NHD - trenger råd mht til medikamenter + anb. av spesialist i spiseforstyrrelser & adhd

[Beautiful_Creatures]

Dette er veldig langt, men gir et samlet bilde som jeg tror vil gjøre det lettere å gi råd om hva som kan hjelpe meg. Hvis det er vankelig å få lest hele er de 5-6 siste lengre avsnittene det viktigste:-) Setter veldig stor pris på svar da jeg ikke vet hvor jeg skal søke hjelp!

 

Min historie:

 

- født ekstrem prematur i 23. uke for snart 40 år siden. Lang tid i kuvøse med pustehjelp og en svært kritisk og alvorlig situasjon lenge. 

 

- lenge var det trodd at jeg ikke hadde senskader av dette da jeg var en typisk stille forsiktig, skoleflink jente (men med typiske jente-add symptomer). Dette ble ikke oppdaget da jeg hadde overdreven orden på ting utad (for å kompansere for kaoset inni meg) og var stille og forsiktig. Problemer med det jeg vil kalle lettere sosial angst. Problematisk i skolesammenheng og i sosiale situasjoner. Hyperventilerte bl.a. ved høylesning i timen osv. 

 

- husker mye positivt fra barndommen, men også SVÆRT mye angst, redsel og uro. Unormalt mye redsel til et så lite barn å være. Som om jeg var født engstelig. Separasjonsangst, livredd for ting som andre barn ofte ikke bekymret seg for. 

 

- foreldre som tross at de trodde de gjorde det beste var med på å bygge opp under angsten min. Begge foreldre med alkohol/rusproblemer. Måtte være tidlig voksen og ta en type "meglerrolle" i familien. Bror som slapp unna med "alt", i motsetning til meg. Ordet "omsorgssvikt" har vært nevnt fra tidligere behandlere, uten at jeg egentlig har sagt så altfor mye om situasjon hjemme.

 

-  hadde lange perioder med å leve meg helt inn i en annen verden. Altså, som en slags drømmeverden eller noe jeg forsvant "inn i" for å anagelig ikke forholde meg til virkeligheten. Hadde dette fra så langt tilbake jeg kan huske. 

 

- et tilfelle av overgrep fra en 2 år eldre gutt i 14 års alderen som jeg aldri fortalte noen. Trodde bare det var jeg som var "sær" som ikke ville være med på det han gjorde mot meg (ikke samleie, men fullstendig i mot min vilje).

 

- fra ca 14-15 års alder begynnende problemer med mat. Overspising/trøstespising (kastet ikke opp maten selv om jeg forsøkte dette et par ganger uten "hell"). Brukte mat som "medisin", for å slippe å tenke på en måte. Dette tok endel over for de tidligere periodene med å "forsvinne" inn i min egen verden. Tenkte noen ganger at det kanskje kunne være bulimi jeg hadde, men siden jeg ikke kastet opp slo jeg dette fra meg.

 

- ungdomstid med endel utprøving at forskjellige typer "partydop" noe som endte i alvorlig depresjon rundt 20-22 års alderen (2001). 

 

- gjenntatte alvorlige depresjoner fra 2001-2004. Mange innleggelser og utprøving av medikamenter i den forbindelse. I forbindelse med oppstart av AD hadde jeg en god periode hvor det hjalp mye på sosial angst og depresjon. Jeg følte meg mer "meg selv" sammen med andre slik jeg føler meg sammen med folk jeg kjenner godt, og turte å snakke mer. Er kreativ og "ivrig" til vanlig også. Kan bli litt "intens" og ivrig, snakke mye og avbryte folk etc, noe jeg selv tenker skyldes adhd. Av en eller annen grunn ble dette tolket av daværende behandler som hypomani, og det ble satt diagnose "organisk affektiv lidelse" (senere endret til bipolar 2). Jeg kjente meg aldri helt igjen i dette men regnet med at "de visste best". 

 

- de "hypomane" periodene varte aldri lenge, og var mer som noe som var tilstedet i perioder av dagen og livet mitt ofte uansett. Mer som en kreativ ivrighet, og livslyst. Jeg har alltid hatt problemer med slike ting som å begynne på mange ting samtidig, masse ideer, ikke klare å fullføre en ting av gangen, konsentrasjonsvansker og slikt. Vanskelig for å få med meg informasjon når andre snakker til meg, avbryter ofte når det ikke passer seg osv.

