Svik?

[AnonymBruker]

Lurer på om jeg svikter barna mine mer enn jeg er i stand til å fatte. Dette smerter .de er litt hysteriske om kvelden .. Vil ikke sove alene . Min mellomste datter ser skygget og hører lyder . Barnas far trygghet dem men det hjelper ikke , de vil ligge hos meg.Det verste er at jeg kjenner meg invadert sv den når de hadde fortjent min trygghet , nærhet og mentale tilstedeværelse . Til å revne av - helt ærlig

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[Caylee]

Lurer på om jeg svikter barna mine mer enn jeg er i stand til å fatte. Dette smerter .de er litt hysteriske om kvelden .. Vil ikke sove alene . Min mellomste datter ser skygget og hører lyder . Barnas far trygghet dem men det hjelper ikke , de vil ligge hos meg.Det verste er at jeg kjenner meg invadert sv den når de hadde fortjent min trygghet , nærhet og mentale tilstedeværelse . Til å revne av - helt ærlig

Anonymous poster hash: 95605...6ea

Svik? langt ifra. Du virker som en god, omsorgsfull mor Du bryr deg veldig mye om barna dine, det er kjempe bra. Kanskje du burde sette av en tid til å prate med barna så dere kan finne ut hva dere kan gjøre med situasjonen? Spørre de hva de kan føle vil hjelpe? eventuelt be om hjelp fra noen profesjonelle som kan hjelpe hvis dere blir enige om det?

[AnonymBruker]

Svik? langt ifra. Du virker som en god, omsorgsfull mor Du bryr deg veldig mye om barna dine, det er kjempe bra. Kanskje du burde sette av en tid til å prate med barna så dere kan finne ut hva dere kan gjøre med situasjonen? Spørre de hva de kan føle vil hjelpe? eventuelt be om hjelp fra noen profesjonelle som kan hjelpe hvis dere blir enige om det?

takk for trøst. Alt blir så tydelig og vondt om natten.

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[Gjest Gargamel]

Lurer på om jeg svikter barna mine mer enn jeg er i stand til å fatte. Dette smerter .de er litt hysteriske om kvelden .. Vil ikke sove alene . Min mellomste datter ser skygget og hører lyder . Barnas far trygghet dem men det hjelper ikke , de vil ligge hos meg.Det verste er at jeg kjenner meg invadert sv den når de hadde fortjent min trygghet , nærhet og mentale tilstedeværelse . Til å revne av - helt ærlig

Anonymous poster hash: 95605...6ea

Du må ta vare på deg selv om du vil ta vare på andre.

[frosken]

Lurer på om jeg svikter barna mine mer enn jeg er i stand til å fatte. Dette smerter .de er litt hysteriske om kvelden .. Vil ikke sove alene . Min mellomste datter ser skygget og hører lyder . Barnas far trygghet dem men det hjelper ikke , de vil ligge hos meg.Det verste er at jeg kjenner meg invadert sv den når de hadde fortjent min trygghet , nærhet og mentale tilstedeværelse . Til å revne av - helt ærlig

Anonymous poster hash: 95605...6ea

 

Nå som du aktivt følger opp behandling, så tenker jeg at du vel gjør som best du kan i forhold til å få det bedre. Men at din utrygghet og fortvilelse også påvirker dine barn, tror jeg er ganske sikkert at det gjør dessverre. Dine barn trenger at du får det bedre, og kanskje kan det være noe som motiverer deg til å være mest mulig åpen når du snakker med din psykolog.

[stjernestøv]

Lurer på om jeg svikter barna mine mer enn jeg er i stand til å fatte. Dette smerter .de er litt hysteriske om kvelden .. Vil ikke sove alene . Min mellomste datter ser skygget og hører lyder . Barnas far trygghet dem men det hjelper ikke , de vil ligge hos meg.Det verste er at jeg kjenner meg invadert sv den når de hadde fortjent min trygghet , nærhet og mentale tilstedeværelse . Til å revne av - helt ærlig

Anonymous poster hash: 95605...6ea

Det er vanskelig å være syk når man har barn, man ønsker å gi mer enn man makter. Det er godt du går til psykolog og få hjelp.

