Tvangsmessig spising

[AnonymBruker]

Tror det er lett for at man kan føle seg maktesløs overfor maten, men det er mulig å ta tilbake kontrollen.

 

Nei, jeg gjorde ingen andre handlinger enn å la de vanskelige følelsene være der. Dette var oppførsel som jeg hadde med meg i 10-15 år, men det skulle ikke mer enn noen uker til før følelsene roet seg ned i den typen situasjoner da jeg bare lot dem være der. Før jeg kom så langt var jeg en stund (kanskje 1-2 måneder) på et internasjonalt forum for spiseforstyrrelser, hvor det var mulig å diskutere tvangsspising. Der var det flere som hadde sluttet med tvangsspising og bulimi som fortalte sin historie og svarte på forumtråder. De ga meg troen på at det var mulig med endring. Jeg leste også en bok om "Rational Recovery" metoden som jeg likte veldig godt. Det var en bok som tok for seg ulike typer avhengighet, men det finnes en bok av samme forfatter som spesifikt tar for seg matavhengighet (tvangsspising): http://www.amazon.co.uk/Taming-Feast-Beast-Recognize-Struggle/dp/0440507243/

 

Jeg er 100 prosent sikker på at du kan gjøre en slik endring også. Du fortjener å ha et godt liv.

 

Ja,føler meg kanskje litt maktesløs. Jeg føler at det er maten som gjør at jeg klarer holde ut, men det kan hende at jeg på en eller annen måte ville klart det uten å spise slik også. Skal sjekke ut den boken, om jeg kan ha noe utbytte av den. Jeg ser også at dette ikke er en heldig handlemåte, og at det allerede har ført med problemer for meg. 

 

Tusen takk for gode råd, det blir jeg glad for

Anonymous poster hash: 759ad...092

[AnonymBruker]

Denne boken er også kommet i norsk utgave (jeg har ikke lest den, så jeg vet ikke noe om kvaliteten). http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8205467935

 

Takk, kanskje litt lettere å lese på norsk. Skal se på den

Anonymous poster hash: 759ad...092

[AnonymBruker]

 

Hvordan foregår det? Føler du du har noe utbytte av det?

Anonymous poster hash: 759ad...092

 

 

Det er kognitiv terapi og utenom timene fører jeg matlogg og skriver ned ting som har vært vanskelige. For meg er det en veldig tøff behandling og endringer tar lang tid, men noe skjer med meg i positiv retning. Foreløpig ikke så mye på selve spiseproblemet, men på andre problemområder som også påvirker spisingen. Misbruk av mat er jo en måte å mestre andre problemer på.

Anonymous poster hash: 841b0...f1c

[AnonymBruker]

 

Det er kognitiv terapi og utenom timene fører jeg matlogg og skriver ned ting som har vært vanskelige. For meg er det en veldig tøff behandling og endringer tar lang tid, men noe skjer med meg i positiv retning. Foreløpig ikke så mye på selve spiseproblemet, men på andre problemområder som også påvirker spisingen. Misbruk av mat er jo en måte å mestre andre problemer på.

 

 

Jeg forstår at det må være en vanskelig behandling, er glad det skjer noe med deg i positiv retning. Hvordan kom du inn til hjelpen du får nå, gikk du til fastlege med matproblematikken? 

Anonymous poster hash: 759ad...092

[AnonymBruker]

Tror det er lett for at man kan føle seg maktesløs overfor maten, men det er mulig å ta tilbake kontrollen.

 

Nei, jeg gjorde ingen andre handlinger enn å la de vanskelige følelsene være der. Dette var oppførsel som jeg hadde med meg i 10-15 år, men det skulle ikke mer enn noen uker til før følelsene roet seg ned i den typen situasjoner da jeg bare lot dem være der. Før jeg kom så langt var jeg en stund (kanskje 1-2 måneder) på et internasjonalt forum for spiseforstyrrelser, hvor det var mulig å diskutere tvangsspising. Der var det flere som hadde sluttet med tvangsspising og bulimi som fortalte sin historie og svarte på forumtråder. De ga meg troen på at det var mulig med endring. Jeg leste også en bok om "Rational Recovery" metoden som jeg likte veldig godt. Det var en bok som tok for seg ulike typer avhengighet, men det finnes en bok av samme forfatter som spesifikt tar for seg matavhengighet (tvangsspising): http://www.amazon.co.uk/Taming-Feast-Beast-Recognize-Struggle/dp/0440507243/

 

Jeg er 100 prosent sikker på at du kan gjøre en slik endring også. Du fortjener å ha et godt liv.

