"Se deg rundt"

[Trine]

Har noen lest denne bok? Jeg fikk beskjed om å lese den for å forstå bedre sosial fobi og lære hvordn jeg kan bli kvitt det. Har nå begynt å lese og jeg kjenner meg igjen i mye, men noen av oppgavene og spørsmålene er jeg helt blank på for jeg kan ikke huske å ha tenkt eller gjort de tingene de nevner. Hun mente den var lett å lese, men jeg vet ikke jeg. Jeg klarer jo ikke konsentrere meg når jeg leser.

 

Vel, uansett, jeg lurte bare på hva andre syns om den og om den har hjulpet noen.

[Madelenemie]

Har noen lest denne bok? Jeg fikk beskjed om å lese den for å forstå bedre sosial fobi og lære hvordn jeg kan bli kvitt det. Har nå begynt å lese og jeg kjenner meg igjen i mye, men noen av oppgavene og spørsmålene er jeg helt blank på for jeg kan ikke huske å ha tenkt eller gjort de tingene de nevner. Hun mente den var lett å lese, men jeg vet ikke jeg. Jeg klarer jo ikke konsentrere meg når jeg leser.

 

Vel, uansett, jeg lurte bare på hva andre syns om den og om den har hjulpet noen.

Hei!

 

Nei har ikke lest den boken.

 

Men tenkte det var en dårlig tittel for sosial fobi,

 

Jeg har ikke sosial fobi, men jeg ser meg ikke rundt, så kanskje nettopp det er grunnen?

 

Kanskje boken burde hete:

 

Ikke se deg rundt.

 

Eller

 

Tenk på ditt eget.

 

?

[Trine]

Hei!

 

Nei har ikke lest den boken.

 

Men tenkte det var en dårlig tittel for sosial fobi,

 

Jeg har ikke sosial fobi, men jeg ser meg ikke rundt, så kanskje nettopp det er grunnen?

 

Kanskje boken burde hete:

 

Ikke se deg rundt.

 

Eller

 

Tenk på ditt eget.

 

?

 

Jeg tror den heter det fordi man gjerne tror at folk dømmer en og legger merke til at man er f.eks nervøs. Men så er det ingen som legger meke til det. Også blir man så opptatt av hva man sier og gjør og får et stort fokus på seg selv, mens man egentlig bør se seg rund, observere andre og være mer med i det som skjer. Jeg forstår hva de vil fram til, men jeg føler selv at det ikke er noen god ide om jeg ser meg for mye rundt og legger merke til alle blikk fra folk og kroppsspråket dems. Men de mener at man bare tror at folk ser på en på en bestemt måte og om man ser seg rund så ser man at man tar feil. Men jeg tar jo ikke feil. Jeg har ikke så god fantasi at jeg klarer å lage slike ideer i hodet, det er jo en grunn til at jeg har fått disse tankene. Jeg er veldig sensitiv og tror ikke det er så lurt av meg å se meg så mye rundt.

[Caylee]

Har noen lest denne bok? Jeg fikk beskjed om å lese den for å forstå bedre sosial fobi og lære hvordn jeg kan bli kvitt det. Har nå begynt å lese og jeg kjenner meg igjen i mye, men noen av oppgavene og spørsmålene er jeg helt blank på for jeg kan ikke huske å ha tenkt eller gjort de tingene de nevner. Hun mente den var lett å lese, men jeg vet ikke jeg. Jeg klarer jo ikke konsentrere meg når jeg leser.

 

Vel, uansett, jeg lurte bare på hva andre syns om den og om den har hjulpet noen.

Hei!

Jeg har ikke lest boken. Men har en følelse hva det går utpå utifra tittelen. Er det terapi mot angst som går på at man skal undersøke det man er redd for? Jeg fikk hjelp mot angst en periode. Hun spurte hva det var jeg var redd for. Da svarte jeg for eksempel at "Jeg er redd folk stirrer på meg". Da sa hun til meg "Neste gang du går på bussen, se deg rundt. Se på de rundt deg. Ser alle på deg"? Så jeg dro ut alene, og testet ut dette. Jeg fant ut at ingen så på meg i det hele tatt, faktisk må jeg ha sett mer på dem enn de så på meg.

 

Hvem fikk du beskjed av å lese boka av? Jeg syns det er rart de ber deg bare gå å lese en bok.. Jeg syns det er litt rart de ikke heller lærer deg metodene i boken på behandlingstimer. For da kan man bedre snakke om metodene, og om hvordan det skal funge osv. Og ikke minst så slipper du lese en hel bok.

