Enda en autisme-tråd

[Solemnity]

Jeg har veldig lav funksjonsevne akkurat nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er vel lite sannsynlig at mange her kan hjelpe, med tanke på at jeg bor i utlandet, men dere har nå ofte gode ideer uansett.

 

Jeg bruker lang tid på å finne rommene jeg skal til på universitetet, på tross av at jeg har vært i alle før. Blir veldig sliten, kommer ofte for sent på grunn av det, selv om jeg ankommer bygget tidlig. Det er mange ting jeg ikke forstår. Må forandre på timeplanen min, men får hele tiden forskjellige svar om hvordan og sist fikk jeg et rom jeg må gå til. Forstår ikke hva det rommet er eller hvem jeg skal snakke med der eller hva jeg skal be om. Jeg skal ha støtte til en del, men det mangler noen papirer og de papirene har ikke jeg. Fått to e-mailer som sier forskjellige ting.

 

Akademisk går det greit, leser fort og følger tempoet, på tross av en uke syk.

 

Har fire forskjellige forelesere som alle har motstridende regler. Har ofte timer på rekke og rad og fikk kjeft her om dagen fordi jeg måtte stappe inn en frokostbar etter at jeg ikke hadde spist på fem timer. Alle andre forelesere synes det er greit.

 

Spiser lite, halvparten av hva jeg burde, men orker ikke. Ofte har vi ikke akkurat det jeg hadde sett for meg å spise hjemme og da blir det ikke til at jeg klarer noe. Har gått ned to kilo den siste uka. Gjør ingenting om jeg går ned i vekt, men vil helst være sunn og sliter med blodsukkeret.

 

Hjemme har jeg mistet oversikten over ungenes timeplaner og hva som skjer på skolen. Heldigvis tar samboer i et ekstra tak akkurat nå, men slik kan det ikke fortsette. Jeg holder hodet over vannet, men det er kaos sett innenfra og jeg har ingen ord til å forklare til noen at jeg trenger mer hjelp.

 

Jeg har lite overskudd til å sosialisere med ungene. Er som sagt forkjølet med vond hals, så det hjelper ikke akkurat på, men ser med misunnelse på samboer som er fantastisk flink, engasjerer de i samtaler og aktiviteter. Ungene foretrekker han akkurat nå og blir skuffet når det er jeg som henter de på SFO.

 

Samboer er veldig sint fordi ingen støtte på universitetet er i orden ennå, men det hjelper meg jo ikke. Han skal ringe rundt i morgen å finne ut hva som skjer.

 

Jeg vet ikke. Har fri i morgen og må finne ut hva jeg skal gjøre ang. alt sammen, men skjønner ikke i hvilken ende jeg skal begynne. Jeg skal reise til Norge i helga, men akkurat nå virker det som en umulig oppgave. Kommer meg knapt på bussen til skolen.

[mariaflyfly]

Kjempebra at samboeren din tar tak og ringer litt, slik at du slipper det. Håper det 
 

Prøv å hvile så mye som mulig hjemme. Tror jeg har sagt det før, men du burde se om du kan finne en tenåring i nabolaget som kan ta ungene med i parken en time før eller etter middag, slik at du kan få hvile deg. Da er du kanskje opplagt til å ha en hyggelig stund med ungene på kvelden før de legger seg? Gjør rolige aktiviteter med dem. Se film og les bok. Datra mi driver forresten med å lage sånne strikk-armbånd for tida. Det er visst ikke så vanskelig, og hun er sysselsatt i timesvis.

God tur til Norge. Håper du kommer deg av gårde og klarer å slappe av litt. Husk å kjøpe pinnekjøtt til jul!

 

[frosken]

Du skrev for et par dager siden som feber, vond hals og dårlig almenntilstand. Er du frisk fra det igjen? Hvis ikke, så du komme deg til lege snarest. Hvis du prøver å gå på skolen med feber, så tror jeg dagene blir helt uoverkommelige.

 

Når det gjelder mat, så tror jeg du må lage en plan over når du skal spise, ta med mat hjemmefra og sørge for å få spist når du skal.

 

Det gjør ikke noe om en eller annen foreleser kjefter litt. Bare lukk ørene, du trenger ikke være perfekt.

 

Hvis du har en eller annen kontaktperson som er behjelpelig med tilrettelegging, så snakk med vedkommende om orienteringsvanskene og få hjelp til å finne løsninger.

 

Ikke gi opp, selv om dette er slitsomt nå.

[Madelenemie]

Jeg har veldig lav funksjonsevne akkurat nå og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er vel lite sannsynlig at mange her kan hjelpe, med tanke på at jeg bor i utlandet, men dere har nå ofte gode ideer uansett.

 

Jeg bruker lang tid på å finne rommene jeg skal til på universitetet, på tross av at jeg har vært i alle før. Blir veldig sliten, kommer ofte for sent på grunn av det, selv om jeg ankommer bygget tidlig. Det er mange ting jeg ikke forstår. Må forandre på timeplanen min, men får hele tiden forskjellige svar om hvordan og sist fikk jeg et rom jeg må gå til. Forstår ikke hva det rommet er eller hvem jeg skal snakke med der eller hva jeg skal be om. Jeg skal ha støtte til en del, men det mangler noen papirer og de papirene har ikke jeg. Fått to e-mailer som sier forskjellige ting.

