Så lei meg pga venninne

[cappella33]

Jeg har hatt ei venninne i ca 2 år, vi har angst begge to og har støttet hverandre og slikt.

Vi har hatt god kontakt og snakket sammen ofte noen ganger i uken, og møttes.

I sommer fikk hun seg type, og det er kjekt for hun.

Nå skal typen være hos hun i 3 uker og hun gidder ikke ringe meg. Jeg har ringt hun et par ganger og snakket en liten stund med hensyn til typen. Men hun har ikke kontaktet meg.

Dette sårer og skuffer meg, og merker dette påvirker min psykiske helse.

Jeg kan ikke forstå at det er så vanskelig å sende en mld eller ta en liten tlf til meg.

Jeg hadde type da vi ble kjent, men jeg ringte hun selv om han var med meg. Vi snakket om at ingen mann skal komme i mellom oss. Men nå er det vist skjedd.

 

Jeg føler at kontakten aldri vil bli den samme igjen dessverre. 

Kanskje jeg er ekstra følsom, kanskje jeg overreagerer og er urimelig. Jeg vet ikke.

Vet bare at det gjør vondt, jeg har ikke mange i livet mitt og det vet hun. 

Men jeg må bare akseptere at slik er det.

Er det noen som har opplevd det samme?

[stiften]

Jeg forstår din skuffelse. Men selv gode venninner "eier" ikke hverandre, og gjør hva de vi uavhengig av hverandre.

 

Hun er kanskje veldig forelsket og mest opptatt av han nå? Typisk "brøler" som særlig unge damer gjør- at de glemmer venninner ved forelskelse. Men lite du kan gjøre med det uansett. Du kan sende en hyggelig mld av og til. Ikke anklagende- ikke masende- og absolutt ikke hvor du forteller hvor skuffet du er osv. Negative mld vil gjøre ting vondt verre.

 

Din psykiske helse er ditt ansvar, og ikke noe du kan laste din venninne med. Kan du snakke med legen din- bare for å snakke med noen?  

 

Kan du melde deg på et eller annet kurs? Eller turlag? Eller dansekurs? Sistnevnte krever lite snakking- alle er mest opptatt av å lære danse. Men på sikt kan man bli kjent

Endret 10. desember 2014 av stiften

[Lillemus]

Hvis jeg forstår deg riktig så bor denne mannen såpass langt unna at de ikke sees så ofte? Da er det ikke det minste rart at hun er helt oppslukt i ham i disse tre ukene når han er hos henne. Jeg synes du overdriver nå, du er ikke sentrum i hennes liv vet du. Sånn er det bare og det gjelder de fleste av oss.

 

Finn på noe annet å gjøre, send henne noen koselige meldinger av og til så skal du se at hun kommer på banen igjen når han har dratt.

[Trine]

Jeg har nesten ikke kontakt lenger med min beste venn. Enten så sliter han med noe han ikke vil plage meg med ellerså sliter jeg med noe jeg ikke vil plage han med. Men jeg vet at dersom det virkelig gjelder så er han der for meg og han vet at jeg er der for han. Og noen  ganger er man fryktelig opptatt med sitt. 3 uker er jo ingenting. La henne ha denne tiden med kjæresten sin. Det er helt normalt at hun ønsker det. Det er bare du som taper på å ikke gi henne denne tiden.

[cappella33]

jeg blir bare lei meg for hun er den eneste venninnen jeg faktisk har.

Men som sagt jeg er sikkert urimelig og urettferdig.

jeg unner hun kjæreste og alt godt. 

bare er lei meg for at hun ikke tar kontakt eller sender en mld. Men skjønner at jeg er stor forlangende.

[cappella33]

Jeg forstår din skuffelse. Men selv gode venninner "eier" ikke hverandre, og gjør hva de vi uavhengig av hverandre.

 

Hun er kanskje veldig forelsket og mest opptatt av han nå? Typisk "brøler" som særlig unge damer gjør- at de glemmer venninner ved forelskelse. Men lite du kan gjøre med det uansett. Du kan sende en hyggelig mld av og til. Ikke anklagende- ikke masende- og absolutt ikke hvor du forteller hvor skuffet du er osv. Negative mld vil gjøre ting vondt verre.