[Trine]

Hei!

Jeg har ikke lest boken. Men har en følelse hva det går utpå utifra tittelen. Er det terapi mot angst som går på at man skal undersøke det man er redd for? Jeg fikk hjelp mot angst en periode. Hun spurte hva det var jeg var redd for. Da svarte jeg for eksempel at "Jeg er redd folk stirrer på meg". Da sa hun til meg "Neste gang du går på bussen, se deg rundt. Se på de rundt deg. Ser alle på deg"? Så jeg dro ut alene, og testet ut dette. Jeg fant ut at ingen så på meg i det hele tatt, faktisk må jeg ha sett mer på dem enn de så på meg.

 

Hvem fikk du beskjed av å lese boka av? Jeg syns det er rart de ber deg bare gå å lese en bok.. Jeg syns det er litt rart de ikke heller lærer deg metodene i boken på behandlingstimer. For da kan man bedre snakke om metodene, og om hvordan det skal funge osv. Og ikke minst så slipper du lese en hel bok.

 

Ja, slik som du fikk beskjed om også skal man bli mer bevisst på tankene man her og lære å tenke anderledes. Men jeg føler ikke at jeg har en typisk angst og jeg forstår ikke hvordan jeg skal gjøre oppgavene i den og svare på spørsmålene. Og jeg klarer jo ikke konsentrere meg når jeg leser så da blir jeg bare sint og får lyst til å kaste boka i veggen.

 

Haha...hvem tror du? Den psykiatriske sykepleieren så klart. Hun prøver vel å snakke om metodene også, men jeg forstår ikke hva alle disse tankene er. Katastrofetanker og automatiske tanker o.s.v. En gang skulle jeg sortere problemene mine etter faktiske og tenkte problemer, men jeg klarte det ikke for jeg syns alle var faktiske. Men jeg ble ikke forklart hvordan jeg skulle klare å skille på dem. Hun prøver stakkars, men jeg er nok for dum. Jeg er nok en vanskelig pasient og det liker jeg ikke. Men alt kommer kanskje ikke så godt fram heller for jeg trenger tid på å fordøye ting som blir sagt, så spørsmålene dukker først opp når jeg kommer hjem. Skal prøve å skrive opp etterhvert som de kommer og ta det opp med henne.

[Caylee]

Ja, slik som du fikk beskjed om også skal man bli mer bevisst på tankene man her og lære å tenke anderledes. Men jeg føler ikke at jeg har en typisk angst og jeg forstår ikke hvordan jeg skal gjøre oppgavene i den og svare på spørsmålene. Og jeg klarer jo ikke konsentrere meg når jeg leser så da blir jeg bare sint og får lyst til å kaste boka i veggen.

 

Haha...hvem tror du? Den psykiatriske sykepleieren så klart. Hun prøver vel å snakke om metodene også, men jeg forstår ikke hva alle disse tankene er. Katastrofetanker og automatiske tanker o.s.v. En gang skulle jeg sortere problemene mine etter faktiske og tenkte problemer, men jeg klarte det ikke for jeg syns alle var faktiske. Men jeg ble ikke forklart hvordan jeg skulle klare å skille på dem. Hun prøver stakkars, men jeg er nok for dum. Jeg er nok en vanskelig pasient og det liker jeg ikke. Men alt kommer kanskje ikke så godt fram heller for jeg trenger tid på å fordøye ting som blir sagt, så spørsmålene dukker først opp når jeg kommer hjem. Skal prøve å skrive opp etterhvert som de kommer og ta det opp med henne.

Siden hun ber deg lese boka har hun tydeligvis lest den selv. Derfor syns jeg du kanskje burde fortelle henne du ikke har konsetrasjon og at om ikke hun heller kunne lære deg metodene i boka uten at du må lese den.

Hvis du ikke kjenner deg igjen i oppgavene er det kanskje en helt annen angst enn hun tror. Det burde hun få vite. Hvis hun ikke bryr seg om hva du sier, sier det ganske mye om hennes profosjonalitet. Da hadde jeg prøvd å få bytte. Vet dette er mye vanskeligere å få gjort i virkeligheten, det forstår jeg godt.

Du er ikke dum. hun har nok bare ikke forstått alvoret. God ide, å skrive ned høres smart ut.

