Vanskelig å være sosial

[Gondor]

Jeg har vært hos ex svigerinnen min i kveld på ostaften. Jeg var nervøs før jeg dro for jeg har en tendens til å bli helt stille. Hun pratet og pratet mens jeg lyttet og stilte spørsmål. Jeg kom til ordet endel ganger men da snublet jeg over ordene fordi jeg var så nervøs. Etter tre timer var jeg utslitt og dro hjem. Jeg er blitt flinkere til small talk når jeg er i en gruppe med mennesker, og jeg smiler og ler men tenker hele tiden på når jeg kan dra hjem. Smilet blir stivere og stivere og jeg ønsker å forlate situasjonen. Jeg synes det er aller best å være hjemme sammen med barna mine.

 

Jeg lurer på om jeg burde prøve å bli flinkere sosialt eller om jeg skal akseptere at sånn er jeg. Alle er vel ikke like sosiale. Jeg gjør søren meg så godt jeg kan, men nervøsitet og sosial angst gjør at jeg teller minutter til jeg kan forlate alle menneskene og være for meg selv. Spesielt ille har det vært med foreldresammenkomster i forbindelse med skolen. Jeg har ofte endt opp med å stå alene, men har funnet ut at jeg kan blinke ut andre som kanskje står alene og henvende meg til dem. Det har ikke alltid vært noen suksess og det er mange ganger jeg ikke har turd det heller.

 

Det er vanskelig å sitte klinkende edru når alle andre drikker seg til godt humør og overmot. Da ønsker jeg meg hjem fra det øyeblikket jeg kommer. Jeg prøver å snakke men det går tungt og tregt. Jeg blir så fort sliten og trett! Jeg skulle ønske vi kunne ha en stille og rolig nyttårsaften hjemme med bare vår lille familie. I stede har vi blitt bedt på en heidundrans fest hvor det kommer til å bli hæla i taket. Vi var der i fjor også og det var helt forferdelig. Jeg takler det så dårlig! Kanskje jeg skal insistere på at vi blir hjemme denne gangen?

 

Er det noe galt med innstillingen min eller er jeg bare usikker og utrygg i meg selv? Er det noe jeg kan gjøre for å forandre meg eller skal jeg rette meg opp i ryggen og si til meg selv at sånn er jeg bare?

[skrevet]

Du trenger ikke gå på fyllefest om du ikke liker det. Ikke bry deg om at noen mener negativt om det.

 

 

Når folk er enige med meg, har jeg som regel en følelse av at jeg må ta feil.

- Oscar Wilde

[Madelenemie]

Jeg har vært hos ex svigerinnen min i kveld på ostaften. Jeg var nervøs før jeg dro for jeg har en tendens til å bli helt stille. Hun pratet og pratet mens jeg lyttet og stilte spørsmål. Jeg kom til ordet endel ganger men da snublet jeg over ordene fordi jeg var så nervøs. Etter tre timer var jeg utslitt og dro hjem. Jeg er blitt flinkere til small talk når jeg er i en gruppe med mennesker, og jeg smiler og ler men tenker hele tiden på når jeg kan dra hjem. Smilet blir stivere og stivere og jeg ønsker å forlate situasjonen. Jeg synes det er aller best å være hjemme sammen med barna mine.

 

Jeg lurer på om jeg burde prøve å bli flinkere sosialt eller om jeg skal akseptere at sånn er jeg. Alle er vel ikke like sosiale. Jeg gjør søren meg så godt jeg kan, men nervøsitet og sosial angst gjør at jeg teller minutter til jeg kan forlate alle menneskene og være for meg selv. Spesielt ille har det vært med foreldresammenkomster i forbindelse med skolen. Jeg har ofte endt opp med å stå alene, men har funnet ut at jeg kan blinke ut andre som kanskje står alene og henvende meg til dem. Det har ikke alltid vært noen suksess og det er mange ganger jeg ikke har turd det heller.

