What to do :(

[Caylee]

God natt du

 

Skal prøve å sove igjen nå jeg også. Det er sent, eller rettere sagt tidlig

[stjernestøv]

Håper det går bedre med deg i dag :-)

[Kalevaala]

Det virker som hele verden har havnet i en depresjon? Virker som det er svart for alle, og når alle har det mørkt så hvordan skal man se fram til fine dager? kanskje de fine dagene er over

 

Slike tanker kjenner jeg igjen fra min depresjon. Det var uforståelig at andre kunne føle glede/motivasjon. Jeg klarte ikke lenger sette meg inn i andres situasjon.

 

Det er heldigvis bare inni ditt hode at alle er deprimerte. I virkeligheten er flertallet ved godt mot  

[Trine]

Håper du har fått sovet litt i natt og kommet deg på skolen i dag.

 

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du sier. Jeg har flere fysiske plager som skyldes psyken. Dreier seg da om muskler i konstant spenn og når enkelte muskler ikke klarer slappe av så drar det med seg en rekke andre plager. Jeg merker ikke engang selv at de er i spenn. Har trolig alltid vært sånn. Jeg vet ikke hvordan fysiske smerter du har, men å gå en lang tur, helst i frisk luft (altså ikke Oslo i rushen) hjelper mot nesten alle fysiske plager og bonusen er at psyken ofte blir litt bedre også. En annen mulighet er å slite ut kroppen. Sykle, jogge, løpe, ett eller annet for å bli sliten. Eller, dersom du klarer (jeg klarer det stort sett ikke) finne på noe hvor du virkelig må konsentrere deg og ikke får plass til bekymringene samtidig. Det finnes hjernetrim-apper til mobilen bl.a. Da må hjernen legge til side problemene og hodet får en pause. NeuroNation heter den appen jeg har. Selvskading gjør jo bare vondt værre, bedre å påføre kroppen "smerte" som du kan få noe igjen for, som å trene hardt.

 

Hvordan holde ut? Om du er redd for å ta paracet så ikke ha paracet i huset, ikke ha tilgang til andre medisiner heller som det er mulig å ta overdose av eller som vil ødelegge leveren din. Kjøp en boksesekk som du kan slå løs på når alt blir for mørkt. Gi litt faen. Gå turer. Kos med katten og kaninen. Personlig fikk jeg lyst til å kurrere hundeskrekken din for jeg tror du kunne fått mye glede av hunder. Men jeg er folkesky og du bor kanskje langt unna. Men du burde vurdere om du vil gjøre noe med den skrekken.

La dagene gå, en etter en. IKKE gjør som meg som prøver å planlegge og garantere hele framtiden. Har jeg nok penger til å overleve dersom jeg plutselig ikke får penger av nav lenger. Jeg har t.o.m prøvd å finne ut om jeg kan leve resten av livet uten støtte fra nav dersom jeg selger huset og bor i telt Liker telt jeg altså, men det er litt mas om vinteren med vann som fryser og bensin på primusen. Men kunne jeg bodd i en hytte på fjellet da skulle jeg vært fornøyd. Men om jeg faktisk hadde gjort det så hadde jeg garantert funnet noe annet feil. Noen mennesker er bare veldig flinke til å finne feil Men på en eller annen måte så holder man ut. Prøv å finn noe å leve for. Jeg har hunden min, jeg lever for han. Han trenger meg. Finn noe du kan ha ansvar for, men ikke større ansvar enn du takler. Om du velger å ta ansvar for en plante så er det jo ikke krise om du glemmer å vanne, men velger du å ta ansvaret for et dyr så kan du ikke under noen omstendigheter droppe det ansvaret.

