psykolog spørsmål

[jegogmeg]

Bare lurte på om jeg skulle begynne og gå til psykolog. Har bare vært hos h*n 1 gang før, og jeg følte det var så vanskleig, så jeg slutta..

 

*Hvor ofte går du til psykologen? hvor ofte er vanlig å gå?

 

*Syntes du det var vanskelig i starten?

 

*Har psykologer taugshetsplikt for de andre som jobber på sykehuset?

 

*når du er hos psykologen, spør psykologen din deg spørsmål og du svarer, eller må du finne på hva du vil/skal snakke om selv også bare kommenterer psykologen litt innimellom?

[Trine]

Jeg har vært hos en psykolg og nå går jeg til en psykiatrisk sykepleier. Psykologen gikk jeg til en gang i uka også etterhvert annen hver uke. Dette var gjennom NAV og med fokus på å holde meg i jobb så jeg fikk mest råd om hvordan jeg skulle klare å gi litt mer faen. Det hjalp litt en liten stund, men så ble alt helvete igjen. Legen min sier det er vanskelig å få time hos psykolog så hun sendte meg til et behandlingssted som tilbyr noe de kaller "rask psykisk helsehjelp". Det er der jeg går og prater med sykepleieren. Er der annen hver uke. Hun snakket om at man normalt hadde 5-7 timer der, men jeg har vært der 6 ganger allerede og håper jeg får fler timer. Var først den siste gangen jeg følte jeg klarte si så mye. Syns det er vanskelig å sette ord på følelsene. Nå har jeg skrevet ned endel ting som jeg føler jeg må ta opp selv om jeg syns det er ubehagelig. Skal dit neste uke og håper jeg får fortsette neste år.

 

Hvor ofte som er vanlig å gå er nok veldig forskjellig. Om du ønsker å prate mest selv eller la psykologen prate tror jeg du velger selv. Men noe av poenget er jo å få fram hva man tenker og hvordan man har det så jeg vil tro behandlingen blir mer effektiv om man klarer å si noe selv og at psykologen slipper å gjette seg fram til alt. Vet ikke om psykologen har taushetsplikt for andre på sykehuset, men alle på sykehuset har jo taushetsplikt så da spiller det vel ingen rollle om han snakker med andre der.

[jegogmeg]

*Også lurte jeg itilegg på hvordan man skal klare og komme seg til/være hos psykologen når man har sosial angst?

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg ble raskt diagnostisert, ca etter en time.

30 min fordelt på 2 psykiatere... det er rart men så fort kan en diagnostisering gå? Og til og med stemmer den....

 

etter dette sa min psykiater at det var frivillig om jeg vill gå hos henne.

 

Da jeg likte min psykiater fra første stund, gikk jeg videre ca hver andre uke i mange  år.

 

Dette hjalp meg mye. Jeg snakket ikke, men skrev lister med ting jeg lurte på, disse leste min psykiater opp og svarte på i nummerert rekkefølge, jeg lyttet som en vitebegjærlig 4 åring. Det var nye ting jeg fikk svar og forklaring på, og jeg memorerte og tenkte over alt som min psykiater sa.

 

Nå blir min psykiater 70 år:-( og det liker jeg ikke:-( derfor må jeg slutte, men nå har jeg i vertfall svarene på det jeg ikke hadde svar på.

 

Min psykiater er min helt, og jeg elsker høyt min psykiater.

 

Jeg kommer alltid til å elske min psykiater og skal skrive mail og brev til vi dør.

[Madelenemie]

*Også lurte jeg itilegg på hvordan man skal klare og komme seg til/være hos psykologen når man har sosial angst?

Hei!

 

Da søker du TT kort og skriver at du har sosial-angst.

[jegogmeg]

Hei!

 

Da søker du TT kort og skriver at du har sosial-angst.

Takk for svar 

Vedrørende sosial angst så tenkte jeg mer på det med å være der, å klare å snakke om problemene sine.. Jeg synes det er så vanskelig å sitte sånn "face to face" 

 

..imens psykologen ser på meg hele tiden, og jeg må finne på ting å si..?

Jeg vet ikke om jeg kommer til å få noe godt ut av det. Kanskje bortsett fra det at jeg da vil har noe å fylle dagen med. komme meg ut.

[Trine]

Du trenger ikke ha noe å si eller bruke energi på å finne noe å si. Psykologer har stadig pasienter med sosial angst så det trenger du ikke bekymre deg for. Om du ikke snakker for egen maskin så stiller de bare spørsmål som du kan svare på. Om det hjelper eller ikke så kan det uansett være godt å prate med noen som forstår hva du snakker om.

[Madelenemie]

Takk for svar 

Vedrørende sosial angst så tenkte jeg mer på det med å være der, å klare å snakke om problemene sine.. Jeg synes det er så vanskelig å sitte sånn "face to face" 

 

..imens psykologen ser på meg hele tiden, og jeg må finne på ting å si..?

Jeg vet ikke om jeg kommer til å få noe godt ut av det. Kanskje bortsett fra det at jeg da vil har noe å fylle dagen med. komme meg ut.

ser ekkelt-nært ut

Er psykologen den som sitter med lap-top?

 

Jeg fant ikke, ikke en gang på ting å si...på timen, jeg sendte lister på mail før jeg kom,

 

og tanker, med grundige beskrivelser, som jeg fikk tilbakemedinger på, mest positive og oppmuntrende,

da min psykiater ofte var enig.

 

Jeg klarte jo selv ikke "snakke om" problemene mine...

 

Visste ikke hva de var..

 

men skriftlige tanker satte min psykiater på sporet, så et tips

Endret 10. desember 2014 av Madelenemie

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Hvis en virkelig skal få til endring, bør en gå minst en gang i uken.

 

2. Mange synes det er vanskelig i starten.

 

3. I sykehuset har en behandlingsmøter med teamet sitt for å kvalitetssikre utredningen og behandlingen.

 

4. I starten er det vanlig at psykologen fører samtalen. Etterhvert forventes det at pasienten er mer aktiv.