 

Det er vanskelig å sitte klinkende edru når alle andre drikker seg til godt humør og overmot. Da ønsker jeg meg hjem fra det øyeblikket jeg kommer. Jeg prøver å snakke men det går tungt og tregt. Jeg blir så fort sliten og trett! Jeg skulle ønske vi kunne ha en stille og rolig nyttårsaften hjemme med bare vår lille familie. I stede har vi blitt bedt på en heidundrans fest hvor det kommer til å bli hæla i taket. Vi var der i fjor også og det var helt forferdelig. Jeg takler det så dårlig! Kanskje jeg skal insistere på at vi blir hjemme denne gangen?

 

Er det noe galt med innstillingen min eller er jeg bare usikker og utrygg i meg selv? Er det noe jeg kan gjøre for å forandre meg eller skal jeg rette meg opp i ryggen og si til meg selv at sånn er jeg bare?

Hei!

 

Jeg er forundret over at en del mennesker liker sånne fester,

 

Jeg tror det er bedre akseptere at du er som du er.

 

Selv fikk jeg et nyttig tips av min psykiater, da jeg av og til ikke klarer gå selv i en enkel liten bursdag og min mann går alene bare fordi jeg vet hvor sliten jeg blir dagene etterpå, men jeg kan godt klare en time eller to, sånn for å glede andre og slippe dårlig samvittighet.

Min psykiater sa jeg kan si på forhånd , "ja takk jeg kommer, men jeg kan bare bli et par timer", da vet vertskapet at etter to timer går jeg. Fordelen er at jeg er sosial i en slik grad som jeg greier, uten å bli overbelastet og uvel. Og det er avklart at jeg går etter to timer.

 

Kanskje du kan prøve noe sånt?

[Caylee]

Jeg  var alltid redd for sosiale situasjoner før angående prating osv, også litt ennå. Men ikke så ille nå. Det var når jeg forsto at det viktigste er ikke å prate hele tiden. Når jeg er med en venn så prater vi ikke konstant hele tiden. Innimellom er det pauser. Det er bare behagelig. Det er ikke klein stillhet heller. Hvorfor? Fordi begge skjønner, må man virkelig prate hele tiden? (har aldri spurt dem, men virker som de syns det er ålreit å ikke hele tiden snakke i et kjør).

 

Det viktigste er å være i hverandre selvskap. Stillhet trenger ikke være en ille ting. Jeg hadde en venn før. En gang eller to når jeg var hos henne sov jeg på sofaen hennes i en stund hvis jeg var sliten. Noen ganger pratet vi mye, andre ikke. Det plaget oss ikke.

 

Sitter dere bare i et rom og snakker? Kanskje det er enklere hvis dere drar ut å handler, lager mat sammen, ser en film, spiller kort, hører på musikk eller ligende? det kan gjøre situasjonen bedre hvis du føler det er kleint hvis dere ikke kjenner hverandre så godt. Er nok derfor de fleste som er på date første gang velger å dra på kino.

 

Det virker som du er ganske utrygg på deg selv. Du trenger absolutt ikke forandre deg. Det er ikke vits prøve være mer sosial/pratsom enn man er.Hvorfor må man absolutt si noe hele tiden? er bedre si noe viktig når man sier noe. De rundt deg godtar det. Hvis ikke er de ikke verdt bruke tiden din på

Endret 13. desember 2014 av Caylee

[frosken]

Jeg har vært hos ex svigerinnen min i kveld på ostaften. Jeg var nervøs før jeg dro for jeg har en tendens til å bli helt stille. Hun pratet og pratet mens jeg lyttet og stilte spørsmål. Jeg kom til ordet endel ganger men da snublet jeg over ordene fordi jeg var så nervøs. Etter tre timer var jeg utslitt og dro hjem. Jeg er blitt flinkere til small talk når jeg er i en gruppe med mennesker, og jeg smiler og ler men tenker hele tiden på når jeg kan dra hjem. Smilet blir stivere og stivere og jeg ønsker å forlate situasjonen. Jeg synes det er aller best å være hjemme sammen med barna mine.

