florista Skrevet 10. desember 2014 Skrevet 10. desember 2014 Redselen setter kjepper i hjulene for meg til å klare/tørre å hvile og sove. Jeg er så sliten så sliten, men redselen styrer det meste av hverdagen min. Jeg har også en ekstrem uro i kroppen, som psykiater har foreslått kanskje kan være angst, utifra hvordan jeg forklarer hvordan den føles. Har fått pranolol nå i tillegg for å se om det kan hjelpe, men foreløpig så hjelper ikke det. Nå er jeg så sliten og jeg vet ikke om jeg er fysisk syk eller om det er mangelen på søvn og hvile som gjør meg slik. Har nærmest konstant hodepine, men de siste dagene har jeg også nokså store problemer med synet. Jeg føler at jeg ikke ser skikkelig og at mye er tåkete. Nesten så jeg ikke tør kjøre bil lenger. Redselen sitter i ryggmargen og jeg klarer ikke å få den bort. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Finnes det egentlig håp? Er det verdt kampen, når jeg faller og faller gang på gang? Er det bedre å innrømme overfor seg selv, det stemmen sier til meg: At jeg tapte kampen allerede første gangen? At det er nok nå? Mvh 0 Siter
Tusset Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Det nytter, finnes håp og redselen blir borte. Først må du akseptere at den er der og kommunisere hvordan du har det til støtteapparatet ditt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.