 

Ang mattetentamen. Var det ikke del 1 du var mest bekymret for? Del 2 fikk dere bruke hjelpemidler? Nå vet du jo at del 1 gikk bra så da kan vi vel si med rimelig høy sikkerhet at du har stått på tentamen? Flink er du Du må bare forstå det selv. For å være ærlig så er det ikke så veldig lett. Jeg klarer det ikke. Om jeg gjør noe bra så er det alltid noen som gjør det bedre. Alltid noen som kan mer. Også er verden full av selvelskere og verdensmestere. Min gamle sjef mente at jenter hadde en mye høyere terskel for å si at de kunne noe enn gutter. Det er noe i det. Men det er slitsomt å hele tiden tenke at man ikke kan nok og at alle andre er mye flinkere og at man ikke har fortjent karrakterer man har fått. Jeg er flink til å finne unnskyldninger dersom noen påpeker at jeg har gjort noe bra. "Det hadde alle fått til", eller "Det er ikke min fortjeneste" eller "Det er mye lettere enn det ser ut som, du hadde også fått det til". Kan liksom ikke bare si takk og leve litt på komplimentene.

 

Lev på de ukene som er greie eller bra og bare hold deg fast i noe den uka eller ukene du er langt nede. Dersom du klarer å komme deg opp på et nivå du er fornøyd med så er jo det verdt å leve for. Jeg er alltid melankolsk og veksler mellom å gråte i tide og utide og å nesten vær litt apatisk. Ikke orke å bry meg, bare er, uten noe mål og mening. Vet ikke hva som er værst egentlig.

 

Hva skjer i januar? Hvorfor tror du det blir en dårlig måned? Og hvorfor har du gitt opp skolen?

 

Jeg kan ikke snakke for alle andre her, men jeg syns ikke du bare klager og syter. Du har det vondt nå og det er lov. Ofte kan det hjelpe å få fortalt noen hva man tenker og føler. Bedre at du skriver her enn at du skal sitte å slite med tankene helt alene. Du gir så mye støtte til andre og du fortjener støtte tilbake Og du, verden er ikke så fantastisk, du trenger ikke si at den er det om du ikke mener det. Jeg syns vi må få lov til å ikke synes den er så fantastisk.

 

Er det noe i livet du har prøvd å få til, men som du ikke har klart?

[Caylee]

Takk stjernestøv <3 Går ikke så veldig mye bedre, men ble hjemme fra skolen i dag. Var deilig få en pause, og i dag er det jo helg. Så skal prøve utnytte tiden. Håper det går greit med deg nå

Endret 12. desember 2014 av Caylee

[Caylee]

Kalevaala, får håpe det. Det verste er at jeg ikke vet om jeg er deprimert eller ikke. kanskje det bare har vært for mørkt alt for lenge. Takk for svar betyr mye ^^

[Caylee]

Trine: Tusen takk! ^^ fikk sove en stund lenger, men det var fordi jeg ble hjemme. Jeg orket bare ikke dra i dag. Men jeg drar på mandag. Har ikke gitt opp helt. Trist å høre du sliter sånn. Veldig bra du har funnet noen ting som hjelper, kanskje jeg burde prøve det selv. Høres ikke noe godt ut å få vondt i kroppen og musklene slik. Jeg sliter mer at jeg får vont i magen, skjelver, urolig, vondt i hodet og kvalm, tror du det hjelper mot det også?

 

Hehe, jeg burde kanskje det dumt jeg er redd hunder når de sikkert egentlig er snille, og bra å være med.Agående medsisiner så er det ingen medsiner framme i huset, hvor det er aner jeg ikke. Det tankegangen med en dag av gangen er smart. Ser man får langt frem får man bare panikk. Telt ja, hehe tror jeg hadde satset på noe annet enn det. Høres ganske trist ut bo i det, spesielt når det er kaldt, vått og guffent.

 

Følte det faktisk gikk bedre på del 1 enn 2. derfor jeg er litt bekymret. Sant. Kjenner meg veldig igjen i det. Man vil ikke se selv man er flink og at andre er flinkere osv. Det er best tenke annerledes, men det er ganske hardt.

 

Etter jul er det ikke noe jeg gleder meg til mer. Er litt redd håpløsheten skal bli verre enn nå. Jeg overdrev nok litt. Har ikke gitt opp skolen helt ennå, men er redd skolen kommer til å gå dårlig framover.