 

Da har jeg kjøpt den boken du nevner og den andre boken som ble nevnt. Håper jeg får noen gode råd i dem. Har lyst til å klare å få til en endring nå, for blir bare større og større, og får mer og mer problemer knyttet til min overvekt. Fører også til unnvikelse i forhold til andre mennesker fordi jeg synes det er et pinlig problem, som jeg føler jeg ikke kan snakke med noen om. Synes også det er vanskelig å spise sammen med andre, på grunn av at jeg er så stor som jeg er.

Anonymous poster hash: 759ad...092

[Miljan]

 

Jeg forstår at det må være en vanskelig behandling, er glad det skjer noe med deg i positiv retning. Hvordan kom du inn til hjelpen du får nå, gikk du til fastlege med matproblematikken? 

Anonymous poster hash: 759ad...092

 

 

Ja, jeg gikk til fastlegen som sendte henvisning til DPS.

[AnonymBruker]

Ja, jeg gikk til fastlegen som sendte henvisning til DPS.

 

Takk for informasjonen. Jeg får prøve litt mer på egenhånd først tror jeg. Men det er godt å vite at det er en mulighet å gå til fastlegen hvis jeg ikke kommer noen vei på egenhånd. Jeg synes dette er vanskelig å håndtere. Jeg håper du fortsetter fremgangen!

Anonymous poster hash: 759ad...092

[Miljan]

 

Takk for informasjonen. Jeg får prøve litt mer på egenhånd først tror jeg. Men det er godt å vite at det er en mulighet å gå til fastlegen hvis jeg ikke kommer noen vei på egenhånd. Jeg synes dette er vanskelig å håndtere. Jeg håper du fortsetter fremgangen!

Anonymous poster hash: 759ad...092

 

 

Takk, lykke til til deg også

[frosken]

 

Takk for informasjonen. Jeg får prøve litt mer på egenhånd først tror jeg. Men det er godt å vite at det er en mulighet å gå til fastlegen hvis jeg ikke kommer noen vei på egenhånd. Jeg synes dette er vanskelig å håndtere. Jeg håper du fortsetter fremgangen!

Anonymous poster hash: 759ad...092

 

 

Jeg undrer meg litt over at du hele tiden velger å unnvike å oppsøke hjelp i forhold til dine problemer.  Generelt sett er du opptatt av å være flink og pliktoppfyllende, men hvorfor gjelder ikke det også i forhold til deg selv? Hvorfor fortsette å unngå alt du synes er vanskelig? Du kommer ikke til å dø, selv om du sikkert vil synes det er både vanskelig - og kanskje flaut - å skulle snakke med fastlegen om dine vansker. Ved stadig å utsette, så sementeres din unnvikende strategi på flere av livets viktige områder.

[Gjest Ladytron]

 

Da har jeg kjøpt den boken du nevner og den andre boken som ble nevnt. Håper jeg får noen gode råd i dem. Har lyst til å klare å få til en endring nå, for blir bare større og større, og får mer og mer problemer knyttet til min overvekt. Fører også til unnvikelse i forhold til andre mennesker fordi jeg synes det er et pinlig problem, som jeg føler jeg ikke kan snakke med noen om. Synes også det er vanskelig å spise sammen med andre, på grunn av at jeg er så stor som jeg er.

Anonymous poster hash: 759ad...092

 

Så bra at du har kjøpt dem. Håper du kan få god hjelp av de bøkene. Kjenner igjen det med unnvikelsesatferd. Det er bra at du har klart å være ærlig om forholdet ditt til mat nå, det gir rom for endring. Kanskje du på sikt også finner noen du kan betro deg til i RL?