 

- Utprøving av Litium førte kun til lavt stoffskifte som jeg den dag i dag tar levaxin for. Litium ble etterhvert byttet ut med Lamictal. Denne reagerte jeg veldig på, med brenning i huden. Ble trappet opp ektremt sakte slik at jeg tålte den tilslutt, men over tid/år fikk jeg store hudproblemer som "ingen" skjønte hva skyltes. Måtte tilslutt få prednisolon i store doser for dette, samt herpes medisin da de syntes hudreaksjonene minte om dette. Var innlat på hudavdeling uten at noen så sammenhengen med lamictal. Der mente de jeg skulle "snakke meg frisk av hudproblemene", altså at det var psykosomatisk.

 

- tok selv initiativ i 2005 til adhd utredning, da jeg ikke kunne skjønne hvorfor medisinene mine ikke hjalp bedre på kaoset inni meg. Leste tilfeldigvis om adhd og særlig jenter kvinner, og det var som å lese om seg selv. Jeg kjenner meg 150% igjen i så og si alle klassiske symptomer på dette. Grundig utredning ble gjort ved nevropsykologisk senter i Oslo, i tillegg til en separat vurdering av psykiater ved DPS. Begge kom til sammen konklusjon, at jeg hadde diagnosen. 

 

- Ingen medikamenter ble noen gang forsøkt seponert, det ble bare lagt til mer og mer for hvert symptom (bivirkning?) som dukket opp i årene som gikk siden den første depresjonen. Til slutt gikk jeg på en utrolig blanding av lamictal, SSRI, antipsykotika (periodevis), Ritalin, Levaxin, prednisolon, valterex, slankemedisinen reductil (jeg hadde lagt på meg 40-50 kg på kort tid), rivotril, atarax og Imovane/Stilnoct. 

 

- siden 2004 har jeg ikke hatt et eneste tegn på depresjon, hypomani vet jeg ikke den dag i dag om jeg noen gang egentlig hadde, men følte meg etterhvert overmedisinert. Dette medikamentkaoset (slik jeg ser det) endte desverre til slutt i psykose i 2009. Prednisolon, valtrex og reductil var det siste som ble lagt til (av fastlege), og da begynte de psykotiske symptomene. De kom snikende over mange måneder. Det var ikke en psykose preget av depresjon eller mani i forkant, derimot sterkt paranoia, forfølgesestanker, vrangforestillinger i forbindelse med dette og hørsels og synshallucinasjoner. 

 

- etter innleggelsen i forbindelse med psykosen skjønte jeg på en eller annen måte selv at jeg burde seponere endel medikamenter for å se om noe kunne være bivirkninger. Jeg visste ikke lenger selv hva som var "meg" oppi alt dette, hva jeg hadde av diagnoser og hva jeg ikke hadde. Jeg trappet sakte ned alt unntatt Levaxin, og følte meg etterhver som et nytt menneske. Paranoian forsvant, jeg sov ikke hele dagen lenger, hudproblemene ble helt borte, og jeg begynte å få tilbake initiativ og se en framtid. Jeg klarte etterhvert også å gå ned nesten 50 kg i vekt, da medikamentene tydligvis hadde gitt meg ekstrem matlyst, enda det var sagt at de ikke skulle gjøre det. 

 

- fra begynnelsen av 2010 til i høsten 2013 var jeg helt uten medikamenter (utenom levaxin). Bortsett fra psykosen i 2009 hadde jeg da ikke vært psyk siden 2004. Ingen tegn på depresjon, ingen tegn på oppstemthet.  

 

- derimot innså jeg at jeg har, og alltid har hatt fra jeg var liten store søvnproblemer, og at adhd symptomene er sterkt tilstede hele tiden. Jeg gjennomførte et år på fagskole året 2012-2013 og dette slet meg fulllstendig ut. Jeg er varig ung ufør siden 2004 men ville forsøke om jeg kanskje kunne ha en liten jobb ved siden av trygden. Siden eksamen våren 2013 har jeg vært fullstendig utmattet og har ikke kommet meg igjen etterpå. Jeg fikk ekstra tid på eksamen (som jeg brukte fullt ut) og var ærlig med skolen om min adhd diagnose. De la alt til rette for meg, og jeg gjennomførte riktignok med glans, MEN dessverre ikke uten at det tappet meg fullstendig. 

