Gjest Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Når bivirkningene er større enn virkning, eller de har sluttet å gi effekt, bare bivirkninger. Så ser jeg ikke hensikten med å fortsette. 0 Siter
ISW Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Forstår at du skal gjøre det uten legens samtykke. Hvis ikke hadde du fått beskjed av legen hvordan du skulle gjøre det og ikke trengt å spørre her. Det du driver med er farlig, i verste fall livsfarlig. Har du ikke blitt dårlig nok av at du seponerte SSRI uten legens samtykke? 0 Siter
Gjest Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Forstår at du skal gjøre det uten legens samtykke. Hvis ikke hadde du fått beskjed av legen hvordan du skulle gjøre det og ikke trengt å spørre her. Det du driver med er farlig, i verste fall livsfarlig. Har du ikke blitt dårlig nok av at du seponerte SSRI uten legens samtykke?I høst har jeg vært akkurat slik som jeg var før jeg begynte med de. 0 Siter
ISW Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 I høst har jeg vært akkurat slik som jeg var før jeg begynte med de. Ja, men det kan være du ville vært 10 ganger verre uten. 0 Siter
frosken Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Når bivirkningene er større enn virkning, eller de har sluttet å gi effekt, bare bivirkninger. Så ser jeg ikke hensikten med å fortsette. Du trenger å drøfte dette med din psykiater. Jeg tror det er lite konstruktivt for deg å diskutere det her på dol. Før du tar avgjørelsen, så trenger du å vite at din beslutning bygger på et tilstrekkelig solid faglig grunnlag. Jeg er langt fra overbevist om at du selv har tilstrekkelig oversikt og kunnskap til at du bør bestemme deg på egenhånd ut i fra informasjon funnet på nett og egne følelser. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Ja, men det kan være du ville vært 10 ganger verre uten.Jeg kan selvsagt ikke si noe sikkert. Men jeg tror ikke det. Dette har jeg vurdert lenge, og i dag har det vært forskjellig som gjorde at jeg kom frem til at tiden var inne til å gjøre et forsøk. Får jeg ikke svar her hvordan jeg skal gjøre det, så seponerer jeg en tablett til jeg skal til behandler. Så har jeg ihvertfall litt mindre lithium i kroppen som kan gjøre skade. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Du trenger å drøfte dette med din psykiater. Jeg tror det er lite konstruktivt for deg å diskutere det her på dol.Før du tar avgjørelsen, så trenger du å vite at din beslutning bygger på et tilstrekkelig solid faglig grunnlag. Jeg er langt fra overbevist om at du selv har tilstrekkelig oversikt og kunnskap til at du bør bestemme deg på egenhånd ut i fra informasjon funnet på nett og egne følelser.Jeg har tenkt på det en stund, men ville gi lithium en sjanse til. Men det ser det ikke ut til at jeg får anledning til. Jeg har ventet lenge nok på å få avklart det. 0 Siter
ISW Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Jeg har tenkt på det en stund, men ville gi lithium en sjanse til. Men det ser det ikke ut til at jeg får anledning til. Jeg har ventet lenge nok på å få avklart det. Hva tror du blir _bedre_ av å kutte ut Lithium? 0 Siter
frosken Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Jeg har tenkt på det en stund, men ville gi lithium en sjanse til. Men det ser det ikke ut til at jeg får anledning til. Jeg har ventet lenge nok på å få avklart det. For meg er det helt uforståelig at du tenker at du skal ta denne typen avgjørelser uten å avklare med psykiater på forhånd. Det er nesten ingen vits i at du følges opp sv psykiater dersom du autoseponerer. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Hva tror du blir _bedre_ av å kutte ut Lithium?Stoffskifte.Og hvis det er grunnen til at jeg ikke har vært bra så er det kanskje håp om å bli bedre. 0 Siter