 

Når det gjelder det mer underliggende, problemene du prøver å døyve med maten, så kan det kanskje være lurt å oppsøke profesjonell hjelp, som andre har vært inne på.

 

Jeg har fått hjelp med å håndtere vanskelige ting som jeg har opplevd gjennom å gå i terapi, men det som hjelper meg best i det daglige, etter jeg fikk en god rutine på det, er trening. Jeg kan fortsatt ha et intenst følelsesliv, men etter en time med kondisjonstrening så føler jeg meg stabil og tilfreds. Har også hørt at mange får hjelp av mindfulness. Ellers er min erfaring at det er viktig å få nok søvn og hvile, spesielt når man har en tøff dag. Håper du kan finne noen slike positive mestringsmåter som funker for deg også.

[AnonymBruker]

Jeg undrer meg litt over at du hele tiden velger å unnvike å oppsøke hjelp i forhold til dine problemer.  Generelt sett er du opptatt av å være flink og pliktoppfyllende, men hvorfor gjelder ikke det også i forhold til deg selv? Hvorfor fortsette å unngå alt du synes er vanskelig? Du kommer ikke til å dø, selv om du sikkert vil synes det er både vanskelig - og kanskje flaut - å skulle snakke med fastlegen om dine vansker. Ved stadig å utsette, så sementeres din unnvikende strategi på flere av livets viktige områder.

Synes det er vanskelig å svare deg på dette. Jeg klarer ikke være så flink og pliktoppfyllende som jeg vil være, tror nok jeg må innse at jeg ikke er særlig flink eller noen som andre trenger til noe. Jeg prøver å holde meg sånn noenlunde greit oppe. Jeg unngår nok ganske mye som jeg synes er vanskelig, men fortsetter å gå ut, snakker med folk hver dag selv om jeg synes det er vanskelig, går på jobb og forsøker å gjøre så godt jeg kan selv om det ofte ikke er nok. Jeg snakker også en del med mennesker i telefonen og ber en del om hjelp på jobb selv om jeg synes det er vanskelig. Hadde jeg unngått alt som jeg synes er vanskelig hadde jeg holdt meg inne og ikke møtt andre i det hele tatt.

 

Jeg vet at mange leger er hyggelige, og fine mennesker, men får meg likevel ikke til å be om hjelp til meg med denne typen ting. Unnskyld.

Anonymous poster hash: 759ad...092

[AnonymBruker]

Så bra at du har kjøpt dem. Håper du kan få god hjelp av de bøkene. Kjenner igjen det med unnvikelsesatferd. Det er bra at du har klart å være ærlig om forholdet ditt til mat nå, det gir rom for endring. Kanskje du på sikt også finner noen du kan betro deg til i RL?

 

Når det gjelder det mer underliggende, problemene du prøver å døyve med maten, så kan det kanskje være lurt å oppsøke profesjonell hjelp, som andre har vært inne på.

 

Jeg har fått hjelp med å håndtere vanskelige ting som jeg har opplevd gjennom å gå i terapi, men det som hjelper meg best i det daglige, etter jeg fikk en god rutine på det, er trening. Jeg kan fortsatt ha et intenst følelsesliv, men etter en time med kondisjonstrening så føler jeg meg stabil og tilfreds. Har også hørt at mange får hjelp av mindfulness. Ellers er min erfaring at det er viktig å få nok søvn og hvile, spesielt når man har en tøff dag. Håper du kan finne noen slike positive mestringsmåter som funker for deg også.

 

Tusen takk for fine råd Jeg vet at det sikkert er tåpelig, men tanken på å skulle fortelle om dette til noen i RL gjør meg uvel, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle klart å få det til. Får lese bøkene, forsøke å trene og få nok hvile, håper jeg klarer det og får til en viss endring. Det er ikke meningen å være tverr, men synes det virker veldig vanskelig å skulle oppsøke profesjonell hjelp også, men jeg får se etter hvert.

 

Takk for at du tok deg tid til å gi meg råd her, det setter jeg pris på

Anonymous poster hash: 759ad...092