 

Syns du høres litt sint ut på meg i innlegget.. håper det bare var noe jeg trodde

[Caylee]

Jeg sa tydeligvis noe veldig feil....

[Lillie83]

Jeg oppfatter ikke tittelen som du faktisk bokstavelig skal drive å se deg rundt når du går ut. Men det kan nok være lurt å ta et blikk, og ikke "hjemme seg" ned i bakken Går du inn på en buss, vil mange automatisk se på deg, fordi de bare sitter der, og har ikke så mye annet å gjøre. Tankene trenger ikke nødvendigvis være til stede. Poenget er jo som dere sier da. Folk bryr seg faktisk ikke så veldig mye om hvem som passerer dem, eller hvem som faktisk kommer inn på bussen. Folk er opptatt med seg selv og sitt, stort sett. 

 

Når det gjelder tanker, så leser jeg at dere driver med mye kognitiv terapi. Dette er ikke gjort på null og komma niks å lære seg dette. Så prøv å ikke bli så oppgitt over deg selv om du syntes dette er vanskelig. For det er nemlig vanskelig å endre et inngrodd tankemønster! Du er absolutt ikke dum som syntes det. Hva slags NAT er dette da? ( " Stempling" - Å sette merkelapper på seg selv eller andre. ) Altså, ikke tenk så mye på å lære deg hva det forskjellige heter. Poenget er at du skal forstå hvordan du tenker, og hvordan dette er blitt en automatisk tanke hos deg selv. Og at disse tankene, ikke nødvendigvis er fakta. Som oftest de ikke det. Tanker er ikke fakta, de er faktisk bare tanker.  

 

Jeg tror virkelig at kognitiv terapi kan være bra for dem som sliter med for.eks sosial angst, lav selvfølelse, depresjon. Men det er overhodet ingen mirakel kur, og det kreves jobb. Og jeg syntes du skal lese boken, og bruke god tid på den. Og så kan du jo drøfte boken i terapi timene dine for.eks. Jeg syntes det ofte har vært godt å ha noe å lese i utenfor timene. Det å føle at en gjenkjenner ting, er også en hjelp føler jeg. Selv om oppgavene virker teite, så prøv likevel. Og, at du har dårlig konsentrasjon er jo også veldig vanlig med depresjon. Så ikke press deg selv med for mye av gangen, med ta det litt etter litt. Men viktigst, prøv prøv!  

[Lillie83]

Og til det egentlige sp.målet ditt. Jeg har dessverre ikke lest denne boken. Men jeg har lest flere bøker om både angst og depresjon. Man kan ikke lene seg på en bok alene. Men man lærer jo en del. Og det kan gi deg noen tankevekkere. 

[Trine]

Siden hun ber deg lese boka har hun tydeligvis lest den selv. Derfor syns jeg du kanskje burde fortelle henne du ikke har konsetrasjon og at om ikke hun heller kunne lære deg metodene i boka uten at du må lese den.

Hvis du ikke kjenner deg igjen i oppgavene er det kanskje en helt annen angst enn hun tror. Det burde hun få vite. Hvis hun ikke bryr seg om hva du sier, sier det ganske mye om hennes profosjonalitet. Da hadde jeg prøvd å få bytte. Vet dette er mye vanskeligere å få gjort i virkeligheten, det forstår jeg godt.

Du er ikke dum. hun har nok bare ikke forstått alvoret. God ide, å skrive ned høres smart ut.

 

Syns du høres litt sint ut på meg i innlegget.. håper det bare var noe jeg trodde

 

Hun har nok lest den ja, hun sa den var veldig lettlest. Det er ikke en tykk bok altså, men jeg klarer jo ikke engang konsentrere meg om å lese nyheter.

Beklager om jeg høres sint ut, jeg er litt sint, men ikke på deg. Jeg stetter veldig stor pris på at du svarer på innleggene mine og jeg syns du er flink til å gi råd. Du har ikke sagt noe feil. Lei meg for at du tro det.

[Trine]

Jeg oppfatter ikke tittelen som du faktisk bokstavelig skal drive å se deg rundt når du går ut. Men det kan nok være lurt å ta et blikk, og ikke "hjemme seg" ned i bakken Går du inn på en buss, vil mange automatisk se på deg, fordi de bare sitter der, og har ikke så mye annet å gjøre. Tankene trenger ikke nødvendigvis være til stede. Poenget er jo som dere sier da. Folk bryr seg faktisk ikke så veldig mye om hvem som passerer dem, eller hvem som faktisk kommer inn på bussen. Folk er opptatt med seg selv og sitt, stort sett. 