frosken Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Stoffskifte. Og hvis det er grunnen til at jeg ikke har vært bra så er det kanskje håp om å bli bedre. Mitt hovedpoeng er ikke at det nødvendigvis er slik at du skal fortsette å bruke litium, men at jeg ikke forstår noe av dette med at du autoseponerer medikamenter som er antatt å ha vesentlig betydning for din psykiske helse. Det er mulig at du har for dårlig effekt av litium og for mye bivirkninger til at bruk er hensiktsmessig, men jeg mener bestemt at dette er en vurdering som må gjøres sammen med en psykiater og ikke på egenhånd. Det er også mulig at du tillegger dette med stoffskiftet alt for stor vekt, men dette vil det kunne være ulike oppfatninger om. Svært mange kvinner sies å ha noe lavt stoffskifte etter at de har passert ca 40 år, og i følge mange leger vil de fleste knapt nok merke noe til det. Du har i hele høst vært opptatt av uroen din. Hva om denne skyldes enten welbutrin eller grunnsykdommen, og stoffskiftet enkelt kan reguleres med levaxin (som mange overhodet ikke har bivirkninger av)? Dersom du fordi du blir desperat velger å seponere litium og dermed begynner å svinge kraftigere - på toppen av de symptomene du allerede har - hvordan vil det bli for deg? 0 Siter
Gjest Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Mitt hovedpoeng er ikke at det nødvendigvis er slik at du skal fortsette å bruke litium, men at jeg ikke forstår noe av dette med at du autoseponerer medikamenter som er antatt å ha vesentlig betydning for din psykiske helse. Det er mulig at du har for dårlig effekt av litium og for mye bivirkninger til at bruk er hensiktsmessig, men jeg mener bestemt at dette er en vurdering som må gjøres sammen med en psykiater og ikke på egenhånd. Det er også mulig at du tillegger dette med stoffskiftet alt for stor vekt, men dette vil det kunne være ulike oppfatninger om. Svært mange kvinner sies å ha noe lavt stoffskifte etter at de har passert ca 40 år, og i følge mange leger vil de fleste knapt nok merke noe til det. Du har i hele høst vært opptatt av uroen din. Hva om denne skyldes enten welbutrin eller grunnsykdommen, og stoffskiftet enkelt kan reguleres med levaxin (som mange overhodet ikke har bivirkninger av)? Dersom du fordi du blir desperat velger å seponere litium og dermed begynner å svinge kraftigere - på toppen av de symptomene du allerede har - hvordan vil det bli for deg?Det var et forsøk på levaxin jeg hadde håpet på, for det ville gitt meg mulighet til å finne ut hva som skyldes stoffskifte og hva som skyldes sykdom. Jeg har ventet 1 1/2 mnd på å få det avklart på om jeg fikk prøve.Jeg ser jo også fordelen med å diskutere det med psykiateren først, men når jeg ikke har time før neste år og jeg vil helst ikke risikere å slite med nedsatt stoffskifte på grunn av lithium hvis det likevel ikke har effekt. Jo lengre jeg bruker de, jo større er muligheten for at det vil bli slik uansett om jeg seponerer eller ei. Foreløpig reduserer jeg bare med en tablett. Jeg er nok ikke så tøff at jeg kutter alt på en gang, selv om jeg får lyst til det. Jeg er veldig redd for å bli sykere. Men jeg synes ennå det er merkelig at jeg var helt fri for symtomer i et halvt år etter at jeg begynte med lithium, for så å gradvis bli slik jeg var. 0 Siter
ISW Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Det var et forsøk på levaxin jeg hadde håpet på, for det ville gitt meg mulighet til å finne ut hva som skyldes stoffskifte og hva som skyldes sykdom. Jeg har ventet 1 1/2 mnd på å få det avklart på om jeg fikk prøve. Jeg ser jo også fordelen med å diskutere det med psykiateren først, men når jeg ikke har time før neste år og jeg vil helst ikke risikere å slite med nedsatt stoffskifte på grunn av lithium hvis det likevel ikke har effekt. Jo lengre jeg bruker de, jo større er muligheten for at det vil bli slik uansett om jeg seponerer eller ei. Foreløpig reduserer jeg bare med en tablett. Jeg er nok ikke så tøff at jeg kutter alt på en gang, selv om jeg får lyst til det. Jeg er veldig redd for å bli sykere. Men jeg synes ennå det er merkelig at jeg var helt fri for symtomer i et halvt år etter at jeg begynte med lithium, for så å gradvis bli slik jeg var. Hvorfor tenker du ikke heller i retning av om det må legges på et preparat til, fremfor seponering? Egentlig bør denne tenkingen overlates til din psykiater, optimalt sett. Og så dårlig som du er nå, så synes jeg du bør få en time før timen som er satt opp. 0 Siter
