Jeg trenger av og til svar.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg trenger av og til svar, men ikke så ofte som før.

 

Jeg ønsker IKKE noen ny psykiater slik min psykiater foreslår, jeg vil ikke det.

 

Jeg har tenkt godt gjennom det, nå som de tvinger min psykiater til å slutte må jeg klare meg uten de hyggelige regelmessige samtalene.

 

Men kan jeg da få svar her på dol?

 

Da er det viktig at dere vet at jeg har "mistet" mitt livs kjærlighet, mer presist , de regelmessige treffene med min store kjærlighet, det blir en overgang, jeg må mestre, som jeg akkurat nå ikke har oversikt over, men gruer meg gradvis mer og mer til.

 

Jeg sover ganske dårlig for tiden, da jeg stadig har rare drømmer om min psykiater.

 

Saken er slik at jeg kan treffe min psykiater når begynner i et nytt arbeidsforhold fra ca April, men fordi psykiatere over 70 år mister støtte, blir det dyrt å gå til henne. Hun sa følgende, "jeg har ikke samvittighet til å la deg betale det det vil koste"(min psykiater mumlet og lagde flere uforklarlige lyder og totalt forstod jeg ikke), jeg forstod ikke hva det betyr, men jeg forstår det slik at det blir veldig dyrt.

Men min mann sier han betaler uansett, slik at jeg vil da kunne gå til min psykiater noen ganger pr år:-) 

Det er ok:-)

 

Og jeg spurte om jeg kan skrive, og det kan jeg:-)

Jeg får hennes private mailadresse.-) og jeg får lov å sende gaver og mail når jeg vil:-)

Da jeg spurte lagde min psykiater en utpustlyd som var svært høy og sa "så klart", med et veldig trykk.

Dette kan derfor gå bra, jeg må bare venne meg til at jeg ikke får svar ca hver andre uke mer.

 

Også må jeg klare å leve med at jeg ikke får se mitt livs kjærlighet så ofte som før.

Jeg vet ikke hvordan det skal gå, men jeg håper jeg klarer det bra, jeg har det jo ganske hektisk selv.

 

Min mann er også veldig støttende, han har hentet meg flere netter og sagt jeg skal sove hos han, han vet jeg har det vondt og jeg skal ikke ligge for meg selv. Jeg har merket at jeg trenger han mer nå, det er trygt å ligge på armen hans, han stryker meg i håret og sier jeg er det beste som har hendt han osv...

 

Jeg har derfor gode forutsetninger for å klare denne overgangen, med den sorg det rommer.

 

Men hvis jeg kan få svar her, og dere vet hvor mye jeg gruer meg til dette, så er det enda lettere å si at nei jeg vil ikke ha noen ny psykiater, jeg orker bare ikke tanken på å snakke, hva skulle jeg si? til et menneske som kommer inn i mitt liv nå? Nå som jeg jo vet det meste om ting jeg ikke visste noe om før? Et menneske som ikke kjenner meg, som jeg vil måtte forklare ting for, nei nei det orker jeg ikke!

[frosken]

Jeg tror dette kommer til å gå bra :-) Og merker at jeg synes det er godt å lese hvordan din mann forsøker å støtte deg i en vanskelig overgang. Han er et bra menneske.

[Madelenemie]

Jeg tror dette kommer til å gå bra :-) Og merker at jeg synes det er godt å lese hvordan din mann forsøker å støtte deg i en vanskelig overgang. Han er et bra menneske.

Hei!

 

Ja det er han, totalt sett og minus hans romantiske og følsomme vesen, det er noe jeg misliker fordi jeg blir rastløs over merkelige ord:-(

 

Men det er fint om du i så fall kan svare, slik at jeg ikke må dra på legevakten, for de forstår seg ikke på autisme, de vil hjelpe, men skjønner ikke at rekkefølger er viktige og hvorfor lister er løsningen og hvordan alle ting er inndelt i systemer.

Jeg har erfart at, og de sa det jo en gang, at psykiatriske sykehus er ikke et bra sted for mennesker med autisme.