 

Når det gjelder tanker, så leser jeg at dere driver med mye kognitiv terapi. Dette er ikke gjort på null og komma niks å lære seg dette. Så prøv å ikke bli så oppgitt over deg selv om du syntes dette er vanskelig. For det er nemlig vanskelig å endre et inngrodd tankemønster! Du er absolutt ikke dum som syntes det. Hva slags NAT er dette da? ( " Stempling" - Å sette merkelapper på seg selv eller andre. ) Altså, ikke tenk så mye på å lære deg hva det forskjellige heter. Poenget er at du skal forstå hvordan du tenker, og hvordan dette er blitt en automatisk tanke hos deg selv. Og at disse tankene, ikke nødvendigvis er fakta. Som oftest de ikke det. Tanker er ikke fakta, de er faktisk bare tanker.

 

Jeg tror virkelig at kognitiv terapi kan være bra for dem som sliter med for.eks sosial angst, lav selvfølelse, depresjon. Men det er overhodet ingen mirakel kur, og det kreves jobb. Og jeg syntes du skal lese boken, og bruke god tid på den. Og så kan du jo drøfte boken i terapi timene dine for.eks. Jeg syntes det ofte har vært godt å ha noe å lese i utenfor timene. Det å føle at en gjenkjenner ting, er også en hjelp føler jeg. Selv om oppgavene virker teite, så prøv likevel. Og, at du har dårlig konsentrasjon er jo også veldig vanlig med depresjon. Så ikke press deg selv med for mye av gangen, med ta det litt etter litt. Men viktigst, prøv prøv!

 

Takk for gode råd. Jeg blir frustrert når det er noe jeg føler jeg ikke får til og spesielt når det er noe jeg ikke forstår. Jeg forstår ikke hvordan jeg tenker tydeligvis. Jeg skal lese boka og bruke tid på den og oppgavene. Jeg tør ikke gi opp for da har jeg ingenting.

[Trine]

Jeg sa tydeligvis noe veldig feil....

 

Jeg skulle ønske jeg turte si til sykepleieren det du foreslår at jeg bør si. Du gir gode råd. Jeg beklager virkelig at du oppfattet det som at jeg var sint på deg.

Jeg tenker at jeg får prøve å lese boka og det jeg ikke får med meg, det får jeg ikke med meg, men da kan hun ihvertfall ikke si at jeg ikke har prøvd.

Jeg blir litt frustrert for mange av rådene dine innebærer at jeg må si ting som jeg ikke liker å si, men jeg mener du har rett, at jeg burde si det. Uff, vet ikke hvordan jeg skal klare det.

Men nå må jeg legge meg, så om du svarer mer så svarer jeg ikke igjen før i morgen. God natt

Endret 19. desember 2014 av Trine

[Caylee]

Hun har nok lest den ja, hun sa den var veldig lettlest. Det er ikke en tykk bok altså, men jeg klarer jo ikke engang konsentrere meg om å lese nyheter.

Beklager om jeg høres sint ut, jeg er litt sint, men ikke på deg. Jeg stetter veldig stor pris på at du svarer på innleggene mine og jeg syns du er flink til å gi råd. Du har ikke sagt noe feil. Lei meg for at du tro det.

Siden du sliter så mye med konsetrasjonen er det smart av deg ta det opp som tema. Det er ille hvis konsetrasjonen er alt for dårlig.

Det går bra ^^ Det er bare jeg som er redd folk er sinte, så kan tolke det i feil retning.

[Caylee]

Jeg skulle ønske jeg turte si til sykepleieren det du foreslår at jeg bør si. Du gir gode råd. Jeg beklager virkelig at du oppfattet det som at jeg var sint på deg.

Jeg tenker at jeg får prøve å lese boka og det jeg ikke får med meg, det får jeg ikke med meg, men da kan hun ihvertfall ikke si at jeg ikke har prøvd.

Jeg blir litt frustrert for mange av rådene dine innebærer at jeg må si ting som jeg ikke liker å si, men jeg mener du har rett, at jeg burde si det. Uff, vet ikke hvordan jeg skal klare det.

