Lurer på deres tanker rundt dette..

[AnonymBruker]

Det skrives noen innlegg om fosterbarn her..Jeg vil også høre litt med dere hva dere synes om dette.  Jeg er utflyttet, men mine foreldre har to fosterbarn. To jenter. Hun yngste er 12. Hun har de hatt ganske mange utfordringer med. Hun har hatt/har et aggresjons problem. Tidligere hylte hun, sparket slo osv. hvis hun ikke fikk viljen sin. Et enormt spetakkel. 

 

Nå har dette roet seg, men jeg synes at hun slipper unna med alt for mye. Men jeg ser også at det er vanskelig å balansere det. Som mine foreldre sier så må de "velge kampene" med hun. Og noen ganger blir hun dullet med og det blir godtatt dårlig oppførsel for at det ikke skal bli leven.

 

Her en dag satt hun i stuen med mobilen. Min mor ga henne gjentatte beskjeder om å begynne på leksene og legge bort mobilen. Jenta overså beskjedene og svarte frekt tilbake. Da sa min mor at hun fikk fem minutter på seg til å begynne eller så kom hun til å ta mobilen fra hun for den dagen. Da gikk jenta bort til moren min og slo til hun i hodet. Hun hylte, tok tak i en annen telefon og løp ut og ringte fosterfar som var på jobb for å søke trøst hos han.

 

Hvordan takle dette her? Skal jenta vinne slike kamper slik at det ikke blir hysteri? Noe av grunnen til at hun er bedre er at hun "slipper unna". Men er der rett? Hvordan balansere det? Hva synes dere?

 

Hun er også veldig forlangende, krever både det ene og det andre. Her en dag så hun en reklame på tv for hunter støvler. Da sa hun at nå MÅTTE hun få nye, fordi hun orket ikke å gå med de gamle lenger. Hun fikk hunter støvler til jul i fjor. Jeg har hatt mine i 4 år...Er det typisk fosterbarn å være slik forlangende? 

 

Bare lurer på andres tanker her. :-)

 

 

Anonymous poster hash: 309d4...09a

[Mrs D]

Er det typisk fosterbarn å være slik forlangende? 

 

Bare lurer på andres tanker her. :-)

 

Anonymous poster hash: 309d4...09a

Fosterbarn er akkurat som alle andre. Forskjellige.

[adhemar]

 

Det skrives noen innlegg om fosterbarn her..Jeg vil også høre litt med dere hva dere synes om dette.  Jeg er utflyttet, men mine foreldre har to fosterbarn. To jenter. Hun yngste er 12. Hun har de hatt ganske mange utfordringer med. Hun har hatt/har et aggresjons problem. Tidligere hylte hun, sparket slo osv. hvis hun ikke fikk viljen sin. Et enormt spetakkel. 

 

Nå har dette roet seg, men jeg synes at hun slipper unna med alt for mye. Men jeg ser også at det er vanskelig å balansere det. Som mine foreldre sier så må de "velge kampene" med hun. Og noen ganger blir hun dullet med og det blir godtatt dårlig oppførsel for at det ikke skal bli leven.

 

Her en dag satt hun i stuen med mobilen. Min mor ga henne gjentatte beskjeder om å begynne på leksene og legge bort mobilen. Jenta overså beskjedene og svarte frekt tilbake. Da sa min mor at hun fikk fem minutter på seg til å begynne eller så kom hun til å ta mobilen fra hun for den dagen. Da gikk jenta bort til moren min og slo til hun i hodet. Hun hylte, tok tak i en annen telefon og løp ut og ringte fosterfar som var på jobb for å søke trøst hos han.

 

Hvordan takle dette her? Skal jenta vinne slike kamper slik at det ikke blir hysteri? Noe av grunnen til at hun er bedre er at hun "slipper unna". Men er der rett? Hvordan balansere det? Hva synes dere?