 

Når de sa det, så er det sånn, for min psykiater sa at jeg ikke på noen måte ville ha det bra på en psykiatrisk avdeling, slik at derfor må jeg nå lage en konkret handlingsplan, ved tilfeller av dyp fortvilelse.

 

Jeg kan jo håpe de ikke skjer/oppstår, men av erfaring har de vel kommet ca 2 ganger pr år? 

Det trenger jo ikke skje mer, nå som jeg må skjerpe meg enda mer, og ikke minst har tankeredskapene inni meg, klare og slipt til gode redskap.

[frosken]

Jeg kan fortsette å svare deg.

 

Det vil være bra for deg med en konkret handlingsplan som du tar frem dersom du igjen blir veldig fortvilet. Det er enkelte ting som det da er bra for deg å gjøre, og så er det enkelte ting du skal holde deg helt unna. Du kan jobbe med en slik handlingsplan nå som du har det ganske greit, og når den er ferdig så kan du drøfte den blant annet med din psykiater (når du igjen skal se henne til våren). Det er også viktig at din mann kjenner til denne planen. Han blir også fortvilet og litt redd, tror jeg, når du er veldig fortvilet.

[stjernestøv]

Jeg kan svare deg...ikke det at jeg kan så mye men jeg liker deg. Og så fint at mannen din er så omsorgsfull.

[Gondor]

Jeg kan også svare deg. Hvis min psykiater skulle slutte hadde jeg syntes det var synd og gruet meg litt til å komme til en ny en. For en ny en ville jeg hatt. Ikke talom at jeg diskuterer mitt medisinregime med fastlege eller psykolog. Det høres ikke så verst ut det forholdet du kan få til din psykiater når hun ikke får støtte lenger. Du vil fortsatt ha kontakt med henne og du kan skrive til henne. Heldiggrisen deg som har en mann som er villig til å betale. At han støtter deg på den måten han gjør, regner jeg med at du setter stor pris på.

 

Opp med hodet! Bruk tid på handlingsplanen din. En handlingsplan burde vi alle hatt. Jeg synes du er riktig flink som ser nødvendigheten av dette. Tvi, tvi og hold oss oppdatert.

[Madelenemie]

Jeg kan fortsette å svare deg.

 

Det vil være bra for deg med en konkret handlingsplan som du tar frem dersom du igjen blir veldig fortvilet. Det er enkelte ting som det da er bra for deg å gjøre, og så er det enkelte ting du skal holde deg helt unna. Du kan jobbe med en slik handlingsplan nå som du har det ganske greit, og når den er ferdig så kan du drøfte den blant annet med din psykiater (når du igjen skal se henne til våren). Det er også viktig at din mann kjenner til denne planen. Han blir også fortvilet og litt redd, tror jeg, når du er veldig fortvilet.

Hei!

 

Ok,

 

Men hva skal den handlingsplanene inneholde konkret?

 

Hva skal jeg gjøre og hva skal jeg ikke gjøre? (det virker som du vet det)

 

Handlingsplanen må i så fall bli ferdig til ca 15 januar, det er siste time på sykehuset, 10 blir min psykiater 70 år.

 

Det vil si hun får jobbe 5 dager mer enn de tillater:-(

 

Jeg har det ikke akkurat bra nå!

Nå når jeg kommer på ubehagelighetene.

 

Men siden jeg får lov å skrive så er jeg ikke så fortvilt som om jeg hadde en psykiater som hadde kuttet av alle bånd, tvert, om de fins, det vet jeg ikke.

 

Jeg vil gjerne få sende god jul (julaften når julen ringes inn), godt nytt år ca kl 24.00, og god påske, gratulerer med dagen (på 17 mai) og god sommerferie. Er det ok at jeg avtaler dette helt konkret på timen på mandag? Jeg skriver av og til sms, men det er når jeg er ekstremt begeistret som feks da jeg var og underviste på skolen og tok med amfibier.