 

- Jeg føler selv at adhd symptomene mine gjør at jeg bruker ektremt mye tid og krefter på ting som andre gjør i normalt tempo. Det krever enormt mye av meg bare å få det daglige livet til å fungere. Jeg er konstant sliten, og forsøker desperat å holde orden og organisere ting, men får det ikke til. Det er kaotisk i hodet mitt hele tiden og det er som om en knapp hele tiden er skrudd "på" uten at jeg klarer selv å skru "av". Jeg har store konsentrasjonsproblemer, klarer ikke følge med i samtaler og har problemer med å organisere mitt voksne liv uten at det blir kaos i hodet. Lett oppfarende og ekstremt stresset pga av dette. Uten hjelp av medikamenter til å sove våkner jeg i tillegg et sted mellom 5-8 ganger i løpet av natten. Slik har det ALLTID vært, ingen av disse tingene gikk over etter medikamentkutt, men jeg var så lei av alt som het psykiatri at jeg ikke villle innse at jeg fortsatt har problemer på noen områder. 

 

- etter en del svært vanskelige livshendelser det siste året begynte jeg i mars-april i år å merke en økende uro/angst. Det som hadde vært mange reelle bekymringer avtok ikke i intensitet inni meg etter det egetlig var blitt bedre. Følte meg konstant redd for at noe nytt skulle skje, aldri ro inni meg, følte meg redd hele tiden. Lett oppfarende og lett for å gråte, MEN ikke trist, lei meg eller deprimert slik jeg selv oppfattet det. Adrenalinresponsen var som skrudd på max hele tiden, og det skulle ingen ting til før jeg fikk høy puls og enorm uro. 

 

- har nå for ca 6 uker siden startet opp med zoloft 50 mg (begynte på 25 og økte etter ca 3 uker) for å se om det kunne hjelpe på dette. Litt tilfeldig at det ble denne. Det har hatt en utrolig god effekt på meg hittil. Merket stor forskjell allerede første uken. Mye roligere inni meg, som om den legger et beskyttende lag over ting slik at jeg rekker å tenke og ikke få panikk når det skjer noe. Det føles i grunnenn som å ha tatt en beroligende uten sløvende bivirkninger, med effekt som er der jevnt over dagen. Jeg merker også at (ubevisste) tanker (som jeg tror er relatert til traumer i barndom) holdes mer på avstand og ikke får "slippe" til. En veldig stor lettelse. Jeg tror jeg har slitt mer med dette enn jeg har skjønt selv. I tillegg sier samboer at jeg nesten umiddelbart fikk mer farge i ansiktet, mindre mørke ringer under øynene, og så rett og slett mindre syk ut i ansiktet. Jeg er overrasket selv over den effekten det har hatt hittill.

 

- Nå har jeg etter å hatt en lang pause fra psykiatrien, kommet til at jeg vil søke hjelp for de tingene jeg fortsatt sliter med. Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, og også vært inne på her har jeg et spiseproblem. Jeg ser at jeg skårer veldig høyt på tester som omhandler Binge eating. Desverre merker jeg ingen forskjell i forhold til dette med zoloft, og jeg er veldig fortvilet da jeg er i ferd med å gå opp i vekt igjen. Perioden og angsten fra siden mars-april har økt dette drastisk igjen. Jeg føler ofte at jeg nesten spiser meg "i hjel", og jeg vet det er en mekanisme jeg har lagt meg til fra tidlig ungdomssår for å ikke "tenke", men jeg vet ikke HVA jeg ikke vil tenke på! Dette var aldri tatt tak i gjennom mine mange år i psykiatrien. Tror det nesten forsvant oppi alt det andre som ble sett på som viktigere der og da. I tillegg sa ikke jeg noe særlig om det da jeg ikke var klar over dette selv. Jeg har perioder hvor jeg spiser ekstremt mye, nesten med en tvangsmessig desperasjon, avbrutt av perioder hvor jeg slanker det jeg har lagt på meg bort igjen. Jeg har gått ned over 30 kg minst 4 ganger de siste 12 årene, og mange ganger mindre utenom dette. Og så legger jeg det på meg igjen i spiseperiodene. Det føles som om matlysten er ustoppelig, som en sultfølelse som aldri tar slutt, og jeg ser selvsagt at det er ektstremt skadelig over tid. Jeg er mildt sagt fortvilet over dette og ønsker hjelp.

