Hvordan skal man takle en partner som rakker ned på?

[AnonymBruker]

La meg bare si først at jeg tror ikke jeg er oversensitiv, og selv om jeg har vært sammen med noen destruktive menn, er det første gang jeg har opplevd å bli rakket ned på av en kjæreste.

 

Dette er litt vanskelig å forklare... Det er mye subtilt, og vanskelig å konfrontere direkte. Får høre at jeg er overfølsom og paranoid hvis jeg reagerer. Han ler "ned" til meg, og sier f.eks. at "alle er ikke ute etter å skade deg, verden er ikke en stor sammensvergelse mot deg, hahaha", flåsete og ekkelt, som om han ser på meg som en dum liten jente. Jeg har betrodd han noe vondt som har skjedd, og det skulle jeg vel aldri ha gjort, for han bruker det til å sykeliggjøre meg. 

 

Jeg føler at han invaderer meg, og skal analysere og pirke på meg. Han har litt psykiatrisk kunnskap, og han prøver å plassere meg i båser. Men jeg har da allerede en behandler, med mange års erfaring, og h*n tolker meg ikke på den måten, og behandler meg dessuten med respekt. 

 

Jeg føler han prøver å ha kontroll over meg, og at han skal diktere. Hevde seg selv på min bekostning. Parallelt med at han rakker ned på meg, fremhever han seg selv. Sier jeg ikke kan finne bedre mann en han. Han er perfeksjonist, og alt skal gå etter hans planer. Han skal stadig belære meg. Hvis jeg f.eks. står på kjøkkenet, kommer han og skal vise meg hvordan det skal gjøres. 

 

Selv om jeg prøver å møte det på en måte som ikke virker som en positiv forsterkning, merker jeg at det går inn på meg. Jeg føler meg inkompetent, klossete og usikker. Jeg har "alltid" vært flink og fått til ting, men han "skal" liksom presse meg inn i en "du som er så ung og dum, haha"-rolle. 

 

To ganger har jeg prøvd å sette ned foten og si rolig men alvorlig at jeg får en følelse av at han ikke respekterer meg. Da har han bare ledd en rar latter og dratt, og sagt noe sånt som at "nå ble det ikke så hyggelig her lenger". Jeg har aldri fått et klart svar. Derimot er han kjapt ute med å konfrontere meg, skal rote i psyken min og ha meg til å tenke over ting. Og når jeg har konfrontert han, da er jeg visst ustabil og veldig umoden, og "lager problemer". 

 

Hvordan takler man noe sånt, hva skal man si? Det er vel en mulighet til å ta tak i det på noe vis, uten å gå fra han med en gang? 

Anonymous poster hash: 2ff96...7b3

[Gjest Gargamel]

Jeg tror det blir vanskelig å få ham til å forandre seg til en annen person, men det går kanskje an å få ham til å akseptere visse grenser.

Jeg synes du kan trekke en absolutt grense når han behandler deg som omtrent som en pasient og ikke som en kjæreste. Den jobben må være opp til din psykiater, fordi det er en jobb som er uforenelig med et likeverdig forhold. Det er en hersketeknikk å sykeliggjøre oppførselen andre.

[FGT]

Du  må markere deg at du er et selvstendig menneske med egne følelser, tanker  og meninger, og at du ikke ønsker å bli dominert , herset med, men at du har behov for forståelse og kjærlighet. hvis han ikke kan forstå deg, så må han i ihvertfall  respektere deg. Du trenger ikke å gå fra han du , han har jo allerede vist hvem han er og hva han vil ovenfor deg. Alle som opplever det slik du beskriver , burde alle være flinkere til å sette grenser for oss selv, når andre oppfører seg stadig dårlig i mot en.  

Endret 16. desember 2014 av FGT

[FGT]

Jeg tror det blir vanskelig å få ham til å forandre seg til en annen person, men det går kanskje an å få ham til å akseptere visse grenser.

Jeg synes du kan trekke en absolutt grense når han behandler deg som omtrent som en pasient og ikke som en kjæreste. Den jobben må være opp til din psykiater, fordi det er en jobb som er uforenelig med et likeverdig forhold. Det er en hersketeknikk å sykeliggjøre oppførselen andre.

hvis en stadig må si til en partner at han eller hun må forandre seg, så er en kommet inn i et galt spor. Vi kan ikke forandre noen, snaut nok så kan vi forandre noe på oss selv. Vi kan kanskje med i iherdige anstrengelser og med gode eksempler,  gi partneren et ønske med å forandre seg. 