Men nå må jeg legge meg, så om du svarer mer så svarer jeg ikke igjen før i morgen. God natt

Jeg forstår godt du ikke tørr ta det opp. Jeg sliter selv ta opp ting innimellom. Det er mye vanskeligere å gjennomføre det i virkeligheten. Forstår deg veldig godt. De rådene jeg kommer med er utifra hva som egentlig er best. Hva som gjør at det kanskje vil bli en forskjell. Alle rådene jeg gir er jeg ikke like flink til å følge selv, det skal jeg innrømme, hehe.

 

Kanskje du kan skrive mer til henne? skjønner hvis det er vanskelig også. Det er ikke lett.

Men uansett ikke gi opp. Jeg vet du har styrken i deg! Bare ikke press deg for hardt.

[Trine]

Siden du sliter så mye med konsetrasjonen er det smart av deg ta det opp som tema. Det er ille hvis konsetrasjonen er alt for dårlig.

Det går bra ^^ Det er bare jeg som er redd folk er sinte, så kan tolke det i feil retning.

 

Jeg har tatt opp det med konsentrasjonen. Jeg skulle visst øve meg ved å lese litt i avisen, eller følge med på nyhetene. Men kun 5 min av gangen. Var i bursdag i går og bestemte meg for å kjenne etter hva som egentlig skjer med meg i sånne selskaper. For det første så hater jeg det, så allerede der ligger jeg jo dårlig an. Jeg gruer meg veldig før jeg drar for jeg klarer ikke slappe av i selskaper, jeg får en ubehagelig følelse i magen, blir lett irritert og stresser mye før jeg kommer dit. Men jeg vil ikke kalle det angst tror jeg. Når jeg først er i selskapet så klarer jeg ikke følge med på noen samtaler, men det er ikke fordi jeg "stenger meg inne" slik som jeg har forstått at man gjør når man har sosial angst. Jeg blir bare borte. Irriterer meg over at alle prater så høyt, at det er trangt og varmt og hodet bare kobler ut på en eller annen måte, men det er altså ikke fordi jeg er så opptatt av hvordan jeg fremstår for alle andre. Så har jeg lite å prate om i slike selskaper. Når jeg først sier noe så opplever jeg ofte å bli avbrutt og da gidder jeg ikke mer. Ender ofte med at jeg blir sittende og prate med pappa for vi har endel felles interesser. Slik er det f.eks når jeg jobber med andre også, jeg vet liksom ikke hva jeg skal snakke om. Det er få mennesker jeg orker å omgås og det er sikkert fordi jeg er så sær. Og jeg er ekstremt sensitiv. Jeg inbiller meg ikke bare rare blikk eller andres kroppsspråk, men jeg legger nok lettere merke til det enn andre mennesker gjør. Jeg er ikke interessant for andre mennesker, jeg er anspent, jeg tar kritikk veldig personlig og ting andre sikkert ikke ser på som kritikk opplever jeg som det, hvis jeg f.eks forteller om noe jeg har tenkt til å gjøre så ramser andre opp "åssen skal du får til det, tror ikke det går, er du klar over hvor vanskelig det er, har du tenkt på ditt, har du tenkt på datt" o.s.v og da blir jeg veldig lei meg og litt sint og da vil jeg bare gjemme meg og aldri mer måtte forholde meg til mennesker igjen. Jeg føler også at jeg prøver å ta mye mer hensyn og være mer oppmuntrende ovenfor andre personer enn andre er ovenfor meg. Andre sier liksom bare hva de mener mens jeg tenker igjenom hva jeg kan og ikke kan si for å unngå å såre noen. Og i dag har jeg vært utslitt. 

[Caylee]

