AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2014 Skrevet 27. oktober 2014 Det er vel mer korrekt å snakke om psykopatiske trekk, men jeg håper man skjønner hva ment med psykopat. (for oss som er vokst opp med det, betyr det ingen forskjell) De få jeg leser om på nettet som er er vokst opp med en slik forelder er ganske ødelagte, dvs de har angst, depresjon, psykose, og andre psykiske lidelser. Jeg har lest (det var fokus på problemet med psykopater i VG i helgen) at mange isolerte seg og trakk seg inn i sin egen verden, som barn, det samme gjorde jeg, men i motsetning til alle disse andre, fikk jeg tidlig diagnosen autisme, og kom aldri ut av min egen verden, slik disse andre gjorde. Jeg kom ut av den sent, men da som frisk. Jeg har blitt mishandlet, fått slått hodet i veggen et utellelig ant. ganger, (dette vet ingen) blitt skamklipt, lugget, skreket i ørene mange ganger, men verre enn volden, var frykten, mye bedre når det kulminerte i noe så enkelt som slag. (lugging, dytting og skriking var verre, for man vet ikke hvor man faller) Å bli slått var slutten på terror for min del, jeg brydde meg ikke. (men jeg liker ingen høye lyder i ørene, heller ikke i dag) Jeg kunne tenke meg å komme i kontakt med andre ofre for psykopater, bare fordi jeg trenger det, men jeg orker ikke treffe noen som vil snakke om fortiden, jeg vil gjerne bare treffe noen andre feks gå på kino, men fins det mennesker som er slik at de forholder seg mer uanfektet av det. Det er kun at jeg vil vite hvordan de klarer seg, men jeg tåler ikke særlig godt, tårer, snørr, for mange ord etc...( og egentlig takler jeg følelser relativt dårlig) Av og til lurer jeg på om jeg er blitt autist som følge av vold, ? Men det kan jo ingen svare på, det er jo ingen som heller vet hvor omfattende volden var, jeg mener det verste er seksuelle overgrep, og det er jo et mye større problem, det er psykopater som driver med det og, pedofile psykopater. Heldigvis ble jeg ikke utsatt for den typen sadistiske psykopater, kun den vanlige varianten av psykopater. Vold var IKKE noe problem, problemet var frykten, den daglige terroren, ustabiliteten i humør, manipulasjon, anklager og "passiv aggresjon" dvs sinne man ikke kan vite når slår inn osv..(og selvsagt da barnevernet kom inn og ble "venn" med min mor psykopaten:-(, da ble det virkelig ille) Konklusjon: fins det organisasjoner for ofre av psykopater? Anonymous poster hash: 2e662...d1d 0 Siter
IsabellaMaria Skrevet 27. oktober 2014 Skrevet 27. oktober 2014 Du skriver at du har autisme, regner med at du mener Asperger? Jeg har asperger og har vokst opp med en mor med personlighetsforstyrrelse. Så jeg tror jeg forstår en del av hva du har vært gjennom. Spesielt det med bruk av skyldsfølelse, manipulering, sinne utbruddene, stygge kallenavnene, aldri vite hva slags humør man kom hjem til etter at skoledagen var over, ect. Det finnes organisasjoner for pårørende til narkomane, alkoholikere, spillegalskape, de med kreft, men så vidt jeg vet finnes det ingen organisasjon for de av oss som har blitt utsatt for psykisk misbruk. Det er synd for behover er der. Send meg gjerne en PM. Alt du skriver blir i så fall mellom oss too. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.