future life Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 Jeg har lyst til å jobbe med det jeg gjorde før, lyst til å gjøre så mye. Istedet er jeg liggende mange ganger i året. I friskere perioder må jeg passe på. Gjør jeg for mye fysisk, litt psykisk stress, så knekker jeg. Får infeksjoner å all mulig slags dritt. Dette er usynlig for de fleste. Det andre ser, er de gangene jeg greier å pynte meg litt og dra på butikken. De tenker sikker, hvorfor arbeider ikke hun der da? De ser meg ikke de mange dagene i året når jeg ligger under dyna og ikke orker kontakt med noen. De ser ikke hodepinen min, smertene jeg har i lungene når jeg puster, angsten min, depresjoner. Det de ser er oppturene, få dager av og til som gjør at jeg tross alt holder ut. 0 Siter
laban Skrevet 12. desember 2014 Skrevet 12. desember 2014 (endret) Det andre ser, er de gangene jeg greier å pynte meg litt og dra på butikken. De tenker sikker, hvorfor arbeider ikke hun der da? Hvem er "de", og hvordan skal de vite at du ikke jobber? Bor du på et lite sted der bygdedyret aldri sover? De som kjenner deg, kjenner vel mye av historien din også. Alle de andre tenker vel egentlig svært lite. Hvis du hadde vært i butikken hver eneste dag, hadde vel kanskje enkelte butikkansatte antatt at du ikke jobbet på dagtid, men hva så? Det finnes jo kvinner som blir forsørget, som jobber hjemmefra eller bare nattskift, osv.? Hvis jeg stikker ut i lunsjen eller avspaserer en hverdag, er det massevis av folk overalt. Jeg tenker nøyaktig ingenting om de jeg møter hvis de ikke oppfører seg veldig spesielt, og det antar jeg er gjensidig. Endret 12. desember 2014 av laban 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.