Jeg har tatt opp det med konsentrasjonen. Jeg skulle visst øve meg ved å lese litt i avisen, eller følge med på nyhetene. Men kun 5 min av gangen. Var i bursdag i går og bestemte meg for å kjenne etter hva som egentlig skjer med meg i sånne selskaper. For det første så hater jeg det, så allerede der ligger jeg jo dårlig an. Jeg gruer meg veldig før jeg drar for jeg klarer ikke slappe av i selskaper, jeg får en ubehagelig følelse i magen, blir lett irritert og stresser mye før jeg kommer dit. Men jeg vil ikke kalle det angst tror jeg. Når jeg først er i selskapet så klarer jeg ikke følge med på noen samtaler, men det er ikke fordi jeg "stenger meg inne" slik som jeg har forstått at man gjør når man har sosial angst. Jeg blir bare borte. Irriterer meg over at alle prater så høyt, at det er trangt og varmt og hodet bare kobler ut på en eller annen måte, men det er altså ikke fordi jeg er så opptatt av hvordan jeg fremstår for alle andre. Så har jeg lite å prate om i slike selskaper. Når jeg først sier noe så opplever jeg ofte å bli avbrutt og da gidder jeg ikke mer. Ender ofte med at jeg blir sittende og prate med pappa for vi har endel felles interesser. Slik er det f.eks når jeg jobber med andre også, jeg vet liksom ikke hva jeg skal snakke om. Det er få mennesker jeg orker å omgås og det er sikkert fordi jeg er så sær. Og jeg er ekstremt sensitiv. Jeg inbiller meg ikke bare rare blikk eller andres kroppsspråk, men jeg legger nok lettere merke til det enn andre mennesker gjør. Jeg er ikke interessant for andre mennesker, jeg er anspent, jeg tar kritikk veldig personlig og ting andre sikkert ikke ser på som kritikk opplever jeg som det, hvis jeg f.eks forteller om noe jeg har tenkt til å gjøre så ramser andre opp "åssen skal du får til det, tror ikke det går, er du klar over hvor vanskelig det er, har du tenkt på ditt, har du tenkt på datt" o.s.v og da blir jeg veldig lei meg og litt sint og da vil jeg bare gjemme meg og aldri mer måtte forholde meg til mennesker igjen. Jeg føler også at jeg prøver å ta mye mer hensyn og være mer oppmuntrende ovenfor andre personer enn andre er ovenfor meg. Andre sier liksom bare hva de mener mens jeg tenker igjenom hva jeg kan og ikke kan si for å unngå å såre noen. Og i dag har jeg vært utslitt. 

Burde hun ikke heller prøve å finne med deg hvorfor du har dårlig konsetrasjon og hva dere kan gjøre for at du skal få det bedre. Det å ikke ha konsetrasjon kommer ofte av mye liggende bak det. Det kan jo hende tipset hennes hjelper. Men det hjelper ikke alt for godt å "Gispe såret, uten å renset det", hvis du skjønner.

 

Jeg vet ikke om jeg forsto det helt riktig, men er det slik at du føler deg ukomfertabel fordi du ikke føler du har nok å prate om? og at folk avbryter?

 

Forstår deg godt. Det er veldig sårt når man blir fort såret. Mitt beste råd til deg er å tenke alltid det beste. At hvis du føler deg såret så burde du tenke de mente sikkert ikke noe med det. Eventuelt i noen tilfeller kan du spørre "Hva mener du"? akuratt det har hjulpet meg litt selvom det er vanskelig å gjennomføre.

 

det er en veldig god egenskap å tenke nøye igjennom hva du sier så du ikke sårer andre. Ta vare på det. Men når det blir formye er det bare slitsomt å frutrerende. Jeg forstår så godt at det plager deg. Angående at du må være høflig og andre ikke tror jeg er mest noe du føler. Føler slik seg også. at du selv må være høflig hele tiden. mens de andre trenger ikke det. 

 

du kan jo prøve svare som de andre, men forstår hvis det er vanskelig. Sliter veldig med dette selv

[Trine]

Burde hun ikke heller prøve å finne med deg hvorfor du har dårlig konsetrasjon og hva dere kan gjøre for at du skal få det bedre. Det å ikke ha konsetrasjon kommer ofte av mye liggende bak det. Det kan jo hende tipset hennes hjelper. Men det hjelper ikke alt for godt å "Gispe såret, uten å renset det", hvis du skjønner.

 

Jeg vet ikke om jeg forsto det helt riktig, men er det slik at du føler deg ukomfertabel fordi du ikke føler du har nok å prate om? og at folk avbryter?

 

Forstår deg godt. Det er veldig sårt når man blir fort såret. Mitt beste råd til deg er å tenke alltid det beste. At hvis du føler deg såret så burde du tenke de mente sikkert ikke noe med det. Eventuelt i noen tilfeller kan du spørre "Hva mener du"? akuratt det har hjulpet meg litt selvom det er vanskelig å gjennomføre.

 

det er en veldig god egenskap å tenke nøye igjennom hva du sier så du ikke sårer andre. Ta vare på det. Men når det blir formye er det bare slitsomt å frutrerende. Jeg forstår så godt at det plager deg. Angående at du må være høflig og andre ikke tror jeg er mest noe du føler. Føler slik seg også. at du selv må være høflig hele tiden. mens de andre trenger ikke det. 