 

- så er det adhd problematikken som jeg også er fortvilet over. Jeg vil gjerne forsøke medikamentell behandling igjen for dette, men er svært usikker på hva som vil være best for meg da jeg er redd for å skape et medisinkaos på nytt. Det er husker er at Ritalin tabletter hadde meget god effekt når de virket. Jeg klarte å få ting gjort, kom i gang med ting, og klarte å fokusere på en måte som jeg aldri hadde gjort tidligere. Følte det også mye mindre kaotisk i hodet, nesten så det ble litt merkelig "stille" i hodet, etter alle de årene med kaos. Men, jeg fikk bivirkninger når de gikk ut av kroppen, og virkingen avtok veldig fort på meg slik at jeg måtte ta nye etter bare 2-3 timer. Bivirkningene jeg fikk var at jeg følte meg "tom" og litt deprimert. Det jeg tenker på i ettertid er om dette kan ha vært doseavhengig, eller om det er en vanlig bivirkning? Jeg brukte en forholdsvis høy dose, på 2 tabletter 4 ganger daglig, og det var ikke depot. Kunne jeg hatt en fordel av å forsøke med lavere dosering, nå som jeg ikke tar så mye annet også, eller er det risikabelt når jeg fikk disse bivirkningene? Kunne det ha hatt noe for seg å blande depot og tabletter for å unngå "fallet" i det de går ut av kroppen?

 

- Jeg tenker også om det er noen annen medisin som kunne ha gjort det for meg som Ritalin gjør, uten den bivirkningen som kom når de gikk ut av kroppen. Nå da jeg allerede går på zoloft, hva ville du anbefale meg å gjøre? Jeg tenker f.eks i retning av Wellbutrin, og også i forhold til spiseproblemene mulig Topimax (men er også litt redd for alle bivirknignene den kan ha). Evt om jeg burde ha byttet til Fontex pga overspisingen, eller om Wellbutrin kunne ha gjort noe med den konstante matlysten og samtidig mulig hatt effekt på adhd hos meg? Må legge til at i forhold til søvnproblemene har jeg meget god effekt av innsovningsmedikamenter. Jeg har i samarbeid med faslegen gjort det slik at jeg bytter på stilnoct og Imovane, med en måned på hver. En tbl når jeg legger meg, og 1/2 etter første oppvåkning. Jeg vet dette ikke er helt vanlig praksis, men på meg har dette hatt ekstremt god effekt uten at jeg har måtte øke dosen (har gjort det slik i 1 1/2 år nå). AP og andre type sederende midler for søvn har vært helt uaktuelt for meg, da jeg reagerer veldig på slike, slik at dagen etterpå er fullstendig ødelagt. Med innsovningstablettene fungerer dette meget bra for meg.

 

- Må legge til at min fastlege egentlig ønsker at en spesialist skal se på alt dette før det evt legges til noe mer av medikamenter, noe jeg selv ønsker også. For meg er det viktig nå etter så mange år med prøving og feiling å gå til noen som virkelig vet hva de driver med, som følger opp skikkelig med blodprøver, og kan justere doser litt og litt til man finner noe som kan gi meg bedre livskvalitet, uten at det blir er nytt medikamentkaos. Jeg er villig til å gå privat, og betale for dette, så jeg lurer egentlig på hvem du ville anbefalt i min situasjon? Bor i Oslo/Akershus området. Jeg ønsker en person som har spesiell kompetanse på spiseforstyrrelser og adhd og problemene som ofte følger med dette. Jeg tenkte å legge ved dette jeg har skrevet her for å gi vedkomne litt bakgrunnsinformasjon:-)

 

Beklager at dette ble vedig langt, men jeg tenker at desto mer informasjon du har, desto lettere vil det være for deg å gi råd. 