 

Jeg lurer på om jeg burde prøve å bli flinkere sosialt eller om jeg skal akseptere at sånn er jeg. Alle er vel ikke like sosiale. Jeg gjør søren meg så godt jeg kan, men nervøsitet og sosial angst gjør at jeg teller minutter til jeg kan forlate alle menneskene og være for meg selv. Spesielt ille har det vært med foreldresammenkomster i forbindelse med skolen. Jeg har ofte endt opp med å stå alene, men har funnet ut at jeg kan blinke ut andre som kanskje står alene og henvende meg til dem. Det har ikke alltid vært noen suksess og det er mange ganger jeg ikke har turd det heller.

 

Det er vanskelig å sitte klinkende edru når alle andre drikker seg til godt humør og overmot. Da ønsker jeg meg hjem fra det øyeblikket jeg kommer. Jeg prøver å snakke men det går tungt og tregt. Jeg blir så fort sliten og trett! Jeg skulle ønske vi kunne ha en stille og rolig nyttårsaften hjemme med bare vår lille familie. I stede har vi blitt bedt på en heidundrans fest hvor det kommer til å bli hæla i taket. Vi var der i fjor også og det var helt forferdelig. Jeg takler det så dårlig! Kanskje jeg skal insistere på at vi blir hjemme denne gangen?

 

Er det noe galt med innstillingen min eller er jeg bare usikker og utrygg i meg selv? Er det noe jeg kan gjøre for å forandre meg eller skal jeg rette meg opp i ryggen og si til meg selv at sånn er jeg bare?

 

Når det gjelder nyttårsaften, så synes jeg det avgjørende er hvordan ungene dine ønsker å tilbringe den (jeg forstår det som at festen er for både voksne og barn/ungdom?). 

 

Det er stor forskjell på hvor stort behov for sosial kontakt folk har, og det er ikke et mål at alle skal bli like sosiale. Men jeg synes det er en forskjell på at det er sosial angst som gjør at man trekker seg og det at man f.eks. opplever sosialt samvær med andre som primært energitapppende. Den sosiale angsten kan du vel jobbe med sammen med psykologen, og det høres ut som om du kan ha mye å vinne på å gjøre det.

[AnonymBruker]

Når det gjelder nyttårsaften, så synes jeg det avgjørende er hvordan ungene dine ønsker å tilbringe den (jeg forstår det som at festen er for både voksne og barn/ungdom?). 

 

Og du syntes "en heidundrans fest hvor det kommer til å bli hæla i taket" er bra for barn/ungdom?

Anonymous poster hash: f0dd1...6b8

[AnonymBruker]

Jeg har vært hos ex svigerinnen min i kveld på ostaften. Jeg var nervøs før jeg dro for jeg har en tendens til å bli helt stille. Hun pratet og pratet mens jeg lyttet og stilte spørsmål. Jeg kom til ordet endel ganger men da snublet jeg over ordene fordi jeg var så nervøs. Etter tre timer var jeg utslitt og dro hjem. Jeg er blitt flinkere til small talk når jeg er i en gruppe med mennesker, og jeg smiler og ler men tenker hele tiden på når jeg kan dra hjem. Smilet blir stivere og stivere og jeg ønsker å forlate situasjonen. Jeg synes det er aller best å være hjemme sammen med barna mine.

 

Jeg lurer på om jeg burde prøve å bli flinkere sosialt eller om jeg skal akseptere at sånn er jeg. Alle er vel ikke like sosiale. Jeg gjør søren meg så godt jeg kan, men nervøsitet og sosial angst gjør at jeg teller minutter til jeg kan forlate alle menneskene og være for meg selv. Spesielt ille har det vært med foreldresammenkomster i forbindelse med skolen. Jeg har ofte endt opp med å stå alene, men har funnet ut at jeg kan blinke ut andre som kanskje står alene og henvende meg til dem. Det har ikke alltid vært noen suksess og det er mange ganger jeg ikke har turd det heller.