frosken Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Det var et forsøk på levaxin jeg hadde håpet på, for det ville gitt meg mulighet til å finne ut hva som skyldes stoffskifte og hva som skyldes sykdom. Jeg har ventet 1 1/2 mnd på å få det avklart på om jeg fikk prøve. Jeg ser jo også fordelen med å diskutere det med psykiateren først, men når jeg ikke har time før neste år og jeg vil helst ikke risikere å slite med nedsatt stoffskifte på grunn av lithium hvis det likevel ikke har effekt. Jo lengre jeg bruker de, jo større er muligheten for at det vil bli slik uansett om jeg seponerer eller ei. Foreløpig reduserer jeg bare med en tablett. Jeg er nok ikke så tøff at jeg kutter alt på en gang, selv om jeg får lyst til det. Jeg er veldig redd for å bli sykere. Men jeg synes ennå det er merkelig at jeg var helt fri for symtomer i et halvt år etter at jeg begynte med lithium, for så å gradvis bli slik jeg var. Har du nå fått beskjed fra fastlege om at han ikke vil la deg starte på levaxin eller hva er det som gjør at du plutselig får det for deg at du endre noe nå? 0 Siter
missmas Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Jeg er ikke villig til å fortsette på litium jeg heller, men venter til jeg har fått noen til å skrive ut lamictal og blitt stabil på de før jeg seponerer Det er en kamp Fastlegen har ennå ikke greid å rådføre seg med DPS DPS sier sikkert nei Så er ikke lett 0 Siter
Gjest Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Har du nå fått beskjed fra fastlege om at han ikke vil la deg starte på levaxin eller hva er det som gjør at du plutselig får det for deg at du endre noe nå?Jeg ringte legekontoret for å høre om legen hadde fått svar på en forespørsel om det var grunnlag for å starte opp med levaxin. Snakket med sekretæren som ba meg ringe sykehuset. Der får jeg beskjed fra sekretæren at det var avvist. Da tolker jeg det som at det ikke er grunnlag for å starte opp med noe. Da bestemte jeg meg for at eneste måten jeg kan finne ut av hva som skyldes sykdom og hva som skyldes stoffskifte er å seponere lithium og at det da kan normalisere seg igjen. 0 Siter
frosken Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Jeg ringte legekontoret for å høre om legen hadde fått svar på en forespørsel om det var grunnlag for å starte opp med levaxin. Snakket med sekretæren som ba meg ringe sykehuset. Der får jeg beskjed fra sekretæren at det var avvist. Da tolker jeg det som at det ikke er grunnlag for å starte opp med noe. Da bestemte jeg meg for at eneste måten jeg kan finne ut av hva som skyldes sykdom og hva som skyldes stoffskifte er å seponere lithium og at det da kan normalisere seg igjen. Kan du ikke i det minste bestille en time hos fastlegen for å høre hva han mener i forhold til stoffskiftet? For øvrig skjønner jeg ikke hva sykehuset mener med at "det var avvist"? Avvist at de skulle gi deg en time eller hva? De kan jo ikke nekte å gi råd til din fastlege. 0 Siter
Gjest Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 (endret) Kan du ikke i det minste bestille en time hos fastlegen for å høre hva han mener i forhold til stoffskiftet?For øvrig skjønner jeg ikke hva sykehuset mener med at "det var avvist"? Avvist at de skulle gi deg en time eller hva? De kan jo ikke nekte å gi råd til din fastlege.Jeg var inne på nettet selv for noen dager siden og sjekket, og det står bare status avvist. Jeg synes at når jeg har mulighet til å sjekke det selv kunne de også skrevet begrunnelse. Jeg trodde ihvertfall de sendte svar til legen, og ringte derfor kontoret for å høre om han hadde fått brev, men på kontoret fikk jeg jo bare beskjed fra sekretæren om å ringe sykehuset. Så jeg er ganske frustrert og lei. Endret 11. desember 2014 av eller 0 Siter
frosken Skrevet 11. desember 2014 Skrevet 11. desember 2014 Jeg var inne på nettet selv for noen dager siden og sjekket, og det står bare status avvist. Jeg synes at når jeg har mulighet til å sjekke det selv kunne de også skrevet begrunnelse. Jeg trodde ihvertfall de sendte svar til legen, og ringte derfor kontoret for å høre om han hadde fått brev, men på kontoret fikk jeg jo bare beskjed fra sekretæren om å ringe sykehuset. Så jeg er ganske frustrert og lei. Det er fastlegen du skal forholde deg til. Det at det står avvist trenger ikke å bety noe annet enn at de ikke ser det som nødvendig å gi deg en time, du vet ikke av den grunn at fastlegen ikke har fått en eller annen form for tilbakemelding. Hvorfor bestiller du ikke time hos fastlegen? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.