 

Hun er også veldig forlangende, krever både det ene og det andre. Her en dag så hun en reklame på tv for hunter støvler. Da sa hun at nå MÅTTE hun få nye, fordi hun orket ikke å gå med de gamle lenger. Hun fikk hunter støvler til jul i fjor. Jeg har hatt mine i 4 år...Er det typisk fosterbarn å være slik forlangende? 

 

Bare lurer på andres tanker her. :-)

 

 

Anonymous poster hash: 309d4...09a

 

 

 Er jo en grunn til at hun er forsterbarn da, så kan jo være belastet med noe du ikke er.

 

Ok, hva jeg tenker: adferdsissues, ett av to:

 

Foresatte må kurses i håndtering av trassige og usammarbeidsvillige barn, fext PMTO

 

eller

 

barnet har en psykisk sykdom (asberger, adhd eller annet) som bør utredes og evt medisineres.

 

Vold kan aldri forsvares, og må pelles av henne umiddelbart. Spørsmålet er 'hvordan' komme dit. Er hun diagnosebarn, vil ikke konsekvens, straff, trusler og fravær av goder hjelpe stort i oppdragelsen, men om hun ikke er diagnosebarn må foreldrene dine lære konsekventer metoder om fravær av privilgerier (samt belønning) for å oppmuntre til sammarbeid og god oppførsel.

[Madelenemie]

 

Det skrives noen innlegg om fosterbarn her..Jeg vil også høre litt med dere hva dere synes om dette.  Jeg er utflyttet, men mine foreldre har to fosterbarn. To jenter. Hun yngste er 12. Hun har de hatt ganske mange utfordringer med. Hun har hatt/har et aggresjons problem. Tidligere hylte hun, sparket slo osv. hvis hun ikke fikk viljen sin. Et enormt spetakkel. 

 

Nå har dette roet seg, men jeg synes at hun slipper unna med alt for mye. Men jeg ser også at det er vanskelig å balansere det. Som mine foreldre sier så må de "velge kampene" med hun. Og noen ganger blir hun dullet med og det blir godtatt dårlig oppførsel for at det ikke skal bli leven.

 

Her en dag satt hun i stuen med mobilen. Min mor ga henne gjentatte beskjeder om å begynne på leksene og legge bort mobilen. Jenta overså beskjedene og svarte frekt tilbake. Da sa min mor at hun fikk fem minutter på seg til å begynne eller så kom hun til å ta mobilen fra hun for den dagen. Da gikk jenta bort til moren min og slo til hun i hodet. Hun hylte, tok tak i en annen telefon og løp ut og ringte fosterfar som var på jobb for å søke trøst hos han.

 

Hvordan takle dette her? Skal jenta vinne slike kamper slik at det ikke blir hysteri? Noe av grunnen til at hun er bedre er at hun "slipper unna". Men er der rett? Hvordan balansere det? Hva synes dere?

 

Hun er også veldig forlangende, krever både det ene og det andre. Her en dag så hun en reklame på tv for hunter støvler. Da sa hun at nå MÅTTE hun få nye, fordi hun orket ikke å gå med de gamle lenger. Hun fikk hunter støvler til jul i fjor. Jeg har hatt mine i 4 år...Er det typisk fosterbarn å være slik forlangende? 

 

Bare lurer på andres tanker her. :-)

 

 

Anonymous poster hash: 309d4...09a

 

Hei!

 

Nei det er ikke vanlig.

 

Vårt fosterbarn (ordet liker jeg ikke) har vært som et hvert annet barn, man blir glad i.

 

Ikke mer eller mindre. Vi er fortsatt nære, selv om flyttet.

 

Men litt annerledes var det, ikke så forlangende som våre egne barn, noe jeg tror gjelder for de fleste barn som ikke bor hos sine egne. Men nå var vårt barn friskt, det virker som kanskje noe sykdomsaktig som bør utredes når et barn gjør slikt som å slå. Det syns jeg i så fall burde være en forklaring, søk hjelp og bistand, for sånn oppførsel er ikke normalt.