 

Det er vanskelig å sitte klinkende edru når alle andre drikker seg til godt humør og overmot. Da ønsker jeg meg hjem fra det øyeblikket jeg kommer. Jeg prøver å snakke men det går tungt og tregt. Jeg blir så fort sliten og trett! Jeg skulle ønske vi kunne ha en stille og rolig nyttårsaften hjemme med bare vår lille familie. I stede har vi blitt bedt på en heidundrans fest hvor det kommer til å bli hæla i taket. Vi var der i fjor også og det var helt forferdelig. Jeg takler det så dårlig! Kanskje jeg skal insistere på at vi blir hjemme denne gangen?

 

Er det noe galt med innstillingen min eller er jeg bare usikker og utrygg i meg selv? Er det noe jeg kan gjøre for å forandre meg eller skal jeg rette meg opp i ryggen og si til meg selv at sånn er jeg bare?

 

En fyllefest høres ikke morsomt ut. Kos deg heller hjemme.

Anonymous poster hash: f0dd1...6b8

[frosken]

 

Og du syntes "en heidundrans fest hvor det kommer til å bli hæla i taket" er bra for barn/ungdom?

Anonymous poster hash: f0dd1...6b8

 

 

Nei, men jeg synes barnas ønsker om hvordan nyttårsaften skal tilbringes er vesentlig. Det kan bli et ganske begrenset oppvekstmiljø om foreldres sosiale angst skal avgjøre hvordan alle høytidsdager tilbringes.

 

Når det gjelder nyttårsfeiring med både voksne og barn/ungdom til stede, så vil vel de fleste oppføre seg rimelig fornuftig så lenge barna deltar. Et godt alternativ kan da være å delta frem til litt etter midnatt.

[AnonymBruker]

Nei, men jeg synes barnas ønsker om hvordan nyttårsaften skal tilbringes er vesentlig. Det kan bli et ganske begrenset oppvekstmiljø om foreldres sosiale angst skal avgjøre hvordan alle høytidsdager tilbringes.

 

 

 

Er ikke barna hennes ganske store?

 

Når det gjelder nyttårsfeiring med både voksne og barn/ungdom til stede, så vil vel de fleste oppføre seg rimelig fornuftig så lenge barna deltar. Et godt alternativ kan da være å delta frem til litt etter midnatt.

 

 

Etter beskrivelsen av fjorårets hæla-i-taket fest høres det ikke slik ut. Er det barn tilstede bør man ikke drikke.

 

Anonymous poster hash: f0dd1...6b8

[frosken]

 

Er ikke barna hennes ganske store?

 

 

Etter beskrivelsen av fjorårets hæla-i-taket fest høres det ikke slik ut. Er det barn tilstede bør man ikke drikke.

 

Anonymous poster hash: f0dd1...6b8

 

 

Nettopp fordi det er snakk om store barn/ungdom, så mener jeg at deres ønsker og vurdering bør tillegges stor vekt.

 

Det er som kjent ulikt syn på hvorvidt barn og ungdoms tilstedeværelse gjør at de voksne bør være totalavholdende.

[AnonymBruker]

Nettopp fordi det er snakk om store barn/ungdom, så mener jeg at deres ønsker og vurdering bør tillegges stor vekt.

 

 

 

Store barn/ungdom er neppe interessert i å sitte hjemme å feire med foreldrene.

 

Det er som kjent ulikt syn på hvorvidt barn og ungdoms tilstedeværelse gjør at de voksne bør være totalavholdende.

 

 

En "heidundrans fest" med hæla-i-taket er milevis unna "totalavholdelse".

Anonymous poster hash: f0dd1...6b8

[frosken]

 

Store barn/ungdom er neppe interessert i å sitte hjemme å feire med foreldrene.

 

 

En "heidundrans fest" med hæla-i-taket er milevis unna "totalavholdelse".

Anonymous poster hash: f0dd1...6b8

 

Jeg forholder meg til opplysningene Gondor ga i åpningsinnlegget, og der beskrev hun alternativet som å feire hjemme sammen med sin lille familie. Jeg vet ikke om hennes barn er så store at ingen av dem feirer med foreldrene på nyttårsaften.