[AnonymBruker]

Nå som du aktivt følger opp behandling, så tenker jeg at du vel gjør som best du kan i forhold til å få det bedre. Men at din utrygghet og fortvilelse også påvirker dine barn, tror jeg er ganske sikkert at det gjør dessverre. Dine barn trenger at du får det bedre, og kanskje kan det være noe som motiverer deg til å være mest mulig åpen når du snakker med din psykolog.

føler meg litt som en robot når jeg snakker med psykolog. Nå var jeg nødt til å være med på Morgenkaffe på skolen , der er det en dame som alltid er så hyggelig . Selvsagt er hun kristen og studerer psykisk helsearbeid. Jeg var alt for åpen til henne da vi gikk hjem. Føler meg kvalm etterpå, hun ba meg hjem en dag neste uke. Det tørr jeg ikke slik jeg har det np. Vil ikke være en belastning - virket som hun prøver å redde meg ,sier jeg ikke må gi opp og er en herlig perdon(!)- men jeg vil jo egentlig ikke forholde meg til henne som en psyk person. Sa alt om ny sykemelding og 5 dager i jobb osv:( jeg prøvde å unngå henne , men hun kom etter meg! Jeg ble glad for hun gir meg alltid tro på fremtiden , hun har også vært åpen til meg, bl a om alvorlig sykdom i familien av fysisk art. Huns meg en klem , oi - det var godt, men føler meg så uvel over å blottlegge deler av min virkelighet. Hun mente terapien burde hjelpe , sa jeg måtte senke kravene og se for meg endring gradvis. Etter at jeg var då ærlig får jeg mest lyst til ikke å se henne. Jeg skjønner meg ikke på meg selv, vet ikke om andre kan gjøre det og da blir det dumt å dele:( psykologen er litt hard med meg synes jeg - og mistenker mer for å være slem. Er ikke slem. Plager meg at dps tror jeg er slem:(

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[AnonymBruker]

Du må ta vare på deg selv om du vil ta vare på andre.

Ja, men indre destruktivitet tar over. Passer på å ha gode minutt med barna hver dag , men mammaen deres er visst i ferd med å forsvinne , smuldre bort. Jeg er ekstremt lykkelig og stolt over barna mine. På et forunderlig vis klarer de seg i verden.. Så gode tilbakemeldinger fra skolen og mange venner.

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å være syk når man har barn, man ønsker å gi mer enn man makter. Det er godt du går til psykolog og få hjelp.

jeg blir oppvekt i blant og redd for fremtid. Lurer på om barna mine følet seg avvist- det er nesten ikke til å bære.

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[stjernestøv]

jeg blir oppvekt i blant og redd for fremtid. Lurer på om barna mine følet seg avvist- det er nesten ikke til å bære.

Anonymous poster hash: 95605...6ea

Snakk med dem om det, om hvordan du har det og at det ikke er deres feil. Det gjorde jeg med mine og det hjalp.

[frosken]

føler meg litt som en robot når jeg snakker med psykolog. Nå var jeg nødt til å være med på Morgenkaffe på skolen , der er det en dame som alltid er så hyggelig . Selvsagt er hun kristen og studerer psykisk helsearbeid. Jeg var alt for åpen til henne da vi gikk hjem. Føler meg kvalm etterpå, hun ba meg hjem en dag neste uke. Det tørr jeg ikke slik jeg har det np. Vil ikke være en belastning - virket som hun prøver å redde meg ,sier jeg ikke må gi opp og er en herlig perdon(!)- men jeg vil jo egentlig ikke forholde meg til henne som en psyk person. Sa alt om ny sykemelding og 5 dager i jobb osv:( jeg prøvde å unngå henne , men hun kom etter meg! Jeg ble glad for hun gir meg alltid tro på fremtiden , hun har også vært åpen til meg, bl a om alvorlig sykdom i familien av fysisk art. Huns meg en klem , oi - det var godt, men føler meg så uvel over å blottlegge deler av min virkelighet. Hun mente terapien burde hjelpe , sa jeg måtte senke kravene og se for meg endring gradvis. Etter at jeg var då ærlig får jeg mest lyst til ikke å se henne. Jeg skjønner meg ikke på meg selv, vet ikke om andre kan gjøre det og da blir det dumt å dele:( psykologen er litt hard med meg synes jeg - og mistenker mer for å være slem. Er ikke slem. Plager meg at dps tror jeg er slem:(