 

du kan jo prøve svare som de andre, men forstår hvis det er vanskelig. Sliter veldig med dette selv

 

Jeg tror ikke det hjelper meg noe å trene opp konsentrasjonen slik som hun sa, det har ihvertfall ikke hjulpet hittil. Enig i at hun burde finne årsaken til denne dårlige konsentrasjonen. Det er faktisk ganske hemmende å ikke klare å følge med, ikke klare å lese ting og måtte lese det samme om og om igjen for så å finne ut at det ikke nytter uansett. Det er vel ikke normalt å være sånn hele tiden?

 

Jeg føler meg ukomfortabel fordi jeg ikke har noe interessant å snakke om, at folk avbryter, at jeg ikke klarer følge med på samtaler, at det blir for mange mennesker og for mye lyd, jeg blir anspent og utrolig sliten.

 

Jeg tenker ofte at de sikkert ikke mente det slik jeg oppfattet det, men så blir jeg lei meg fordi de sier det på en slik måte som jeg blir lei meg av og det burde de vite for de kjenner meg jo.

 

Det er endel situasjoner hvor jeg burde sagt ifra hva jeg føler, men jeg gjør det ikke i tilfelle den andre personen tar seg nær av det, i mitt hode er det bedre at jeg blir såret enn noen andre. Jeg føler at jeg er født med for mye samvittighet og skyldfølelse. Men det er jo egentlig idioti å bli såret selv fordi man ikke vil risikere å såre andre. Men det er kanskje fordi jeg tenker at de sikkert ikke er klar over at jeg oppfatter noen ting sårende og respektløst som de ikke mener på den måten, de tenker seg bare ikke om.

 

Jeg klarer ikke svare som de andre for da føler jeg at jeg er noen jeg ikke er og det blir veldig falskt og kunstig.

[Caylee]

Jeg tror ikke det hjelper meg noe å trene opp konsentrasjonen slik som hun sa, det har ihvertfall ikke hjulpet hittil. Enig i at hun burde finne årsaken til denne dårlige konsentrasjonen. Det er faktisk ganske hemmende å ikke klare å følge med, ikke klare å lese ting og måtte lese det samme om og om igjen for så å finne ut at det ikke nytter uansett. Det er vel ikke normalt å være sånn hele tiden?

 

Jeg føler meg ukomfortabel fordi jeg ikke har noe interessant å snakke om, at folk avbryter, at jeg ikke klarer følge med på samtaler, at det blir for mange mennesker og for mye lyd, jeg blir anspent og utrolig sliten.

 

Jeg tenker ofte at de sikkert ikke mente det slik jeg oppfattet det, men så blir jeg lei meg fordi de sier det på en slik måte som jeg blir lei meg av og det burde de vite for de kjenner meg jo.

 

Det er endel situasjoner hvor jeg burde sagt ifra hva jeg føler, men jeg gjør det ikke i tilfelle den andre personen tar seg nær av det, i mitt hode er det bedre at jeg blir såret enn noen andre. Jeg føler at jeg er født med for mye samvittighet og skyldfølelse. Men det er jo egentlig idioti å bli såret selv fordi man ikke vil risikere å såre andre. Men det er kanskje fordi jeg tenker at de sikkert ikke er klar over at jeg oppfatter noen ting sårende og respektløst som de ikke mener på den måten, de tenker seg bare ikke om.

 

Jeg klarer ikke svare som de andre for da føler jeg at jeg er noen jeg ikke er og det blir veldig falskt og kunstig.

Nei, tror ikke det er så normalt. Syns hun tar alt for lettvint på problemet.

 

Skjønner. Har du alltid hatt det sånn? eller har det blitt sånn etterhvert/gradvis?

 

Jeg tror de fleste mennesker ikke tenker så nøye igjennom hva de sier. At de rett og slett ikke legger merke til at man blir såret. Kanskje de ikke kjenner så godt du tror? Jeg tror ofte folk forstår mer enn de faktisk gjør.

Jeg vet det er vanskelig å tro på. Men en ting jeg kan si sikkert er at det er ikke bedre du blir såret. Du er like viktig, og mye verdt som alle andre. Det er ingen forskjell.