 

Mvh

 

[Beautiful_Creatures]

Forresten, andre må gjerne også komme med innspill hvis de kjenner til gode spesialister på disse områdene. Setter stor pris på alt av hjelp:-)

[frosken]

Siden du kan betale for det, så vil du sannsynligvis kunne få god hjelp her : www.psykia.no

[Beautiful_Creatures]

Siden du kan betale for det, så vil du sannsynligvis kunne få god hjelp her : www.psykia.no

Tusen takk for svar  Jo, jeg har vært inne på nettsiden der, og det er faktisk en av de stedene jeg har tenkt litt på. Både det og også den som heter Ressursklinikken. Jeg har egentlig ikke særlig god råd (tvert i mot), men kommer isåfall til å spare til dette, for det er så viktig for meg å få riktig hjelp nå. Jeg vil sannsynligvis trenge litt samtaleterapi også, og da blir det fort dyrt, så akkurat det er det godt mulig jeg må ta et annet sted. 

 

Det jeg imidlertid er litt redd for er at det skal legges for mye vekt på tidligere medisinering og gamle journaler. Altså for å være helt ærlig er jeg litt redd for at noen skal forsøke å overtale meg til å forsøke lamictal eller AP på nytt, og slik jeg ser på nettsiden deres bruker de mye lamictal på sine pasienter. 

 

Jeg vil selvfølgelig at behandleren/utrederen skal være ærlig med sine tanker rundt hva som kan være best for meg, samtidig håper jeg å komme til en som tar meg seriøst i forhold til at jeg kan ha vært feilbehandlet på enkelte områder, og er villig til å tenke litt nytt. Samt ta min redsel for vektoppgang, og det som har med en (enda) udiagnostisert men trolig spiseforstyrrelse seriøst. Som du sikkert skjønner av det jeg skriver er jeg litt sårbar i forhold til dette, da jeg har opplevd mye negative ting innen "systemet", og det har tatt meg lang tid å tørre å komme til det skrittet og be om hjelp fra behandlingsapparatet igjen. 

 

Kjenner du forresten til om han Finn Skårderud tar pasienter? Evt om det er andre i området rundt her som kan være gode på spiseforstyrrelser i form av samtaleterapi også. Jeg tenker at skulle det være sånn at det koster litt, men at jeg kan greie meg med f.eks en time eller to i måneden, så vil jeg kunne betale for samtaleterapien også, ihverfall over en liten periode.

 

Jeg tenker ihvertfall at det kan være greit å sende med et slikt brev på forhånd, som forklarer litt situasjonen, historien min og hva jeg ønsker hjelp til. 

 

Igjen, tusen takk for svar!

Endret 21. oktober 2014 av Beautiful_Creatures

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Levaxin står fast uansett. Vi du deretter bygge på det du har nå, eller vil du starte helt på nytt?

 

Jeg tenker at du først må få på plass det som ikke er spiseforstyrrelse. Når dette er på plass kan det være at spiseproblemene har løst seg av seg selv. Hvis ikke kan du søke hjelp for spiseproblemene i andre runde.

[Beautiful_Creatures]

"Levaxin står fast uansett. Vi du deretter bygge på det du har nå, eller vil du starte helt på nytt?

 

Jeg tenker at du først må få på plass det som ikke er spiseforstyrrelse. Når dette er på plass kan det være at spiseproblemene har løst seg av seg selv. Hvis ikke kan du søke hjelp for spiseproblemene i andre runde."

 

 

Ja, Levaxin kan jeg selvsagt ikke gjøre noe med. Ja, synes det høres ut som en god ide å ta tak i en ting av gangen. Jeg ser jo at spiseproblemene har en årsak, og hvis denne på noen måte kan hjelpes slik at det løser seg selv er ingen ting bedre enn det.

 

Jeg er faktisk litt usikker selv inforhold til om jeg vil bygge på det jeg har nå, eller starte på nytt (jeg går ut i fra du mener medikamenter). Det var for meg nesten litt uventet at jeg hadde såpass god respons på zoloft, men jeg er jo helt i startfasen, slik at det er jo alltids mulig å bytte eller gjøre noe om. 

 

Hvis jeg skulle bygge på det jeg har nå hva ville være din anbefaling da? Og i motsatt fall, hvis jeg skulle startet helt på nytt?

 

Er det mulig at en ubehandlet adhd over lang tid kan føre til slike ting som overspising f.eks? Jeg tenker slik at man ofte bytter ut negative mestringsmetoder/handlingsmønstre med noe annet destruktivt hvis man ikke får adekvat behandling for grunnlidelsen. Som i mitt tilfelle hvor jeg gikk fra en "fantasiverden" i barneårene til overspising i tidlig tenår, og videre til rusmidler fram til alt krasjet for meg i tidlig 20 årene. 