 

Jeg lurer på om dette er ok, for jeg tenker hvis min psykiater har mange pasienter så er det kanskje slitsomt om de skal forstyrre henne på sms stadig vekk, Men de fleste, unntatt meg og en mann har jeg forstått knapt kan skrive, slik at det er mulig problemet ikke er der. (men jeg vet ikke, så kan jeg avtale, spørre om dette, for å være på den sikre siden?)

 

Som oftest når jeg spør om noe jeg ikke vet svaret på, sier min psykiater, "selvsagt" eller, "ja ja ja skriv i vei" o.l.

Men jeg liker befinne meg innenfor rammene av god takt og tone, dvs ikke klenge og trenge meg på, det handler om respekt, den man elsker respkterer man jo.

[Madelenemie]

Jeg kan svare deg...ikke det at jeg kan så mye men jeg liker deg. Og så fint at mannen din er så omsorgsfull.

takk

[Madelenemie]

Jeg kan også svare deg. Hvis min psykiater skulle slutte hadde jeg syntes det var synd og gruet meg litt til å komme til en ny en. For en ny en ville jeg hatt. Ikke talom at jeg diskuterer mitt medisinregime med fastlege eller psykolog. Det høres ikke så verst ut det forholdet du kan få til din psykiater når hun ikke får støtte lenger. Du vil fortsatt ha kontakt med henne og du kan skrive til henne. Heldiggrisen deg som har en mann som er villig til å betale. At han støtter deg på den måten han gjør, regner jeg med at du setter stor pris på.

 

Opp med hodet! Bruk tid på handlingsplanen din. En handlingsplan burde vi alle hatt. Jeg synes du er riktig flink som ser nødvendigheten av dette. Tvi, tvi og hold oss oppdatert.

Takk

 

Ok, men jeg har ikke medisiner, så jeg føler ikke for å få en ny psykiater,

 

jeg liker ikke snakke så mye, og fordelene ved min psykiater er at snakker og svarer og jeg trenger ikke snakke særlig mye jeg.

 

Dessuten kjenner meg, og jeg vet ikke hva jeg skulle sagt til en ny psykiater, så det er jeg ikke interessert i.

 

Ja jeg er heldig med mannen min, tenkt på det ofte, han står der alltid støttende,

 

Jeg skal sette opp en handlingsplan må bare vite hva som skal stå der?

[Kalevaala]

Her er et eksempel på beredskapsplan.

psykiskhelsearbeid.no/multimedia/37/beredskapsplan.pdf

Jeg har en lignende, som jeg fikk av psykologen. Min omhandler hva jeg skal gjøre om jeg får en depresjon igjen.

[brillefint]

Hei Madelenemie,

Jeg tror jeg skjønner litt hvordan du har det. Jeg var forferdelig fortvilet da jeg måtte slutte hos min første psykolog. Hun var veldig, veldig viktig for meg. Jeg følte at jeg sørget mer over henne enn mange andre viktige mennesker jeg har mistet i livet mitt, som nære familiemedlemmer. Jeg gråt og var fryktelig lei meg. Jeg trodde faktisk ikke jeg skulle komme over det - og hun var jo ikke død eller noe slikt, hun skulle bare begynne i en annen jobb.

 

Jeg var også helt sikker på at jeg aldri, aldri kunne gå til en ny psykolog. Men etter en stund fikk jeg time hos en ny - og tenk, jeg ble like glad i henne! Det er som med barna mine - jeg trodde jeg ikke kunne elske noen så høyt som mitt første barn, men da mitt yngste barn ble født kunne jeg jo selvfølgelig det!

 

Nå sier jeg ikke at du bør si ja til en ny psykiater, men jeg tror kanskje du kunne hatt nytte av å få litt hjelp av og til av en ny samtalepartner - og da helst en som kan mye om autisme. Mange her på Dol kjenner deg godt og vil hjelpe til med å svare deg, men husk at det ikke alltid er klare svar å få her. En del ganger kan du få mange ulike svar, og da er det ikke sikkert du blir beroligget nok om du er i en krise? Andre ganger kan du bli missftorstått. Dol er bra, men noen erstatning for hjelpi RL er det ikke, synes jeg.

