Er det medisinene som har ødelagt meg?

[Gjest]

Jeg begynte på grunn av en depresjon som hadde en årsak.  Jeg var veldig skeptisk når jeg begynte, men følte ikke jeg hadde noe valg hvis jeg skulle ha mulighet til å fungere på jobb. Og det skulle jo bare være for en periode.

 

Senere har jeg prøvd det meste av medisiner, og jeg har aldri blitt den samme som jeg engang var. Jeg fikk en god start når jeg begynte på lithium. Men det var for godt til å vare. Jeg savner roen i kroppen. Jeg savner å nyte musikken som jeg gjorde før.  Jeg savner å slappe av med et håndarbeid.  Jeg er trett av uroen, alle svingningene.  Jeg vil være den jeg engang var.  

 

Det hadde kanskje vært bedre om jeg ble sykemeldt istedenfor å begynne med medisiner for å klare å gå på jobb, når jeg ble syk i starten.  Jeg hadde kanskje vært friskere i dag da.  Hvorfor var jobben så viktig for meg at jeg startet med denne medisineringen, jeg som nesten ikke hadde tatt en tablett i hele mitt liv. Jeg var vel nesten medisinmotstander. Måtte jo tåle litt.  Og nå føler jeg meg som en kjemisk fabrikk.  Men jeg kunne ikke gå på jobb og gråte når jeg jobbet med kunder. 

 

Jeg måtte ta en sobril igjen på jobb i dag hvis jeg skulle klare å konsentrere meg om jobben.  Tok en i går kveld.  Så da var jeg på grensen til å kjøre bil.  Jeg ble fortvilet. Sobrilbruken har jeg tatt opp igjen nå. Var lenge på et minimum. Hvordan skal det ende. 

 

Livet var vel heller ikke en dans på roser før heller.  Men jeg kan ikke huske at det stadig var en indre kamp heller.

Endret 29. oktober 2014 av eller

[Madelenemie]

Jeg begynte på grunn av en depresjon som hadde en årsak.  Jeg var veldig skeptisk når jeg begynte, men følte ikke jeg hadde noe valg hvis jeg skulle ha mulighet til å fungere på jobb. Og det skulle jo bare være for en periode.

 

Senere har jeg prøvd det meste av medisiner, og jeg har aldri blitt den samme som jeg engang var. Jeg fikk en god start når jeg begynte på lithium. Men det var for godt til å vare. Jeg savner roen i kroppen. Jeg savner å nyte musikken som jeg gjorde før.  Jeg savner å slappe av med et håndarbeid.  Jeg er trett av uroen, alle svingningene.  Jeg vil være den jeg engang var.  

 

Det hadde kanskje vært bedre om jeg ble sykemeldt istedenfor å begynne med medisiner for å klare å gå på jobb, når jeg ble syk i starten.  Jeg hadde kanskje vært friskere i dag da.  Hvorfor var jobben så viktig for meg at jeg startet med denne medisineringen, jeg som nesten ikke hadde tatt en tablett i hele mitt liv. Jeg var vel nesten medisinmotstander. Måtte jo tåle litt.  Og nå føler jeg meg som en kjemisk fabrikk.  Men jeg kunne ikke gå på jobb og gråte når jeg jobbet med kunder. 

 

Jeg måtte ta en sobril igjen på jobb i dag hvis jeg skulle klare å konsentrere meg om jobben.  Tok en i går kveld.  Så da var jeg på grensen til å kjøre bil.  Jeg ble fortvilet. Sobrilbruken har jeg tatt opp igjen nå. Var lenge på et minimum. Hvordan skal det ende. 

 

Livet var vel heller ikke en dans på roser før heller.  Men jeg kan ikke huske at det stadig var en indre kamp heller.

Hei!

 

Jeg tror du stiller viktige spørsmål.

 

Jeg tror langt mer må tåles, og langt mindre enn man skulle ønske kan medisineres.

 

medisinene tror jeg for mange blir nye utfordringer, nye vanskeligheter.

(det leser man jo om daglig her inne)

 

I vertfall så lenge psykiatrien ikke er mer presis vitenskap enn den er.

 

Jeg tror du stiller viktige spørsmål, og videre:

 

Bør vi fungere godt på jobb?

 

Eller bør vi fungere godt hjemme?

 

For meg er svaret lett, men avgjørelsen tung å ta.

[missmas]

Medisinene ødelegger deg ikke. Det er nok heller lidelsen

[startet av]

På engelsk har de et ord for dette; rumination: http://en.wikipedia.org/wiki/Rumination_(psychology)

"Rumination is the compulsively focused attention on the symptoms of one's distress, and on its possible causes and consequences, as opposed to its solutions. Rumination is similar to worry except rumination focuses on bad feelings and experiences from the past, whereas worry is concerned with potential bad events in the future. Both rumination and worry are associated with anxiety and other negative emotional states."

Alt har et navn, finner jeg mer og mer ut av.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alle er friske til de blir syke. Så får de fleste medisiner som gjør dem mindre syke enn de ville vært uten medisiner.

 

Tenk deg en pasient som er frisk til han får astma som tredveåring. Så må han bruke inhalator. Førti år gammel bruker han fortsatt inhalator og lengter tilbake til den tiden før han ble syk. Er det medisinene som har ødelagt pusten hans?

[Gjest]

Alle er friske til de blir syke. Så får de fleste medisiner som gjør dem mindre syke enn de ville vært uten medisiner.

 

Tenk deg en pasient som er frisk til han får astma som tredveåring. Så må han bruke inhalator. Førti år gammel bruker han fortsatt inhalator og lengter tilbake til den tiden før han ble syk. Er det medisinene som har ødelagt pusten hans?