 

At jeg ønsket å dempe en uro inni meg som jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre, og så la jeg til meg feil medoder i åresvis.

 

Er jeg inne på noe her kanskje?

Endret 21. oktober 2014 av Beautiful_Creatures

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om du bygger på nåværende medisnering, mener jeg at neste trekk er å prøve Strattera mot ADHD.

 

Startdosen er 25 mg, og måldosen er ca 60 - 80 mg. Effekten kommer ikke så raskt som ved Ritalin, så det gjelder å ha noe tålmodighet. De fleste blir godt hjulpet med Strattera, bivirkningene er oftest mindre enn på Ritalin, og en kan ikke se bort fra en antidepressiv sidevirkning.

 

Skulle du startet på nytt, ville jeg valgt et AD som også har effekt på noradrenalinsystemet. Det er gunstig for ADHD. Efexor og Wellbutrin er da aktuelle valg.

 

Hva som evt blir skrittene etter dette, kan du komme tilbake til dersom det blir aktuelt.

 

Lykke til :-)

 

 

edit kl. 21.42

[Beautiful_Creatures]

Svar kommer onsdag kveld.

Tusen takk:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har svart.

[Beautiful_Creatures]

Om du bygger på nåværende medisnering, mener jeg at neste trekk er å prøve Strattera mot ADHD.

 

Startdosen er 25 mg, og måldosen er ca 80 mg. Effekten kommer ikke så raskt som ved Ritalin, så det gjelder å ha noe tålmodighet. De fleste blir godt hjulpet med Strattera, bivirkningene er oftest mindre enn på Ritalin, og en kan ikke se bort fra en antidepressiv sidevirkning.

 

Skulle du startet på nytt, ville jeg valgt et AD som også har effekt på noradrenalinsystemet. Det er gunstig for ADHD. Efexor og Wellbutrin er da aktuelle valg.

 

Hva som evt blir skrittene etter dette, kan du komme tilbake til dersom det blir aktuelt.

 

Lykke til :-)

 

 

edit kl. 21.42

Tusen takk for svar:-) Jeg så ikke før nå at du faktisk hadde svart tidligere i dag. 

 

Jeg skal tenkte litt på dette og snakke med fastlegen også, men tenker sånn umiddelbart at jeg gjerne vil forsøke Strattera. Slik jeg forstår det er det altså ikke noe problem å ta denne i tillegg til zoloft. 

 

Burde dette være noe min fastlege kunne skrive ut, eller bør jeg likevel bli henvist til spesialt? Det hadde jo vært greit å spare meg både for tid og penger inntil det er helt nødvendig. Jeg føler meg ganske trygg på dette etter å ha fått et så ordentlig svar fra deg. 

 

Tror jeg skal ta med dette å vise legen neste gang jeg skal dit uansett:-) 

 

Ha en fortsatt fin kveld!

[Beautiful_Creatures]

Om du bygger på nåværende medisnering, mener jeg at neste trekk er å prøve Strattera mot ADHD.

 

Startdosen er 25 mg, og måldosen er ca 80 mg. Effekten kommer ikke så raskt som ved Ritalin, så det gjelder å ha noe tålmodighet. De fleste blir godt hjulpet med Strattera, bivirkningene er oftest mindre enn på Ritalin, og en kan ikke se bort fra en antidepressiv sidevirkning.

 

Skulle du startet på nytt, ville jeg valgt et AD som også har effekt på noradrenalinsystemet. Det er gunstig for ADHD. Efexor og Wellbutrin er da aktuelle valg.

 

Hva som evt blir skrittene etter dette, kan du komme tilbake til dersom det blir aktuelt.

 

Lykke til :-)

 

 

edit kl. 21.42

Kom bare på et lite ekstra spørsmål. I tillfelle jeg skulle velge å starte på nytt, dvs med efexor eller Wellbutrin, hvordan vil du anbefale en overgang fra zoloft 50 mg til de to forskjellige? Jeg tror isåfall jeg ville gått for Wellbutrin. Skal diskutere alt dette med fastlegen på fredag.

 

Igjen tusen takk for svar!:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Overlapp i en uke etter at du begynner med 150 mg. Etter to uker øker du til 300 mg.

[Beautiful_Creatures]

Tusen takk igjen for svar:-)