[frosken]

Hei!

 

Ok,

 

Men hva skal den handlingsplanene inneholde konkret?

 

Hva skal jeg gjøre og hva skal jeg ikke gjøre? (det virker som du vet det)

 

Handlingsplanen må i så fall bli ferdig til ca 15 januar, det er siste time på sykehuset, 10 blir min psykiater 70 år.

 

Det vil si hun får jobbe 5 dager mer enn de tillater:-(

 

Jeg har det ikke akkurat bra nå!

Nå når jeg kommer på ubehagelighetene.

 

Men siden jeg får lov å skrive så er jeg ikke så fortvilt som om jeg hadde en psykiater som hadde kuttet av alle bånd, tvert, om de fins, det vet jeg ikke.

 

Jeg vil gjerne få sende god jul (julaften når julen ringes inn), godt nytt år ca kl 24.00, og god påske, gratulerer med dagen (på 17 mai) og god sommerferie. Er det ok at jeg avtaler dette helt konkret på timen på mandag? Jeg skriver av og til sms, men det er når jeg er ekstremt begeistret som feks da jeg var og underviste på skolen og tok med amfibier.

 

Jeg lurer på om dette er ok, for jeg tenker hvis min psykiater har mange pasienter så er det kanskje slitsomt om de skal forstyrre henne på sms stadig vekk, Men de fleste, unntatt meg og en mann har jeg forstått knapt kan skrive, slik at det er mulig problemet ikke er der. (men jeg vet ikke, så kan jeg avtale, spørre om dette, for å være på den sikre siden?)

 

Som oftest når jeg spør om noe jeg ikke vet svaret på, sier min psykiater, "selvsagt" eller, "ja ja ja skriv i vei" o.l.

Men jeg liker befinne meg innenfor rammene av god takt og tone, dvs ikke klenge og trenge meg på, det handler om respekt, den man elsker respkterer man jo.

Vi kan jobbe med en handlingsplan som du så kan vise din psykiater den siste timen:-)

[Madelenemie]

Her er et eksempel på beredskapsplan.

psykiskhelsearbeid.no/multimedia/37/beredskapsplan.pdf

Jeg har en lignende, som jeg fikk av psykologen. Min omhandler hva jeg skal gjøre om jeg får en depresjon igjen.

Hei!

 

Ok takk fint.

 

Da ser jeg på om dette er noe jeg kan bruke.

 

Jeg får ikke sove fordi jeg tenker på at det skal skje endringer i livet mitt snart og hvordan blir det å gå til min siste time, vil jeg klare å kjøre hjem? Det går ganske bra nå, men jeg kan reagere sent av erfaring, feks ble jeg ikke lei meg da min bestemor døde før det hadde gått ca 9 mnd, da ble jeg kjempelei meg, det er som om jeg alltid trenger mer tid før jeg reagerer og føler. Som om jeg tenker meg grundig om og på den måten kommer følelsene så sent over meg. Jeg vet ikke hva det er, men feks blir jeg sjelden sint, men når jeg blir sint, da blir jeg ordentlig sint, da kan jeg ved hjelp av egne ord, fyre meg selv mer og mer opp, som om jeg gjør meg selv sint, en slags sinnakarusell med meg selv som motor, jeg går frem og tilbake og snakker til meg selv.

 

Når jeg er lei meg trekker jeg meg også bort fra andre, men jeg har i det siste gjort noe nytt, feks oppsøkt min mann, jeg sa en natt, "jeg har sorg i hjertet", han ble utrolig glad, ikke for sorgen jeg hadde, men at jeg kom til han, jeg vil ikke snakke mer, og det krevde han ikke, men kanskje er det lurt noen ganger å ikke bare stenge seg inne, men si noe av hva som er inni en?