[frosken]

 

La meg bare si først at jeg tror ikke jeg er oversensitiv, og selv om jeg har vært sammen med noen destruktive menn, er det første gang jeg har opplevd å bli rakket ned på av en kjæreste.

 

Dette er litt vanskelig å forklare... Det er mye subtilt, og vanskelig å konfrontere direkte. Får høre at jeg er overfølsom og paranoid hvis jeg reagerer. Han ler "ned" til meg, og sier f.eks. at "alle er ikke ute etter å skade deg, verden er ikke en stor sammensvergelse mot deg, hahaha", flåsete og ekkelt, som om han ser på meg som en dum liten jente. Jeg har betrodd han noe vondt som har skjedd, og det skulle jeg vel aldri ha gjort, for han bruker det til å sykeliggjøre meg. 

 

Jeg føler at han invaderer meg, og skal analysere og pirke på meg. Han har litt psykiatrisk kunnskap, og han prøver å plassere meg i båser. Men jeg har da allerede en behandler, med mange års erfaring, og h*n tolker meg ikke på den måten, og behandler meg dessuten med respekt. 

 

Jeg føler han prøver å ha kontroll over meg, og at han skal diktere. Hevde seg selv på min bekostning. Parallelt med at han rakker ned på meg, fremhever han seg selv. Sier jeg ikke kan finne bedre mann en han. Han er perfeksjonist, og alt skal gå etter hans planer. Han skal stadig belære meg. Hvis jeg f.eks. står på kjøkkenet, kommer han og skal vise meg hvordan det skal gjøres. 

 

Selv om jeg prøver å møte det på en måte som ikke virker som en positiv forsterkning, merker jeg at det går inn på meg. Jeg føler meg inkompetent, klossete og usikker. Jeg har "alltid" vært flink og fått til ting, men han "skal" liksom presse meg inn i en "du som er så ung og dum, haha"-rolle. 

 

To ganger har jeg prøvd å sette ned foten og si rolig men alvorlig at jeg får en følelse av at han ikke respekterer meg. Da har han bare ledd en rar latter og dratt, og sagt noe sånt som at "nå ble det ikke så hyggelig her lenger". Jeg har aldri fått et klart svar. Derimot er han kjapt ute med å konfrontere meg, skal rote i psyken min og ha meg til å tenke over ting. Og når jeg har konfrontert han, da er jeg visst ustabil og veldig umoden, og "lager problemer". 

 

Hvordan takler man noe sånt, hva skal man si? Det er vel en mulighet til å ta tak i det på noe vis, uten å gå fra han med en gang? 

Anonymous poster hash: 2ff96...7b3

 

Hva er det som gjør at du ønsker å være sammen med ham? Av og til blir det litt uforståelig for meg hva som gjør at noen velger å ha denne typen relasjon til en kjæreste.

[Gjest Gargamel]

Hva er det som gjør at du ønsker å være sammen med ham? Av og til blir det litt uforståelig for meg hva som gjør at noen velger å ha denne typen relasjon til en kjæreste.

Det har nok noe med følelser å gjøre.

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at du ønsker å være sammen med ham? Av og til blir det litt uforståelig for meg hva som gjør at noen velger å ha denne typen relasjon til en kjæreste.

 

Følelser, gode egenskaper.

 

Kan det ikke tenkes at jeg har noe å lære, i forhold til å kommunisere mine behov og markere grenser? 

Anonymous poster hash: 2ff96...7b3

[frosken]

 

Følelser, gode egenskaper.

 

Kan det ikke tenkes at jeg har noe å lære, i forhold til å kommunisere mine behov og markere grenser? 

Anonymous poster hash: 2ff96...7b3

 

 

Det bør være mye gode følelser for at det skal være meningsfylt å bli i en relasjon hvor du føler deg så dårlig behandlet, - mener jeg.

 

Du kan selvfølgelig forsøke å kommunisere behov og markere grenser, som du sier, men du fortalte i hovedinnlegget at han pleide å latterliggjøre mye av det du sier. Du presiserte også innledningsvis at du blir rakket ned på av din kjæreste og at du mener du ikke overreagerer. Som regel er det lite håp om å endre andre enn seg selv i vesentlig grad.

[FGT]

Hvis noe oppfører seg så respektløs som du gir uttrykk for, så er det ikke noe å bygge på. Du må i tilfelle gå inn i en helt annen rolle. og jeg vet ikke hva det eventuelt skulle tjene til i ditt tilfelle. 

