Møte med bedriftslegen- haster litt

[DoleMari]

Er det noen som kan noe om dette?

Jeg har vært langtidssykmeldt fra fast stilling, og i jobb 50 % hele tiden. Føler problemet mitt er så sammensatt av både depresjon i perioder og søvndiagnose som  gjør det veldig tung i perioder. Vi er nå flere som er innkalt fra avd. til møte. Kan jo presisere at jobben min har jeg hele tiden vært effektiv uansett, selv om jeg har vært sliten .

 

Har drøftet med psykolog og hun mener jeg skal være helt ærlig om depresjon og at ting tar tid osv osv.. Jeg vet sannelig ikke hva som er lurt og hva som egentlig feilier meg lenger, bortsett fra at jeg sliter sånn om morgenen. Kunne tenke meg å begynne senere, og det er det muligheter for.

Kan jeg stole på at bedriftslegen vil meg vel??

[Trine]

Det er jo forskjell på folk, men i utgangspunktet så skal du kunne stole på at bedriftlegen vil deg vel.

[*Edvarda*]

Er det noen som kan noe om dette?

Jeg har vært langtidssykmeldt fra fast stilling, og i jobb 50 % hele tiden. Føler problemet mitt er så sammensatt av både depresjon i perioder og søvndiagnose som  gjør det veldig tung i perioder. Vi er nå flere som er innkalt fra avd. til møte. Kan jo presisere at jobben min har jeg hele tiden vært effektiv uansett, selv om jeg har vært sliten .

 

Har drøftet med psykolog og hun mener jeg skal være helt ærlig om depresjon og at ting tar tid osv osv.. Jeg vet sannelig ikke hva som er lurt og hva som egentlig feilier meg lenger, bortsett fra at jeg sliter sånn om morgenen. Kunne tenke meg å begynne senere, og det er det muligheter for.

Kan jeg stole på at bedriftslegen vil meg vel??

Er i noenlunde samme situasjon. Grudde meg før møtet, pinlig å si at jeg har så vanskelig med å komme meg opp om morgenen. Flaut at jeg ikke har kommet tilbake i full stilling etter så lang tid. Men møtte stor forståelse. Håper du får en god opplevelse også!

[DoleMari]

Er i noenlunde samme situasjon. Grudde meg før møtet, pinlig å si at jeg har så vanskelig med å komme meg opp om morgenen. Flaut at jeg ikke har kommet tilbake i full stilling etter så lang tid. Men møtte stor forståelse. Håper du får en god opplevelse også!

Tusen takk for svar begge to!

 

Evarda: Har du også en søvndiagnose?

 

Jeg opplever at det er vanskelig å få forståelse for søvnlidelsen min, iallfall av familien. Men bedriftslege forsto det ganske godt. Jeg er bare så usikker på hvor syk jeg egentlig er. Fungerer jo alltid godt når jeg er på jobb!! Det er bare dager jeg ikke orker å stå opp fordi jeg er utslitt når jeg våkner om morgenen av mararitt og dårlig søvnkvalitet. Har fått maske, slik "gamlinger" har, og det er på en måte en ny verden å føle seg våken!

 

Allikevel begynner jeg alltid å gråte på sånne møter, og hater meg selv for det. Føler meg liten og svak i sånne møter. Jeg får ikke vist hvem jeg egentlig er, fordi jeg har mye fravær og skammer meg over det

[AnonymBruker]

Jeg måtte i et sånt møte. I den bransjen var det viktig å "ta vare på fasaden" for å kunne ha muligheter til å stige i gradene, så jeg ba de fra HR om å ikke si noe til sjefen min om at jeg gikk hos psykolog, eller at mine problemer også var av psykisk (psykosomatisk) art. 

 

Det var 2 fra HR, sjefen min, og bedriftslegen. Alle var veldig ålreite, unntatt den ene fra HR. Hun tok en slags badcop-rolle, og outet meg til sjefen om det hun tidligere hadde lovet å ikke si noe om. Meget ubehagelig. Hadde alltid på følelsen av at den dama er en passiv aggressiv b.... jeg er glad jeg ikke har som svigermor, så litt forberedt var jeg, men alt i alt var det ydmykende. 

 

Håper du har bedre hell med dine. Vær forberedt på det verste, men håp på det beste. :-) 

Anonymous poster hash: 036b0...e89

[cilie]

Jeg synes du skal tenke at hvis de ikke greier å gjøre møtet til en ok opplevelse for deg, så er de faktisk ikke så gode i jobben sin.

[DoleMari]

 

Jeg måtte i et sånt møte. I den bransjen var det viktig å "ta vare på fasaden" for å kunne ha muligheter til å stige i gradene, så jeg ba de fra HR om å ikke si noe til sjefen min om at jeg gikk hos psykolog, eller at mine problemer også var av psykisk (psykosomatisk) art. 

