot medisinering av psykiske lidelser, der i blandt bipolar lidelse. De mener at psykoterapi og medmenneskelighet holder for å helbrede denne sykdommen. De mener også at det ikke er en sykdom, men naturlige reaksjoner på ytre omstendigheter.

 

Det er ikke min erfaring. Livet mitt forandret seg totalt da jeg startet med medisiner. Jeg vet jeg dummet meg ut da jeg reduserte på medisiner tidligere i høst. Med jevne mellomrom tror jeg at jeg er kurert og helt frisk og ikke trenger å ta dem. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn.

 

Jeg lurer på hvordan det er mulig at disse "fagfolka" kan påstå dette. Har de aldri vært i kontakt med noen som har bipolarlidelse? Eller er det sånn at de som er i kontakt med WSO faktisk blir friske? Har de noen resultater å vise til? Hver gang jeg leser sånne artikler tror jeg litt på det de sier, selv om jeg vet at det bare er vås.

 

Jeg synes de gjør det svært vanskelig for oss som er diagnostisert med en psykisk lidelse.

[AnonymBruker]

Jeg var medlem av WSO. (kanskje er jeg det fremdeles og). Tror de gir mange falske håp. Jeg har prøvd å slutte med AP så mange ganger, og alltid blitt syk igjen. Men både WSO og Hvite Ørn er vel ikke mot medisinering, men de ønsker at oss psykisk syke skal få bestemme selv om man vil ha medisinfri behandling, i stedefor medisiner. Og tror de er ganske enig om at man må ha noe behandling.

 

De som styrer disse organisasjonene må jo på en eller annen måte se at det går an å leve et liv uten tvang og medisiner, hvis ikke så hadde de jo ikke greid å drive det hele. De fleste i org har jo vært syke selv. Og har selv erfaring tvangsmedisinering og beltelegging.  så de driver etter sine egne erfaringer. Kanskje har noen av de også rett i en del saker?, og at det er viktig at deres historie når ut til fler.

Anonymous poster hash: 90aec...79a

[Høstløv]

Jeg finner ikke noe sted på siden deres, hvor de skriver at de er imot medisinering, men de etterlyser et alternativ til medisinering eller "medisinfrie tilbud".

 

Foreningen er imot tvangsmedisinering men ikke imot medisinering når det skjer med pasientenes informerte samtykke, slik jeg forstår innholdet i brosjyren deres.

 

http://medisinfrietilbud.no/

[Gondor]

Sitter nå og lytter til et foredrag av Mette Ellingsdalen ved WSO og forstår litt mer hva det er de står for så jeg er enig i det de sier om at det burde være medisinfrie behandlingstilbud. Jeg lurer på hvordan jeg selv ville reagert på det? Kanskje det hadde gått greit. Kanskje ikke.

 

Nå skal jeg tilbake til foredraget. Dette var interessant.

[Gondor]

Dette var så interessant at jeg har bestemt meg for å gå på fordrag arrangert av Hvite Ørn i november.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De er ikke fagfolk. Jeg har sittet i flere utvalg der de har hatt representanter. Jeg oppfatter dem som totalt useriøse.

[Gondor]

Nå ble mitt ønske om å slutte helt med medisiner trigget igjen. Men jeg orker ikke tanken på å bli så dårlig som det jeg har vært. Jeg orker ikke flere depresjoner. Jeg orker ikke mer tankekjør.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hold deg unna Hvite Ørn. De er om mulig enda verre.

[ISW]

Nå ble mitt ønske om å slutte helt med medisiner trigget igjen. Men jeg orker ikke tanken på å bli så dårlig som det jeg har vært. Jeg orker ikke flere depresjoner. Jeg orker ikke mer tankekjør.

Poenget er å bli optimalt medisinert. Verken for mye eller for lite.

Jeg opplever en annen verden av entusiasme nå etter å ha gjort en liten justering. Ikke tenk så svart/hvitt, altså enten medisiner eller ikke. Finn i samråd med legen din det som virker best.

[Gondor]

De er ikke fagfolk. Jeg har sittet i flere utvalg der de har hatt representanter. Jeg oppfatter dem som totalt useriøse.

 

Men det står jo frem den ene psykiatriske pasienten etter den andre som har blitt frisk! Hvordan har de klart det? Jeg blir veldig sliten inni meg når jeg tenker på å slutte med meds, men så får jeg lyst allikevel.

 

Hvorfor kan jeg ikke akseptere at livet er blitt roligere? Dessverre uten de store høydare, men så slipper jeg stort sett også unna motsatsen.

 

Livet er blitt roligere ja, men nå føler jeg meg svært urolig. Det kverner oppi hodet mitt. Skal, skal ikke. Skal, skal ikke.

[Gondor]

Poenget er å bli optimalt medisinert. Verken for mye eller for lite.

Jeg opplever en annen verden av entusiasme nå etter å ha gjort en liten justering. Ikke tenk så svart/hvitt, altså enten medisiner eller ikke. Finn i samråd med legen din det som virker best.