 

Din psykiske helse er ditt ansvar, og ikke noe du kan laste din venninne med. Kan du snakke med legen din- bare for å snakke med noen?  

 

Kan du melde deg på et eller annet kurs? Eller turlag? Eller dansekurs? Sistnevnte krever lite snakking- alle er mest opptatt av å lære danse. Men på sikt kan man bli kjent

Jeg er 35 og hun er 40. så vi er ikke så veldig unge hehe

[påskelilje]

Jeg forstår jo at du synes dette er kjedelig, hvis det er slik at dere har hyppig kontakt. Men samtidig - det er du selv som er ansvarlig for at hverdagen din fylles med meningsfulle ting, ikke din venninne. At hun nå i tre uker er opptatt med kjæresten, er helt forståelig, og du må da kunne klare deg uten venninna di i tre uker? Tre uker er jo ikke lenge.

 

Kom deg ut på tur, gå på en julekonsert, ta kontakt med andre som du ikke har truffet på en stund, gå på biblioteket og finn noe gode bøker, send venninna di et par meldinger (men ikke mas - dvs absolutt ikke daglig, heller en melding eller to i uka). Hun vil trolig finne på noe med deg igjen etter at kjæresten er reist - men ikke vær såret og anklagende, da er det ikke noe hyggelig å være sammen med deg ;-)

[Trine]

Svarer hun ikke på meldinger? Det er jo litt dårlig gjort i såfall. Men om hun er den eneste venninnen du har så er det vel verdt å prøve å beholde henne som venninne. Du kan jo ta det opp med henne en gang dere er sammen, ikke på melding. La henne forklare seg. Kan godt være at hun ikke tenker over at du blir såret. Men la henne ha denne tiden med kjæresten sin.

[AnonymBruker]

Det er bl.a. derfor du må ha flere venner! Hvis du har issues med å bli forlatt, så må du være ekstra nøye på å stå på egne bein også, og ha forhold til andre som ikke blir for altoppslukende, men flere du kan variere mellom. Og vite at ting går i perioder, selv om man vil at alt skal være som det er, og trøste deg selv!

 

Ingen kan ha kun en person å forholde seg til. Det blir for mye press på den personen, og da kommer han eller hun ihvertfall til å trekke seg unna når det kommer en kjæreste inn i bildet. Dessuten er det ikke så lystbetont med venner man vet blir sure og lei seg hvis man ikke er der på pletten med en gang. Det er bedre med romslige venner som man føler er en "egen person", som har andre venner også. Mye sunnere også, og litt av målet ditt er vel å få et høyere funksjonsnivå og utvikle mer bærekraftige levemåter? 

 

For noen år siden stod det noe her inne på forumet, som festet seg hos meg, om at man skulle forholde seg til andre som om man surfet på forskjellige bølger. Sammenlign det med å klamre seg til en livbøye. 

Anonymous poster hash: e9ee7...bc0

[cappella33]

Jeg har ikke så lett for å få venner, og spesielt ikke så lett for å få venninner.

Men hun ringte meg i går så det går bedre da. 
Er ikke sur på hun. Har tenkt litt og funnet ut at jeg har nok overreagert litt. 

Har jo litt andre venner og men ikke så gode som det hun er.

Hun har ikke så mange hun kan snakke med så åpent som med meg har hun sagt.

Har tenkt på det dere har skrevet til meg her og jeg er jo egentlig enig. Men er fint å respons syns jeg.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så lett for å få venner, og spesielt ikke så lett for å få venninner.

Men hun ringte meg i går så det går bedre da. 

Er ikke sur på hun. Har tenkt litt og funnet ut at jeg har nok overreagert litt. 

Har jo litt andre venner og men ikke så gode som det hun er.

Hun har ikke så mange hun kan snakke med så åpent som med meg har hun sagt.

Har tenkt på det dere har skrevet til meg her og jeg er jo egentlig enig. Men er fint å respons syns jeg.

 

Men det er jo da du må øve... Venner kommer ikke av seg selv... Tenk så mye andre mennesker kan berike livet ditt, når hun beriker livet ditt så mye som hun gjør! 

Anonymous poster hash: e9ee7...bc0