 

Det var 2 fra HR, sjefen min, og bedriftslegen. Alle var veldig ålreite, unntatt den ene fra HR. Hun tok en slags badcop-rolle, og outet meg til sjefen om det hun tidligere hadde lovet å ikke si noe om. Meget ubehagelig. Hadde alltid på følelsen av at den dama er en passiv aggressiv b.... jeg er glad jeg ikke har som svigermor, så litt forberedt var jeg, men alt i alt var det ydmykende. 

 

Håper du har bedre hell med dine. Vær forberedt på det verste, men håp på det beste. :-) 

Anonymous poster hash: 036b0...e89

 

Det er sånne jeg er litt redd for også. Har litt erfaring med de som ikke vil en vel.

Var i møte i dag, gikk greit, men hadde ikke så god kjemi og jeg blir da veldig defensiv og bakpå. Spesielt vanskelig å forklare når man har mye fravær som skyldes søvnlidelse egentlig. Har vært for treg til å ta tak i ting, og følte hun pushet meg på ting jeg bør gjøre. Følte meg som en looser..... Men har iallfall gjennomført det.

[DoleMari]

Jeg synes du skal tenke at hvis de ikke greier å gjøre møtet til en ok opplevelse for deg, så er de faktisk ikke så gode i jobben sin.

Jeg tror hun prøvde det for jeg blir så angstfull og teit på sånne møter. Jeg sa at jeg ikke kan være med på møte med flere tilstede ( NAV), for da får jeg angst når jeg er i sentrum. Hater det. I tillegg føler jeg at jeg virker dummere enn jeg er da og dem må liksom backe meg for jeg blir så kaotisk i hodet. Huff.

[AnonymBruker]

Det er sånne jeg er litt redd for også. Har litt erfaring med de som ikke vil en vel.

Var i møte i dag, gikk greit, men hadde ikke så god kjemi og jeg blir da veldig defensiv og bakpå. Spesielt vanskelig å forklare når man har mye fravær som skyldes søvnlidelse egentlig. Har vært for treg til å ta tak i ting, og følte hun pushet meg på ting jeg bør gjøre. Følte meg som en looser..... Men har iallfall gjennomført det.

 

Jeg syntes også det var veldig vanskelig å forklare at formen varierte så mye som den gjorde. Sjefen var utålmodig, "skal du ikke bli frisk snart", liksom. Det kan jo virke som dårlig struktur og motivasjon når man er av og på grunnet søvnlidelse, psykisk eller kronisk sykdom. Bare det var skamfullt for meg, fordi jeg er en person som vil yte, og legger meg ikke ned og gråter av ingenting.

 

Jeg skammet meg faktisk så mye over tilstanden min, at jeg ikke ville ta ut sykemelding, så jeg prøvde å gjemme meg bak omgangssyke, forkjølelse, migrene, og alt mulig annet, til antallet egenmeldinger var høyt. Jeg burde ha vært mer frempå i forhold til å få en sykemelding, og ikke latt meg presse av sjefen. Men samtidig er de jo forpliktet til å holde kontakten og tilrettelegge så man skal kunne jobbe, og det kan være vanskelig for dem også å være støttende og involverte uten å legge press på. 

 

Følte meg også defensiv, bakpå og som en taper når hun ene HR-representanten gikk fullstendig ut over det vi hadde avtalt på forhånd. Med henne tror jeg bare det handlet om en bitchete personlighet (inntrykket mitt fra mitt møte med henne første dag i ny jobb, noen år tidligere), og jeg burde ikke ha falt for det da hun tok den "meg kan du stole på"-tonen hun plutselig tok, men gjort er gjort.

Det var flaut å sitte i sentrum, og jeg ble også kaotisk i hodet. Følte meg konfrontert på en veldig ubehagelig måte. Det hadde sikkert vært lurt å ha med min egen lege, som kunne ha overtatt ordet når jeg kjørte meg fast. Kanskje det kan være en ide for deg også, hvis du må i et slikt møte igjen?

Anonymous poster hash: 036b0...e89

[DoleMari]

 

Jeg syntes også det var veldig vanskelig å forklare at formen varierte så mye som den gjorde. Sjefen var utålmodig, "skal du ikke bli frisk snart", liksom. Det kan jo virke som dårlig struktur og motivasjon når man er av og på grunnet søvnlidelse, psykisk eller kronisk sykdom. Bare det var skamfullt for meg, fordi jeg er en person som vil yte, og legger meg ikke ned og gråter av ingenting.

 

Jeg skammet meg faktisk så mye over tilstanden min, at jeg ikke ville ta ut sykemelding, så jeg prøvde å gjemme meg bak omgangssyke, forkjølelse, migrene, og alt mulig annet, til antallet egenmeldinger var høyt. Jeg burde ha vært mer frempå i forhold til å få en sykemelding, og ikke latt meg presse av sjefen. Men samtidig er de jo forpliktet til å holde kontakten og tilrettelegge så man skal kunne jobbe, og det kan være vanskelig for dem også å være støttende og involverte uten å legge press på. 

