voksen sønn

[AnonymBruker]

min sønn sies å ha noen vansker, men ikke nok til en diagnose.

 

Jeg ringte derfor sykehuset nå og la igjen beskjed om hvor han sitter, da kan psykiateren hente han og hjelpe han frem sa jeg.

 

Nå kan ikke vi som foreldre ta ansvar for han nå som han blir voksen.

 

For to uker siden satt han ca en time på en stol og ventet, han var da irritert når jeg fant han, han henvendte seg ikke til noen, idag ny time, idag viste jeg han helt frem til venterommet, men så vil både han og jeg at han klarer seg selv.

 

Jeg syns psykiateren som rekvirerer prøver bør møte opp og følge han frem, det er ikke så enkelt når han er så stor å ikke finner frem selv.

 

Jeg blir så sliten, for jeg ser for meg at det blir sånn resten av livet mitt at jeg må følge han rundt, det er da jeg syns diagnosene blir bestemt på en merkelig måte.

Han sier til psykiateren at han ikke har noen problemer, og forteller om et sosialt liv, som er en fantasi:-(, men vi opplever han i hverdagen. Min psykiater sier, "jeg diskuterer ikke med en psykotisk om vedkommende vil ha en psykosediagnose, den setter jeg uavhengig av pasientens ønske", men sånn er det ikke på nevrohabilteringen, der må man være mer enig, mener psykiateren.

Anonymous poster hash: 69ae4...3ba