 

Takk for støtten Trine, veldig koslig at du tok deg tid! <3 Bra du ikke syns jeg syter. Jeg vil helst ikke fremstå sånn. Det er mye i livet jeg ikke har fått til, det verste må vel være å ikke ha fått til livet i seg selv

[Trine]

Å gå tur kan ihvertfall hjelpe mot de plagene du nevner. Vet ikke med hard trening, jeg syns ihvertfall ikke det er noe særlig når jeg er kvalm. Men dine plager kommer nok av angst eller stress, da hjelper det å bevege seg. Det gjør vel ikke underverker, men syns det ofte har hjulpet litt med en tur i skogen når jeg har hadde de samme fysiske plagene som du nevner.

 

Ja, det beste er nok å tenke "dette får jeg til", men det er uhyre skjeldent jeg faktisk klarer det. Også føler jeg at de gangene jeg tenker det så går det ihvertfall til helvete

 

Jeg tror det bare er hjernen din som prøver å få deg til å tro at det kommer til å gå dårlig, men du bestemmer jo til en viss grad selv hvor bra det skal gå. Alle har forskjellig kappasitet. Jeg måtte jobbe meg ihjel for å lære noe søsteren min lærte bare ved å følge med i timen. Hun har klisterhjerne, jeg har konsentrasjonsvansker. Men jeg kom meg igjennom årene på skolen selv om jeg måtte jobbe hardt og nå nesten får panikk bare jeg hører ordet skole. Så om du vil det skal gå greit så gjør det det. Jeg vet jo ikke hvor flink du er og hva slags karrakterer du har fått før, men jeg ser ingen grunn til at du ikke skal klare å holde deg på det nivået du er på nå. Hadde du ikke taklet det nivået så hadde du ikke vært der. Har du mange år igjen på skolen?

 

Det er ikke mye jeg har fått til heller, men jeg lever fortsatt. Noen ganger er det kanskje en stor nok bragd i seg selv å klare å holde seg i live Det er ikke sikkert ting blir lettere med åra, det har det ikke blitt for meg ihvertfall. Men det går opp og ned, man er ikke på bunn hele tiden. Det viktigste tror jeg er å finne en ting som gir livet litt mening. Man trenger ikke mer enn den ene tingen man er villig til å kjempe for.

[Gjest Ladytron]

Det er mye i livet jeg ikke har fått til, det verste må vel være å ikke ha fått til livet i seg selv

Bra du fikk sove tilslutt Caylee

 

Virker som om du klarer deg greit på skolen, du har en familie som du bryr deg om og som bryr seg om deg, du har ting du liker å drive med (har fått med meg at du liker å lese og skrive), og du har sikkert mye annet positivt i livet også. Må ikke si at du ikke har fått til livet.

 

Du er fortsatt veldig ung. Gi det litt tid så vil du se tilbake på de vanskelige tidene som distanserte minner, som ikke gjør vondt lenger. Og så ser du gjerne at livet går litt i bølger, og du får troen på at selv om du er inne i en vanskelig periode så kommer det nok bedre tider også.

Endret 12. desember 2014 av Ladytron

[pkm]

Hei!

Tenk positivt, snu på ting og tenk positivt. Det er greit å synes synd på seg selv av og til, selv om det ikke hjelper. Skoleoppgavene er ikke alt. Det er du som er alt og derfor må du prøve å være glad. Nei, du er ikke ødelagt før du evt havner i helsevesenets klør. Det er normalt at humøret skifter, det går opp og ned for alle mennesker. Prøv å finne ut hvorfor du har det vondt. Er det noe nytt, eller gammelt? Det kan hende det har blitt for mye skole, og litt for lite deg. Det er ikke uvanlig at folk blir dårlige av skolesystemet, slik som det herjer med sjelene til folk. Du må gjøre kjekke ting, samme hva det er. Jeg synes det e greit at jeg er fanget i kroppen min, uten en kropp hadde det blitt mye vanskeligere å finne på ting. Vær glad i kroppen din:) Det kan være mange grunner til at det går litt ekstra opp og ned, men det betyr ikke at dette er permanent. Det er en del av den tiden du er inne i nå, med stress, utvikling, usikkerhet, oppturer og nedturer. Du blir sterkere av nedturene. Du kan motarbeide nedturene. Og det er du som vet hvordan!