[Gondor]

Når det gjelder nyttårsaften sitter jeg litt i saksa. Barna vil sannsynligvis være sammen med fetterne sine og gleder seg til det. De to eldste skal kanskje ut. Jeg vet ikke. Skal de ut henter jeg dem selvfølgelig, så det blir ikke mye søvn den natten. Kvelden kommer til å starte rolig men så utarter det seg. Ex-mannen min kommer til å drikke seg under bordet. Jeg er sjåfør for ham også og han kommer til å mase om at vi skal være bare en halvtime til osv.Så må jeg stå å mase på ham for å få ham hjem. Ex-svigerinnen min skjønner ikke hvorfor jeg fremdeles tar hensyn til ham. Sykt forhold.

 

Angående det andre jeg nevner så er jeg usikker på om jeg har feil innstilling. Kanskje jeg skulle legge listen lavere og være fornøyd bare jeg klarer å se blid ut og lire av meg noen høflighetsfraser.

[frosken]

Det er trist å høre at du fortsatt ikke setter grenser i forhold til din eks.  Det burde være enkelt å si at du kun vil ta hensyn til når det passer at du og yngstemann drar hjem, og så gjennomføre det. Da kan du dra før ting utarter seg.

 

Det er noe med å slutte å unnvike det som er vanskelig eller ubehagelig i så stor grad som du virker å gjøre. Det er ubehagelig å sette grenser i forhold til din eks, men det er destruktivt å la være å gjøre det.

 

Jeg ser det ikke som noe stort mål å bli god på å lire av seg høflighetsfraser, men siden du ønsker kontakt, så ville jeg ansett det som et mål å kunne ha det bedre, være mer trygg, når du er sammen med andre mennesker.

[Gondor]

Jeg har vanskeligheter med å sette grenser ovenfor ham når han spør meg om en tjeneste, men jeg har faktisk blitt flinkere. Jeg har sagt i fra endel ganger og han har akseptert det. Men så er det mitt behov for å være snill og god, men det gjelder ikke meg selv. Jeg burde sette en høyere prislapp på meg selv. Min mellomste sønn sier at han synes jeg behandler faren som et barn. Det dreier seg ikke bare om innstillingen til ham. Det dreier seg like mye om innstillingen til meg selv. De gangene jeg har kuttet kontakten helt, har jeg følt meg mye friere og mer fornøyd.

 

Når det gjelder den sosiale klønetheten er jeg usikker på hvordan jeg skal angripe det. Jeg synes det Madelenemie sa om å på forhånd si at man kun kan være der i to timer, virker smart. En ting er at det er vanskelig for meg å omgås mange mennesker, noe annet er at jeg blir så sliten!

[stjernestøv]

Dere burde bli hjemme på nyttårsaften med god samvittighet :-) Ta hensyn til deg selv.

[Gondor]

Vi var hos de samme menneskene i fjor. Jeg liker disse menneskene og er glad i ex svoger og svigerinne, men det er før alle begynner å drikke. Vi spiser først og da er barna med. Etterpå begynner drikkingen og da går barna ned i kjelleretasjen og holder på der.

 

Det er noen av mannfolkene som begynner å flørte med meg selv om konene er det og det er svært ubehagelig. Og så kommer alle betroelsene. Uff. Det er ikke noe gøy.

 

Jeg har snakket med den yngste og han skal tenke på det. Den mellomste skal sannsynligvis være sammen med venner. Den eldste bor ikke hjemme lenger men han skal jeg snakke med senere i dag. Tre av fetterne har kjærester så sannsynligheten for at de vil feire med dem er sannsynlig. Muligheten er derfor tilstede for at vi blir hjemme. Det er jo det jeg håper på. Jeg har funnet en kjempegod alkoholfri musserende vin som jeg kan kose meg med hele kvelden og skåle i ved midnatt. Det blir ikke noe vanskelig for meg å skape fest her hjemme!

 

Nå har jeg snakket med eldstemann. Det er ikke sikkert han kommer hjem til julaften engang fordi han prioriterer å finne seg jobb! Det blir jo trist.Ingenting er derfor avgjort.