Siden det gikk så bra og min mann ikke forlangte at jeg skulle orke si noe mer, kan det hende det er en ting som jeg bør skrive opp. Faktisk den natten snakket han få, men beroligende ord til meg, han sa ikke noe dumt, at jeg ikke skulle være lei meg osv...

Han bare var der, ved å bry seg, ikke snakke mye, stryke meg i håret osv...Det kan frustrere meg når jeg hører andre si at andre ikke skal være lei seg, er man lei seg, så er man det, det er ikke så enkelt at man bare kan skru av en bryter.

[Madelenemie]

Hei Madelenemie,

Jeg tror jeg skjønner litt hvordan du har det. Jeg var forferdelig fortvilet da jeg måtte slutte hos min første psykolog. Hun var veldig, veldig viktig for meg. Jeg følte at jeg sørget mer over henne enn mange andre viktige mennesker jeg har mistet i livet mitt, som nære familiemedlemmer. Jeg gråt og var fryktelig lei meg. Jeg trodde faktisk ikke jeg skulle komme over det - og hun var jo ikke død eller noe slikt, hun skulle bare begynne i en annen jobb.

 

Jeg var også helt sikker på at jeg aldri, aldri kunne gå til en ny psykolog. Men etter en stund fikk jeg time hos en ny - og tenk, jeg ble like glad i henne! Det er som med barna mine - jeg trodde jeg ikke kunne elske noen så høyt som mitt første barn, men da mitt yngste barn ble født kunne jeg jo selvfølgelig det!

 

Nå sier jeg ikke at du bør si ja til en ny psykiater, men jeg tror kanskje du kunne hatt nytte av å få litt hjelp av og til av en ny samtalepartner - og da helst en som kan mye om autisme. Mange her på Dol kjenner deg godt og vil hjelpe til med å svare deg, men husk at det ikke alltid er klare svar å få her. En del ganger kan du få mange ulike svar, og da er det ikke sikkert du blir beroligget nok om du er i en krise? Andre ganger kan du bli missftorstått. Dol er bra, men noen erstatning for hjelpi RL er det ikke, synes jeg.

Hei!

 

Takk, da jeg prøve huske på at du også skjønner en slik sorg.

 

Jeg kjenner meg ikke klar for å "miste" den eneste mor jeg har, det er jo det min psykiater har blitt og er.

 

Jeg skal prøve sette opp en oversikt, og plassere ting i riktig perspektiv og forhold, kanskje hjelper det meg litt?

Jeg er jo ganske fornuftig når jeg får tenkt meg om, sånn generelt. Det er fordi jeg er så fornuftig og rasjonell at min psykiater feks ikke er bekymret for meg, at hun mener jeg tåler mye. Jeg er uansett ikke klar for sorg nå.

 

Hun skulle ringe autismeenheten og noen andre steder, for å finne en psykiater med god kompetanse på autisme, et sted jeg kan gå over flere år sa hun, men jeg protesterte, men det hørtes ut som om hun skulle ringe litt rundt likevel. Jeg protesterte ikke da mer, for jeg tenkte at erfaring tilsier at hun ofte gjør kloke vurderinger og valg, og jeg tenkte "dette må jeg tenke grundig over", det er det jeg nå har gjort et par uker og konklusjonen er slik at jeg ikke har mye mer jeg lurer på, og noen emner får jeg jo aldri svar på, som feks dette med venner, det har jeg gitt opp. Dessuten føles det ganske komplisert å starte snakke med et nytt menneske som ikke kjenner bakgrunnen min, og jeg orker jo ikke gjenta alt jeg har sagt/ skrevet.

 

Jeg liker klinikkoverlegen, det var han som første gang, forunderlig, mente jeg burde utredes for asperger etter ca 30 min??

(jeg lurer fortsatt av og til på hva som fikk han på den tanken?)

Jeg har tenkt på han, kanskje han kunne vært en slags sporadisk støtte? Men han virker veldig travel, så jeg vet ikke om han har egne pasienter, virker mer som han er sjef og sender mennesker til de andre psykiaterne. 