 

Går du til legen så kan følgene skje med deg(i verste fall): Du får lykke tabletter som roter til den naturlige kjemien i hjernen (leger har lest noen bøker om ting som egentlig forandrer seg hele tiden). (F.eks. for noen år siden va jo lobotomi en god ting. Om noen år til så er plutselig ikke lykketablettene en god ting likevel. Hadde den vært en god ting, så hadde jo utviklingen stoppet opp, og ingen nye tabletter ville kommet på markedet). Når du har brukt lykketabletten noen måneder, så får du kanskje flere medisiner av forskjellige grunner. Etter en stund kan du bli dårligere, og legen kan informere deg om at du har fått en forverring av sykdommen din, og at det er på tide å teste ut nye mediisner. Etter en stund risikere du å bli så dårlig av medisinen at du blir innlagt, og får de såkalte antipsykotika, og da ryker sjelen. Det er medisinene som gjør at man blir dårlig(I alle fall om du blir feil medisinert, og muligheten for det, er dessverre stor). Du skjønner, det er litt forskjell på å stille diagnose på en fysisk sykdom og en psykisk sykdom. Det eneste jeg vet, mulighetene for at ting blir feiltolket er enrom. Helsevesenet gjør svært mye bra, det må IKKE glemmes, De har jo ingen andre medisiner en de har, så da må de brukes, men dersom du tror du er syk osv, så blir man behandlet som syk, og da kan det skje mye rart. 

 

Du er pr dags dato frisk som en fisk tenker jeg, men i og med at du lever i dette kalde, mørke, karakter- og motefikserte samfunnet som har blitt formet av en tv skjerm, så må DU ta ansvar, og gjøre det beste:) Og det vet du at du klarer.

Husk at det er helt ok å stole på seg selv, vær deg selv...

Dersom ting ikke blir bedre til utpå våren, så kan du prate med noen, evt en psykolog, men vær litt forsiktig med medisiner og slikt. Legene har ingen kontroll. De er helt vanlige menensker som gjør en masse feil og tror at mediisner hjelper mot alt.

Lykke til :)

Endret 12. desember 2014 av pkm

[Caylee]

Trine: Takk for råd. En tur er jo sunt ta iblandt Hehe, sånn tenker jeg også. At hvis man faktisk tenker det kommer til å gå bra, så går det ikke bra. Men tror det er bare noe man frykter. Da er søsteren din heldig hehe. Klisterhjerne er bra å ha. Det er bra du ikke ga opp selv om du strevde mye, og kom deg igjennom skolen.

 

Jeg har et år igjen av vidregående. Som nå er delt opp. Skulle egentlig vært ferdig på vgs sommeren 2013. er trist å tenke på.

Det er bra du holder ut! Det er jo det viktigste! Ja, det er viktig. Det kan gjøre ting enklere

[Caylee]

Ladytron: Ja, var godt å søvn. Takk for det!

Jeg klarte meg bedre på skolen i 2011/1012. Fikk 5.1 i snitt. Savn..

Jeg har ting jeg liker drive med, funker til et viss punkt. Men så går det nedover..

Jeg skal prøve tenke slik, takk for støtten!

[Caylee]

pkm: Hehe, det har jeg prøvd på helt siden august. Har gått rundt og tenkt positivt. Så positivt at det blir helt hvit. Jeg vet jeg syter. Jeg burde ikke syns synd på meg selv. Er bedre jeg går rundt og forsetter tenke positivt.

 

Helsevesenets klør havnet jeg i. Bokstavelig talt. Totalt nightmare. Det er ikke skolen i seg selv som er problemet, men alt annet. Hvorfor vet jeg selv utrolig godt. Men prøver ikke prate om det formye.

 

Ja..den feilen gjorde jeg en gang i tiden. Ble vist innlagt ganske "godt" også...

Skulle ønske det du skrev var sant. Hadde jeg vært i den situasjonen du tror, hadde ting vært enklere. Men uansett takk for svar