 

Følte meg også defensiv, bakpå og som en taper når hun ene HR-representanten gikk fullstendig ut over det vi hadde avtalt på forhånd. Med henne tror jeg bare det handlet om en bitchete personlighet (inntrykket mitt fra mitt møte med henne første dag i ny jobb, noen år tidligere), og jeg burde ikke ha falt for det da hun tok den "meg kan du stole på"-tonen hun plutselig tok, men gjort er gjort.

Det var flaut å sitte i sentrum, og jeg ble også kaotisk i hodet. Følte meg konfrontert på en veldig ubehagelig måte. Det hadde sikkert vært lurt å ha med min egen lege, som kunne ha overtatt ordet når jeg kjørte meg fast. Kanskje det kan være en ide for deg også, hvis du må i et slikt møte igjen?

Anonymous poster hash: 036b0...e89

 

Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Spesielt den følelsen av å mangle motivasjon og mangle struktur. Det er vanskelig å forstå selv også, og jeg har tenkt jeg er vel bare veldig trøtt og lat. Men jeg fikk faktisk påvist grunnen for det på et søvnlaboratorie, noe jeg burde gjort mye før! Jeg føler ikke det er mange som forstår, men det er jo som å våkne fyllesyk hver eneste morgen midt i en drøm og vært utslitt før man greier å komme seg på jobb. Da må en holde det gående hele dagen for ikke å sovne.

 

Jeg orket ikke engang spise lunsj med de andre, for da datt luften helt ut av meg. Hvis jeg la meg når jeg kom hjem var det umulig å vekke meg før langt utpå kveld, jeg kunne gjerne sove fra 17 til morgenen etter. Det er jo ikke normal, og man kan ikke skyldes på depresjon når det har vært sånn hver morgen i årevis?!

 

Jeg vurderer faktisk en omskolering ( dumme meg sa jeg ville tilbake fullt i jobben, fordi jeg er så redd for å miste den). Men faktisk så mistrives jeg sånn med jobboppgavene nå at jeg blir deprimert av jobben. Det er det flere som sier i samme jobb. I tillegg til lang reisevei er det ingen god kombinasjon! Det er bare det utrolige gode miljøet vi har OG at det er et veldig selvstendig arbeide, og man kan ha en dårlig dag osv.... som gjør at jeg holder ut.

 

Jeg skal i møte med NAV snart. Bedriftslegen var veldig overrasket over at det ikke var fulgt noe opp fra den siden og jeg har gått i halv stilling så lenge... Jeg har hatt med meg legen på et slikt møte før. Kanskje jeg kan ta med meg psykologen min?!?

[DoleMari]

 

Jeg måtte i et sånt møte. I den bransjen var det viktig å "ta vare på fasaden" for å kunne ha muligheter til å stige i gradene, så jeg ba de fra HR om å ikke si noe til sjefen min om at jeg gikk hos psykolog, eller at mine problemer også var av psykisk (psykosomatisk) art. 

 

Det var 2 fra HR, sjefen min, og bedriftslegen. Alle var veldig ålreite, unntatt den ene fra HR. Hun tok en slags badcop-rolle, og outet meg til sjefen om det hun tidligere hadde lovet å ikke si noe om. Meget ubehagelig. Hadde alltid på følelsen av at den dama er en passiv aggressiv b.... jeg er glad jeg ikke har som svigermor, så litt forberedt var jeg, men alt i alt var det ydmykende. 

 

Håper du har bedre hell med dine. Vær forberedt på det verste, men håp på det beste. :-) 

Anonymous poster hash: 036b0...e89

 

 

 

Jeg måtte i et sånt møte. I den bransjen var det viktig å "ta vare på fasaden" for å kunne ha muligheter til å stige i gradene, så jeg ba de fra HR om å ikke si noe til sjefen min om at jeg gikk hos psykolog, eller at mine problemer også var av psykisk (psykosomatisk) art. 

 

Det var 2 fra HR, sjefen min, og bedriftslegen. Alle var veldig ålreite, unntatt den ene fra HR. Hun tok en slags badcop-rolle, og outet meg til sjefen om det hun tidligere hadde lovet å ikke si noe om. Meget ubehagelig. Hadde alltid på følelsen av at den dama er en passiv aggressiv b.... jeg er glad jeg ikke har som svigermor, så litt forberedt var jeg, men alt i alt var det ydmykende. 

 

Håper du har bedre hell med dine. Vær forberedt på det verste, men håp på det beste. :-) 

Anonymous poster hash: 036b0...e89

 

Ufint gjort! Det skaper iallfall ikke tillit. Jeg lurer på om hun har taushetsplikt?

Det er nettopp det når det blir så mange involvert at jeg blir helt forvirra av hvem som er hva og hvem er til for hvem, skjønner? Da blir jeg jo sååå på vakt på hva jeg kan si, og da blir jeg jo helt "rar":