Anonymous poster hash: 95605...6ea

Du får sjekke med psykologen om han mener du er slem. For meg betyr det å være slem at man med vilje gjør dårlige ting mot andre. Jeg tror ikke du er spesielt slem. Kanskje tror ikke psykologen det heller, men kanskje lurer han på om du er bevisst i forhold til hvordan dine vansker også kan påvirke andre?

 

Høres ut som om du har møtt et hyggelig menneske. Synes du skal ta i mot invitasjonen. Hvorfor avvise henne når hun tydeligvis har lyst på kontakt med deg?

[AnonymBruker]

Du får sjekke med psykologen om han mener du er slem. For meg betyr det å være slem at man med vilje gjør dårlige ting mot andre. Jeg tror ikke du er spesielt slem. Kanskje tror ikke psykologen det heller, men kanskje lurer han på om du er bevisst i forhold til hvordan dine vansker også kan påvirke andre?

Høres ut som om du har møtt et hyggelig menneske. Synes du skal ta i mot invitasjonen. Hvorfor avvise henne når hun tydeligvis har lyst på kontakt med deg?

hab spør spørsmål som nk indikere slemhet- oppførsel jeg vet jeg ikke bedriver. Sier jeg han tror jeg et slem får jeg trolig høre det er mine tanker.

Dessverre tror jeg hun " misjonerer"- og jeg vet ikke om det var en ekte invit. Synes jeg indirekte ba om det når jeg forteller det jeg gjør, vil ikke presse meg på og at andre skal kjenne de bør støtte meg. Psykolog sier jeg trolig ikke er god på å ta i mot potensiell forståelse . Er så redd for å være " svak" ovenfor andre og vil helst bare vise mine oppegående sider. Det er noe gjensidig i dialogen vår riktig nok- rett og slett personkjemi . Blir redd av det og jeg:(

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[AnonymBruker]

Snakk med dem om det, om hvordan du har det og at det ikke er deres feil. Det gjorde jeg med mine og det hjalp.

så bra. Ja jwg gjør av og til det. Nå ser vi på julekongen hver dag og der er det en mamma som er litt som meg. gir inngang til spørsmål og svar ..og kanskje gjenkjennelse . Blir rørt og trist

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[frosken]

hab spør spørsmål som nk indikere slemhet- oppførsel jeg vet jeg ikke bedriver. Sier jeg han tror jeg et slem får jeg trolig høre det er mine tanker.

Dessverre tror jeg hun " misjonerer"- og jeg vet ikke om det var en ekte invit. Synes jeg indirekte ba om det når jeg forteller det jeg gjør, vil ikke presse meg på og at andre skal kjenne de bør støtte meg. Psykolog sier jeg trolig ikke er god på å ta i mot potensiell forståelse . Er så redd for å være " svak" ovenfor andre og vil helst bare vise mine oppegående sider. Det er noe gjensidig i dialogen vår riktig nok- rett og slett personkjemi . Blir redd av det og jeg:(

Anonymous poster hash: 95605...6ea

 

Du gir psykologen lite frihet når du bestemmer deg for at dersom han spør deg om bestemt ting så må det innebære at han tenker at du både er slem og at du gjør de tingene han spør om.

[AnonymBruker]

Du gir psykologen lite frihet når du bestemmer deg for at dersom han spør deg om bestemt ting så må det innebære at han tenker at du både er slem og at du gjør de tingene han spør om.

prøver å oppdra meg selv og stole på at det er fordi han vil finne ut av mine problemer, og hvordan jeg forholder meg til andre nære oa. Prøver derfor å svare oppriktig , men det slår meg likevel at han tror det og det dominerer tankestrømmen. Bør jo ikke bry meg, det er jo ikke sant.