[Bella Dotte]

Hvorfor skal man takle en partner som rakker ned på en?

 

Sånn, fikset det for deg. 

 

Løp.

[Madelenemie]

 

Følelser, gode egenskaper.

 

Kan det ikke tenkes at jeg har noe å lære, i forhold til å kommunisere mine behov og markere grenser? 

Anonymous poster hash: 2ff96...7b3

 

Min psykiater sier at for mange kvinner liker å spille ofre og martyrer.

 

Det er bedre å dra sin vei enn å kaste bort livet sitt på tull.

[Madelenemie]

Det bør være mye gode følelser for at det skal være meningsfylt å bli i en relasjon hvor du føler deg så dårlig behandlet, - mener jeg.

 

Du kan selvfølgelig forsøke å kommunisere behov og markere grenser, som du sier, men du fortalte i hovedinnlegget at han pleide å latterliggjøre mye av det du sier. Du presiserte også innledningsvis at du blir rakket ned på av din kjæreste og at du mener du ikke overreagerer. Som regel er det lite håp om å endre andre enn seg selv i vesentlig grad.

Som min psykiater sier, tror jeg det er noe i:

 

En del kvinner oppnår oppmerksomhet ved at de trives i rollen som ofre.

 

Disse er det umulig å hjelpe.

 

De må hjelpe seg selv, eller forbli i sine dårlige forhold, som martyrer i eget hodet.

[Maglor]

Hvorfor går du til behandling? Du trenger ikke svare hvis det er vanskelig.

[Gjest Gargamel]

Hvorfor skal man takle en partner som rakker ned på en?

 

Sånn, fikset det for deg. 

 

Løp.

 

 

Det var et fantastisk bra svar. Skulle ønske jeg kom på det selv 

[Caylee]

Høres ikke ut som noen god partner. du burde kanskje droppe han? Han høres ganske frekk ut.

[Mannmedfølelser]

Tror det er best å komme deg bort fra han. Høres ikke helt bra ut han.

[AnonymBruker]

FØRSTE RÅD - IKKE BETRO DEG TIL SLIKE SOM HAN! De har ikke empati og vil i verste fall bruke det mot deg. Hvorfor de er slik vet jeg ikke, men det kan være psykopatiske trekk eller at han føler seg bedre ved å hevde seg over deg. Jeg har selv opplevd en slik type og mitt råd er å kommer seg unna eller beskytte seg selv ved å ikke betro seg til han. Han høres ikke ut som en som det er verdt å ta vare på. Det finnes bedre menn enn det der.

Anonymous poster hash: 02d1b...b83

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å ha et likeverdig kjæresteforhold hvis den ene hele tiden forteller om sine vansker og problemer. Jeg har erfaring med at noen mennesker mister respekten for andre hvis de hele tiden forteller om sine problemer og vansker. Det kan hende at man har for store problemer til å være i et kjæresteforhold eller trenger en mann som "tåler" det.

Anonymous poster hash: 02d1b...b83

[AnonymBruker]

 

FØRSTE RÅD - IKKE BETRO DEG TIL SLIKE SOM HAN! De har ikke empati og vil i verste fall bruke det mot deg. Hvorfor de er slik vet jeg ikke, men det kan være psykopatiske trekk eller at han føler seg bedre ved å hevde seg over deg. Jeg har selv opplevd en slik type og mitt råd er å kommer seg unna eller beskytte seg selv ved å ikke betro seg til han. Han høres ikke ut som en som det er verdt å ta vare på. Det finnes bedre menn enn det der.

Anonymous poster hash: 02d1b...b83

 

 

 

Det er vanskelig å ha et likeverdig kjæresteforhold hvis den ene hele tiden forteller om sine vansker og problemer. Jeg har erfaring med at noen mennesker mister respekten for andre hvis de hele tiden forteller om sine problemer og vansker. Det kan hende at man har for store problemer til å være i et kjæresteforhold eller trenger en mann som "tåler" det.

Anonymous poster hash: 02d1b...b83

 

 

Tror han føler seg bedre ved å hevde seg over meg. Jeg snakker nemlig ikke om problemer med han, fordi jeg vil ha et sunt og positivt forhold. Men han spurte og gravde, og jeg ga han en kort sammenfatning på 2 minutter. Det ble hverken nevnt før eller senere av meg, men han spant videre på det, selv om det ikke har betydning for vårt forhold. Det orker jeg ikke.

Anonymous poster hash: 2ff96...7b3

[Malin88]

Er du fremdeles sammen med fyren, 8 år etter?