 

Du er fornuftig. Jeg skal til psykiateren min i november. Det blir selvfølgelig snakk om medisiner uansett, spesielt nå som jeg har vært så ustabil ett

[Gondor]

..... svaret fortsetter: spesielt nå som jeg har vært så ustabil etter reduksjon og opptrapping av medisiner

[ISW]

Du er fornuftig. Jeg skal til psykiateren min i november. Det blir selvfølgelig snakk om medisiner uansett, spesielt nå som jeg har vært så ustabil ett

Takk for det, og håper dere finner ut av det.

Hadde det ikke vært for at jeg nylig ble dumpa, så tror jeg at livet ville vært fantastisk, med denne riktige medisineringen.

[Gondor]

Takk for det, og håper dere finner ut av det.

Hadde det ikke vært for at jeg nylig ble dumpa, så tror jeg at livet ville vært fantastisk, med denne riktige medisineringen.

 

Ja, det stemmer jo det. Uff, det er ikke enkelt med samlivsbrudd. Da jeg opplevde det samme begynte jeg etterhvert å akseptere bølgene av sorg som slo over meg. De går jo over og da kan man ta tak i det man holder på med igjen.

 

Forsøk å leve så normalt som mulig. Prøv å finne noe som kan gi deg litt glede selv om det kanskje er for mye forlangt i og med at det nylig har skjedd. Det tar tid å komme seg og den tiden varierer fra menneske til menneske. Prøv å føle på alle følelsene ellers har de en tendens til å komme og slå deg i bakhodet senere.

 

Du har min største medfølelse. Håper du får sove godt i natt!

[ISW]

Ja, det stemmer jo det. Uff, det er ikke enkelt med samlivsbrudd. Da jeg opplevde det samme begynte jeg etterhvert å akseptere bølgene av sorg som slo over meg. De går jo over og da kan man ta tak i det man holder på med igjen.

 

Forsøk å leve så normalt som mulig. Prøv å finne noe som kan gi deg litt glede selv om det kanskje er for mye forlangt i og med at det nylig har skjedd. Det tar tid å komme seg og den tiden varierer fra menneske til menneske. Prøv å føle på alle følelsene ellers har de en tendens til å komme og slå deg i bakhodet senere.

 

Du har min største medfølelse. Håper du får sove godt i natt!

Nå føler jeg at jeg kaprer tråden din, det er ikke meningen og jeg beklager det. Men siden vi først diskuterer det, så må jeg bare si tusen takk for hyggelige ord og gode råd.

Det er tyngst på kveldene. Når jeg er på jobb eller trener eller er med venner, så går det bra. På kvelden melder alle spørsmålene seg. Skal jeg jobbe (og svelge tusen kameler) for å redde forholdet? Skal jeg bare komme meg tilbake i datingen? Vil jeg finne en ny partner? Kunne jeg gjort noe annerledes? Hvordan blir det med bosituasjon? I tillegg sitter "styggen på ryggen min" og forteller meg ting jeg ikke vil høre.

Men igjen, denne tråden handler ikke om det. Tusen takk for hyggelig svar og støtte! Klem

[missmas]

jeg har mani med psykose. åssen i heeeelvette skulle jeg klart meg uten medisiner?

[Gondor]

jeg har mani med psykose. åssen i heeeelvette skulle jeg klart meg uten medisiner?

 

Nei, det var akkurat det. Det er da ødeleggende nok med mani om man ikke i tillegg skal plages med psykoser. Jeg vet jo ikke hvordan det er for deg, jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg har prøvd å kutte ut en eller to meds fra tid til annen og det skjærer seg etter kort tid. Og det har faen meg ikke noe med viljestyrke å gjøre! Jeg skulle nesten ønske jeg ikke hadde funnet disse sidene. Jeg skal til psykologen min i dag og jeg vet hva tema blir.

[Gondor]

Nå føler jeg at jeg kaprer tråden din, det er ikke meningen og jeg beklager det. Men siden vi først diskuterer det, så må jeg bare si tusen takk for hyggelige ord og gode råd.

Det er tyngst på kveldene. Når jeg er på jobb eller trener eller er med venner, så går det bra. På kvelden melder alle spørsmålene seg. Skal jeg jobbe (og svelge tusen kameler) for å redde forholdet? Skal jeg bare komme meg tilbake i datingen? Vil jeg finne en ny partner? Kunne jeg gjort noe annerledes? Hvordan blir det med bosituasjon? I tillegg sitter "styggen på ryggen min" og forteller meg ting jeg ikke vil høre.

Men igjen, denne tråden handler ikke om det. Tusen takk for hyggelig svar og støtte! Klem

 

Det var jo jeg som valgte å svare deg, fordi jeg føler du trenger støtte. Men jeg kan heller skrive et innlegg på tråden din, hvis jeg skulle komme på noe å si.

[Gondor]

Det er vel ingen som leser dette så jeg skriver det til meg selv:

 

Etter å ha diskutert med psykologen har jeg kommet frem til at det vil være uansvarlig ovenfor mine barn å slutte med medisiner bare fordi noen organisasjoner mener det er et godt alternativ. Jeg kan evnt. slutte med det når yngstemann har flyttet ut.

[missmas]

Det er ikke noen vits i å slutte med medisiner. Det er en grunn til at man startet med dem! Man hadde det helt uutholdelig og selvmord var nærstående! Iallfall i mitt tilfelle

Og slik blir det på ny med en gang jeg prøver å slutte, så det er ikke noe vits. Jeg må nok gå på litium når jeg blir gravid også!