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[frosken]

prøver å oppdra meg selv og stole på at det er fordi han vil finne ut av mine problemer, og hvordan jeg forholder meg til andre nære oa. Prøver derfor å svare oppriktig , men det slår meg likevel at han tror det og det dominerer tankestrømmen. Bør jo ikke bry meg, det er jo ikke sant.

Anonymous poster hash: 95605...6ea

Når de tankene dukker opp mens du snakker med psykologen, så kan du si det til ham - uten å være insisterende på at du nærmest _vet_ hva som ligger til grunn for hans spørsmål, men som en som lurer på hva som ligger til grunn for det han spør om.

[AnonymBruker]

Når de tankene dukker opp mens du snakker med psykologen, så kan du si det til ham - uten å være insisterende på at du nærmest _vet_ hva som ligger til grunn for hans spørsmål, men som en som lurer på hva som ligger til grunn for det han spør om.

tror jeg har sagt det både insisterende ( da ble vedk streng) og mer undrende .. ( da blir det avkreftet)Nå er jeg fixsert på deres tentative diagnostikk - har sagt jeg dessverre er det. Likevel dukker det opp spørsmål som jeg ser på linje med furie adferd . Huff, kanskje jeg er konstruert på en måte som gjør at jeg ikke er mottakelig? Psykologen er direkte og forklarer , det gir meg trygghet i alle til sammenligning m den pur unge jeg hadde tidligere. Prøver å holde fast ved det , vil gjerne at livet skal bli bedre . Lurer på om kjemikalier må til ...

Anonymous poster hash: 95605...6ea

[Pallida]

Kanskje psykologen "bare" forsøker å avdekke hvordan du forholder deg til ditt eget sinne/aggresjon? Virker som dette er et tabubelagt område for deg. Du har mange ganger her inne påpekt at du frykter å bli "en furie", "slem", "ond" o.l., som om det er det verste som kan skje.
 

Jeg har selv et anstrengt forhold til mine mørkere sider.  Vil helst ikke vedkjenne meg at jeg har dem, og å innrømme i terapi at jeg kan opptre mindre sympatisk og/eller egoistisk og hensynsløst (i liten/moderat grad vel og merke) ovenfor mine nærmeste sitter veldig langt inne. Gjør jeg det, vil jeg "liksom" bli avslørt som et dårlig menneske, jeg bekrefter ovenfor meg selv og psykologen at "nei, jeg er ikke god nok eller verdt å elske, jeg fortjener hverken min egen selvrespekt eller din tid. Sånn er det. Sånn er jeg. Beklager! Unnskyld!" Jeg skriver "liksom" fordi den rasjonelle delen av meg ser at dette er overdrevent, samtidig som mitt innerste jeg virkelig tror at det er sånn. 
 

Mitt innerste lille jeg, som for å overleve, stengte av en del rom i meg selv og som fått meg til å tro at jeg er henvist til et liv i skammens skygge, og at dét utelukkende er min egen skyld/feil. Det er vondt å skru på lyset. Erkjenne de faktiske forhold og konsekvensene det har hatt/har for meg og mitt liv. Uansett, et liv i mørket er ikke et alternativ, prisen er for høy. Så JA - jeg kan føle meg ond, aggresiv, egoistisk og hensynsløs. Flink Pike er en illusjon. Jeg er et helt menneske, på godt og vondt. En dag vil jeg forstå at det er OK. Kanskje er det sånn for deg og. 

[ISW]

men mammaen deres er visst i ferd med å forsvinne , smuldre bort.

Anonymous poster hash: 95605...6ea

 

Jeg håper du selv ser at dette er en nihilistisk og til dels paranoid manifestasjon av depresjon? Og at den ikke stemmer?

 

Med det sagt, jeg håper at du snart blir bedre, og at du i samråd med behandleren din finner ut av hva som hjelper og hva som ikke hjelper. Å grave seg ned i negativitet på DOL er ikke sikkert at hjelper.