Det jeg likte ved han var flere ting, men først og fremst at han hjalp meg og ikke stilte spørsmål jeg ikke forstod.

 

Hvis jeg evt ved krise kunne henvendt meg til han, det kunne vært en ok backup, da kunne jeg feks få en time innen to uker også se frem til det, istedet for nå, gå mnd "helt alene" altså min psykiater vet ikke engang hvor hun skal jobbe.

Og de stedene jeg har spurt om kan gi henne jobb, har ikke stilling for psykiater og nevrolog, merkelig syns jeg, begge steder er autismesentere mange sliter med epilepsi, også trenger de ikke nevrolog? Det er vel at de ikke har råd tenker jeg.

 

Men hvis jeg kan betale, selv om det blir dyrt, og min psykiater virket plaget og ikke ønsket eller kunne kreve en slik betaling av meg, så sier min mann at han altså vil betale så jeg får treffe henne x ant ganger pr år. Han er svært glad i min psykiater, min mann også. Slik at dette tenker jeg si til henne på mandag at det er ok med betalingen.

 

Da blir det bedre/ lettere, da trenger jeg kun en oppdatering, og en mindre omprogrammering som går på endring i intervaller og perioder inni meg.

 

Det var forresten et fint eks du tok, det der med barna:-)

 

Men kom du til slutt over sorgen? Skjærte sorgen deg på innsiden feks stikker i magen, gjør vondt i brystregionen, eller fikk deg til å holde pusten el.l.? 

 

Og jeg må tenke litt mer på det du skriver om dol, det er jo også et poeng.

Endret 14. desember 2014 av Madelenemie

[Madelenemie]

Vi kan jobbe med en handlingsplan som du så kan vise din psykiater den siste timen:-)

Hei!

 

Da blir det vel slik at jeg får et opphold fra januar til ca april.

 

Men min psykiater er blitt så glad i å reise verden rundt, men jeg håper hun ikke somler med å få ny jobb, men jeg tror ikke det, når hun sier mars/april, men hun sa også, ikke før mars/april, det betyr jo da at det kan ta lenger tid.

 

Jeg får ikke sove nå, jeg tenker så mye, det passer meg bra med lengre intervaller nå egentlig, da jeg syns hver andre uke inni mellom ble litt mye, jeg hadde mindre jeg lurte på, og finner de fleste svar selv, men som skrevet før, hvis min mann blir rasende på meg, noe som er sannsynlig at han vil bli, da kan jeg føle meg utrygg og trenge hjelp...kanskje, men kanskje går det bra også.

Men når jeg sånn har hatt min psykiater, så kunne jeg "løpe til henne" og liksom få forklaring på hva som nå har skjedd, forklaring på følelsene hans osv... fikk ting plassert og forklart, men nå vet jeg jo at han er et følelsemenneske, og det har jeg valgt å være gift med, samt at min psykiater forklarte fordelene ved dette, fremfor å være gift med en kald fisk. Hun spurte jo om jeg heller ville være gift med en kald fisk, også forklarte hun hva dette bestod i, og jeg var ikke tvil om fordelene ved å være gift med min mann.

 

Da er spørsmålet har jeg nå allting i meg for å mestre det som måtte komme?

Mens andre har en mor de kan gå til, så har min psykiater denne morfunksjonen, det har betydd og betyr mye for meg.

[Gondor]

Angående handlingsplan. Det er individuelt hvordan denne kan legges opp. Jeg kan bare si hva jeg gjør. Jeg skriver. Jeg skriver brev til behandlere som jeg aldri sender. Jeg forstår det slik at du skriver til din kjære psykiater og sender brevene eller mailene. Det er bra Jeg skriver også ned det jeg føler og tenker for meg selv. Det hjelper. Det er også godt å ha noen å betro seg til. Du er heldig som har en omsorgsfull mann støtter deg.

 

Siden du er systematiker kan du kanskje finne en måte å sortere og kategorisere tanker og følelser på. Sette opp skjema for eksempel. Finn noe som passer for deg!