 

Akademisk går det greit, leser fort og følger tempoet, på tross av en uke syk.

 

Har fire forskjellige forelesere som alle har motstridende regler. Har ofte timer på rekke og rad og fikk kjeft her om dagen fordi jeg måtte stappe inn en frokostbar etter at jeg ikke hadde spist på fem timer. Alle andre forelesere synes det er greit.

 

Spiser lite, halvparten av hva jeg burde, men orker ikke. Ofte har vi ikke akkurat det jeg hadde sett for meg å spise hjemme og da blir det ikke til at jeg klarer noe. Har gått ned to kilo den siste uka. Gjør ingenting om jeg går ned i vekt, men vil helst være sunn og sliter med blodsukkeret.

 

Hjemme har jeg mistet oversikten over ungenes timeplaner og hva som skjer på skolen. Heldigvis tar samboer i et ekstra tak akkurat nå, men slik kan det ikke fortsette. Jeg holder hodet over vannet, men det er kaos sett innenfra og jeg har ingen ord til å forklare til noen at jeg trenger mer hjelp.

 

Jeg har lite overskudd til å sosialisere med ungene. Er som sagt forkjølet med vond hals, så det hjelper ikke akkurat på, men ser med misunnelse på samboer som er fantastisk flink, engasjerer de i samtaler og aktiviteter. Ungene foretrekker han akkurat nå og blir skuffet når det er jeg som henter de på SFO.

 

Samboer er veldig sint fordi ingen støtte på universitetet er i orden ennå, men det hjelper meg jo ikke. Han skal ringe rundt i morgen å finne ut hva som skjer.

 

Jeg vet ikke. Har fri i morgen og må finne ut hva jeg skal gjøre ang. alt sammen, men skjønner ikke i hvilken ende jeg skal begynne. Jeg skal reise til Norge i helga, men akkurat nå virker det som en umulig oppgave. Kommer meg knapt på bussen til skolen.

Hei!

Din historie kunne vært min.

Så lik.

Jeg får imidlertid ingen hjelp på universitetet, strever som deg med å finne frem, men jeg har synsforstyrrelser som er autistisk, men fins ingen hjelp for dette. Jeg hadde trengt litt mer følge i starten til jeg kommer inn i hvilke saler, rom osv... Det året man skal være i, og alltid ulike regler.

Også for meg går det akademiske greit.

Jeg klarer imidlertid dårlig dele meg på studier og barn, når jeg studerer går jeg så opp i det, da tar min mann mye ansvar. Samtidig ser jeg at barna savner meg, jeg er viktig for dem , også fordi jeg kan bidra med konstruktive grep, nødvendige for dem og deres hverdag, skole og utdanning.

Jeg vet ikke om jeg klarer akademisk karriere, jeg tenker gjøre som rådet fra min psykiater er, trappe ned, ta ett fag, ikke fordi jeg akademisk ikke kunne klare flere, men fordi verden er mer strevsom hvis man har autisme med sanse og synsforstyrrelser, og barn, når skal vi hente oss inn?

Jeg tror for de fleste autistiske foreldre med barn at det mest tilrådelige er å studere redusert, jobbe redusert, slik at man både får innlagte hviledager, dager der man har tid for seg selv, får samlet seg til å gjøre den andre viktige oppgaven, være foreldre.

De med autisme jeg kjenner som lykkes i sine akademiske karrierer, har ikke barn.

Vi som har barn, må nok innse at selv om gode evner, krever de mellommenneskelige relasjoner også mye, barna våre krever mye, det å gå rundt ute i en støyete verden krever mer av oss, og de fleste av oss trenger mer alenetid. Da går det ikke opp med timene i døgnet.

For meg er det sorg knyttet til å nå være sykemeldt, men jeg ser at eneste løsning i kombinasjon med barn, er å ta færre fag, for å ha krefter til barna også.

Men håper du får hjelpen som kan gi deg mer tilrettelegging på universitetet også.

Fortell gjerne hva den konkret består i?:-) når du orker.

[Solemnity]

Jeg kan bare svare kort, har ikke så mange ord. Leser alt dere skriver, dog.

 

Jeg har snakket med legen på telefonen, han sier at selv om det er bakteriell infeksjon i halsen, så gir de ikke antibiotika for det lenger. Jeg har ikke feber nå.

[frosken]

Jeg kan bare svare kort, har ikke så mange ord. Leser alt dere skriver, dog.

 

Jeg har snakket med legen på telefonen, han sier at selv om det er bakteriell infeksjon i halsen, så gir de ikke antibiotika for det lenger. Jeg har ikke feber nå.

Ok, men kroppen strever uansett hardt under en infeksjon og du trenger hvile for å komme deg. Du trenger det sannsynligvis mer enn andre.

[FGT]

orienteringssansen kan bli spesielt dårlig under stress, dette kjenner jeg på meg selv.