Men det var ytre årsaker til depresjonen.  Jeg skulle slutte etterpå.  Mener eller tror du at depresjon på grunn av ytre årsaker har utløst BP?

[Gjest]

Dette er bare noen tanker fra meg, og det trenger ikke å være slik for deg.

Kan det være at du ikke får ro inni deg og klarer å slappe av med musikk og håndarbeid osv fordi du tenker for mye på ditt indre og på medisiner? Du har jo vært veldig opptatt av dette i flere år nå.

[Madelenemie]

Alle er friske til de blir syke. Så får de fleste medisiner som gjør dem mindre syke enn de ville vært uten medisiner.

 

Tenk deg en pasient som er frisk til han får astma som tredveåring. Så må han bruke inhalator. Førti år gammel bruker han fortsatt inhalator og lengter tilbake til den tiden før han ble syk. Er det medisinene som har ødelagt pusten hans?

 

 

Feil mange er født syke!

[AnonymBruker]

Men det var ytre årsaker til depresjonen.  Jeg skulle slutte etterpå.  Mener eller tror du at depresjon på grunn av ytre årsaker har utløst BP?

Det har det nok ikke.

 

men jeg tror bp og eupf kan utløses av miljømessig stress  og godt medisineres,

 

 

Anonymous poster hash: c435b...8f1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er svært vanlig at BP utløses av stress.

[ISW]

Det er svært vanlig at BP utløses av stress.

Hva er egentlig bipolar, rent fysisk? Er det ubalanse i forholdet mellom glutamat og GABA?

I såfall er det litt interessant at organiske skader viser seg etter miljømessige hendelser. Men hjernen vår er vel og blir et mysterium :-)

[Gjest]

Dette er bare noen tanker fra meg, og det trenger ikke å være slik for deg.

Kan det være at du ikke får ro inni deg og klarer å slappe av med musikk og håndarbeid osv fordi du tenker for mye på ditt indre og på medisiner? Du har jo vært veldig opptatt av dette i flere år nå.

Nei, det tror jeg ikke.  Men likevel kan det nok hende at jeg kommer i en dårlig spiral når jeg ikke er bra, der det ene forverrer det andre.

 

Når jeg får den ustabiliteten og uroen så er det vanskelig å la være å ikke være opptatt av det.

[Gjest]

Det er svært vanlig at BP utløses av stress.

Ok. Takk for svar.  Det betyr endel i forhold til usikkerheten jeg innimellom får angående diagnosen.

 

Jeg vet jeg må innse at dette er en del av livet mitt, men jeg klarer ikke å akseptere det når jeg ikke er bra. Det hjalp med fluanxolen nå, men uroen blir jeg ikke så lett kvitt.

Endret 29. oktober 2014 av eller

[skrevet]

Hva er egentlig bipolar, rent fysisk? Er det ubalanse i forholdet mellom glutamat og GABA?

Tror nok ikke NHD har svaret på det, du. Selv om han nok kan veldig mye om medisiner.

I hate to break it to you.

(Sorry, klarte bare ikke dy meg.)

[Gjest]

Nei, det tror jeg ikke.  Men likevel kan det nok hende at jeg kommer i en dårlig spiral når jeg ikke er bra, der det ene forverrer det andre.

 

Når jeg får den ustabiliteten og uroen så er det vanskelig å la være å ikke være opptatt av det.

Jeg synes du har god innsikt.

Er også veldig glad for at du har fått svar på dette av nhd

[Gondor]

Nei, det tror jeg ikke.  Men likevel kan det nok hende at jeg kommer i en dårlig spiral når jeg ikke er bra, der det ene forverrer det andre.

 

Når jeg får den ustabiliteten og uroen så er det vanskelig å la være å ikke være opptatt av det.

 

Jeg kjenner igjen den der. Når jeg har det dårlig blir jeg ekstremt introvert og opptatt av egne tanker og følelser. Det tror jeg alle blir, som har det dårlig over tid og ikke klarer å dra seg opp med viljestyrke.

 

Jeg kaller det negativ egotripp. Man blir fanget i sitt eget mareritt. Desto større blir gleden når man endelig kommer ut av det.

[Gjest]

Jeg kjenner igjen den der. Når jeg har det dårlig blir jeg ekstremt introvert og opptatt av egne tanker og følelser. Det tror jeg alle blir, som har det dårlig over tid og ikke klarer å dra seg opp med viljestyrke.

 

Jeg kaller det negativ egotripp. Man blir fanget i sitt eget mareritt. Desto større blir gleden når man endelig kommer ut av det.

Jeg har hatt god viljestyrke i mange ting, men denne hengemyra sliter jeg med å komme opp av.

Prøvde ikke du også å seponere noen medisiner?

[frosken]

Jeg har hatt god viljestyrke i mange ting, men denne hengemyra sliter jeg med å komme opp av.

Prøvde ikke du også å seponere noen medisiner?

Du er dog stort sett god på å ta konstruktive valg og å holde fast ved dem. Har du fått noen respons fra psykiateren?

[Gjest]

Du er dog stort sett god på å ta konstruktive valg og å holde fast ved dem. Har du fått noen respons fra psykiateren?

Jeg hadde bare et par spørsmål angående medisineringen jeg ønsket svar på nå, og det har jeg fått.  Skal fortsette med fluanxol til jeg har time.  Resten tar vi opp når jeg har time.  Men det er greit at jeg sendte alt nå, for ellers hadde jeg nok ikke fått alt det andre frem når jeg kommer. Håper ihvertfall jeg kan få litt nytte av det.