Fortelle til mamma

[*Edvarda*]

Siden det er slutt med samboeren går mamma over til å bli nærmeste pårørende.

Hun vet jo selvfølgelig at jeg har hatt flere depresjoner, men jeg har ikke fortalt henne at jeg bruker psykmedisiner. Kvier meg for å fortelle det da hun generelt er imot medisiner (selv blodtrykksmedisiner og smertestillende!). Skal lage kriseplan i tilfelle jeg blir deprimert igjen og da må hun involveres. Er redd for at medisinene skal bli et tilbakevendende tema mellom oss hvis jeg forteller det, og at hun hele tiden skal prøve å få meg til å slutte med dem.

Har ikke fortalt om at jeg tidligere har hatt selvmordsplaner heller. Synes ikke hun skal gå og bekymre seg for meg. Usikker på om jeg skal fortelle om dette.

Mamma er den jeg har mest jevnlig kontakt med så hun passer best til å være nærmeste pårørende.

Tips til hva jeg kan gjøre?

[frosken]

Siden det er slutt med samboeren går mamma over til å bli nærmeste pårørende.

Hun vet jo selvfølgelig at jeg har hatt flere depresjoner, men jeg har ikke fortalt henne at jeg bruker psykmedisiner. Kvier meg for å fortelle det da hun generelt er imot medisiner (selv blodtrykksmedisiner og smertestillende!). Skal lage kriseplan i tilfelle jeg blir deprimert igjen og da må hun involveres. Er redd for at medisinene skal bli et tilbakevendende tema mellom oss hvis jeg forteller det, og at hun hele tiden skal prøve å få meg til å slutte med dem.

Har ikke fortalt om at jeg tidligere har hatt selvmordsplaner heller. Synes ikke hun skal gå og bekymre seg for meg. Usikker på om jeg skal fortelle om dette.

Mamma er den jeg har mest jevnlig kontakt med så hun passer best til å være nærmeste pårørende.

Tips til hva jeg kan gjøre?

Få til en felles samtale med din behandler og din mor  hvor dere snakker igjennom det med medisiner. Få behandlers hjelp til å få formidlet til din mor at du trenger hennes støtte, men at det blir feil om hun argumenterer mot den medisinering din behandler eller fastlege har anbefalt.

Endret 15. oktober 2014 av frosken

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan fint oppgi noen som nærmeste pårørende uten at du trenger å innvie dem i sykdommen og behandlingen.

 

Froskens råd er korrekt. Dessverre har jeg dårlig erfaring med slike "mødre" av begge kjønn og alle aldre. Noen lar seg dessverre ikke forstyrre  i sine overbevisninger av fakta, rasjonalitet og fornuft.

[ISW]

Problemet er at foreldre leser ukeblader og andre rare historier, hvor tema gjerne er "Jeg ble frisk da jeg kuttet ut medisinene" osv. Medisiner betraktes som djevelskap og legene er selvfølgelig kjøpt av legemiddelindustrien.

 

Jeg påstår ikke at man ikke skal ha en sunn skepsis, men det gjelder ikke minst den andre veien også.

[AnonymBruker]

Kjenner meg SÅ mye igjen i dette. Min mor har hele mitt liv nektet meg medisiner. Jeg fikk ikke lov engang til å ta fluorskylling i barneskolen da hun var overbevist om at det var farlig som igjen resulterte i gråt og frykt hver gang vi måtte ha det på skolen. Hun har kun tatt meg med til doktoren når det har vært ekstreme tilfeller hvorpå jeg har vært så dårlig at jeg nærmest var døden nær. Selv har jeg angst for medisiner og skulle gått på både det ene og det andre, men i frykt holder jeg meg unna. Jeg synes du skal høre på legen din som sitter med fagkunnskapen og ikke din mor. Sakte men sikkert har jeg begynt på medisiner nå og DET VIRKER noe som jeg burde gjort/innsett for lenge siden. 

Anonymous poster hash: 60230...0b4

[stjernestøv]

Kanskje mødre er imot at vi går på medisiner, at de tror det ikke er trygt? Min mor syns det er flott når jeg klarer meg uten medisiner og at jeg er flink da, så nå er jeg ikke noe flink og ikke er det flott heller.

[*Edvarda*]

Få til en felles samtale med din behandler og din mor  hvor dere snakker igjennom det med medisiner. Få behandlers hjelp til å få formidlet til din mor at du trenger hennes støtte, men at det blir feil om hun argumenterer mot den medisinering din behandler eller fastlege har anbefalt.

Ja, det høres greit ut. Takk for tipset!

[*Edvarda*]

Du kan fint oppgi noen som nærmeste pårørende uten at du trenger å innvie dem i sykdommen og behandlingen.

 

Froskens råd er korrekt. Dessverre har jeg dårlig erfaring med slike "mødre" av begge kjønn og alle aldre. Noen lar seg dessverre ikke forstyrre  i sine overbevisninger av fakta, rasjonalitet og fornuft.

Har bange anelser ja. Mamma har sine prinsipper og skifter sjelden mening om noe.

[*Edvarda*]

Problemet er at foreldre leser ukeblader og andre rare historier, hvor tema gjerne er "Jeg ble frisk da jeg kuttet ut medisinene" osv. Medisiner betraktes som djevelskap og legene er selvfølgelig kjøpt av legemiddelindustrien.

 

Jeg påstår ikke at man ikke skal ha en sunn skepsis, men det gjelder ikke minst den andre veien også.

Yes. Det er akkurat sånn det er. Mamma har stor tro på kosthold, trening, positiv tenking osv. Medisiner er unaturlig og feil. Så de som trenger medisiner har ikke prøvd hardt nok.

[*Edvarda*]

Kjenner meg SÅ mye igjen i dette. Min mor har hele mitt liv nektet meg medisiner. Jeg fikk ikke lov engang til å ta fluorskylling i barneskolen da hun var overbevist om at det var farlig som igjen resulterte i gråt og frykt hver gang vi måtte ha det på skolen. Hun har kun tatt meg med til doktoren når det har vært ekstreme tilfeller hvorpå jeg har vært så dårlig at jeg nærmest var døden nær. Selv har jeg angst for medisiner og skulle gått på både det ene og det andre, men i frykt holder jeg meg unna. Jeg synes du skal høre på legen din som sitter med fagkunnskapen og ikke din mor. Sakte men sikkert har jeg begynt på medisiner nå og DET VIRKER noe som jeg burde gjort/innsett for lenge siden.  Anonymous poster hash: 60230...0b4

Huff da. Aldri for sent å få et bedre liv da heldigvis! Jeg likte ikke tanken på å begynne med meds jeg heller, men nå er jeg glad for at jeg prøvde.

Uansett har jeg bestemt meg for å lytte til behandlerne mine. Så mamma sitt syn kommer ikke til å påvirke meg. Men tror det vil bli et irritasjonsmoment hvis hun stadig skal ta opp at jeg går på medisiner. Litt sårende også kanskje, at hun ikke stoler på min dømmekraft.

[*Edvarda*]

Kanskje mødre er imot at vi går på medisiner, at de tror det ikke er trygt? Min mor syns det er flott når jeg klarer meg uten medisiner og at jeg er flink da, så nå er jeg ikke noe flink og ikke er det flott heller.

Hun må da se at du blir dårlig uten medisiner? Hvis hun ikke gjør det må du vel slutte å bry deg om hva hun mener?

[stjernestøv]

Hun må da se at du blir dårlig uten medisiner? Hvis hun ikke gjør det må du vel slutte å bry deg om hva hun mener?

Tror hun har forstått det nå, håper det.