Hvis det er til trøst, så er det veldig god fordel være samvittighetsfull. Men det er dessverre de mest samvittighetsfulle som sliter mest i livet også.

Det skjønner jeg. Det er ikke enkelt prøve være en annen. Kanskje veldig dumt råd av meg. Det beste er jo være seg selv.

[Trine]

Nei, tror ikke det er så normalt. Syns hun tar alt for lettvint på problemet.

 

Skjønner. Har du alltid hatt det sånn? eller har det blitt sånn etterhvert/gradvis?

 

Jeg tror de fleste mennesker ikke tenker så nøye igjennom hva de sier. At de rett og slett ikke legger merke til at man blir såret. Kanskje de ikke kjenner så godt du tror? Jeg tror ofte folk forstår mer enn de faktisk gjør.

Jeg vet det er vanskelig å tro på. Men en ting jeg kan si sikkert er at det er ikke bedre du blir såret. Du er like viktig, og mye verdt som alle andre. Det er ingen forskjell.

Hvis det er til trøst, så er det veldig god fordel være samvittighetsfull. Men det er dessverre de mest samvittighetsfulle som sliter mest i livet også.

Det skjønner jeg. Det er ikke enkelt prøve være en annen. Kanskje veldig dumt råd av meg. Det beste er jo være seg selv.

 

Konsentrasjonen har alltid vært dårlig, men har blitt gradvis dårligere og dårligere. Dette har jo ført til at jeg har måtte bruke mye tid på skolearbeid og alt annent jeg har måtte lære meg. Mine følelser blandt andre mennesker har alltid vært sånn. Jeg har prøvd å forklare dette til sykepleieren, men virker ikke som hun syns det er så viktig. Jeg får kanskje ta det med legen min. Eller er det ikke så vesentlig at jeg alltid har vært slik?

 

Tror ikke de legger merke til at jeg blir såret og jeg tror ikke de nødvendigvis gjør det med vilje. Jeg tenker jo at det er bedre at jeg blir såra for jeg er jo vant med å bli det. Vet det er tullete å tenke sånn og noen ganger tenker jeg at jeg må gjøre noe med det, men så er det på en måte tryggere å la være.

 

Det var ikke et dumt råd Jeg er vel nødt til å forandre meg om jeg skal bli bedre. Er bare så sliten og lei at jeg orker ikke tenke på det akkurat nå.

 

Tror jeg egentlig bør gå og legge meg nå, jeg våkner så tidlig på morgenen og sover dårlig for tiden så jeg føler jeg har et enormt underskudd på søvn. Eller, jeg trenger mer søvn enn vanlig, men kroppen orker ikke sove så mye. Uansett, tusen tusen takk for at du svarer på innleggene mine, jeg setter veldig stor pris på det. Du kommer med mye fornuftig. God natt

[Caylee]

Konsentrasjonen har alltid vært dårlig, men har blitt gradvis dårligere og dårligere. Dette har jo ført til at jeg har måtte bruke mye tid på skolearbeid og alt annent jeg har måtte lære meg. Mine følelser blandt andre mennesker har alltid vært sånn. Jeg har prøvd å forklare dette til sykepleieren, men virker ikke som hun syns det er så viktig. Jeg får kanskje ta det med legen min. Eller er det ikke så vesentlig at jeg alltid har vært slik?

 

Tror ikke de legger merke til at jeg blir såret og jeg tror ikke de nødvendigvis gjør det med vilje. Jeg tenker jo at det er bedre at jeg blir såra for jeg er jo vant med å bli det. Vet det er tullete å tenke sånn og noen ganger tenker jeg at jeg må gjøre noe med det, men så er det på en måte tryggere å la være.

 

Det var ikke et dumt råd Jeg er vel nødt til å forandre meg om jeg skal bli bedre. Er bare så sliten og lei at jeg orker ikke tenke på det akkurat nå.

 

Tror jeg egentlig bør gå og legge meg nå, jeg våkner så tidlig på morgenen og sover dårlig for tiden så jeg føler jeg har et enormt underskudd på søvn. Eller, jeg trenger mer søvn enn vanlig, men kroppen orker ikke sove så mye. Uansett, tusen tusen takk for at du svarer på innleggene mine, jeg setter veldig stor pris på det. Du kommer med mye fornuftig. God natt

Jo, jeg syns det er veldig vesentlig. Man skal jo ikke ha det slik. Å ta det opp med legen er nok det beste. Jeg håper legen vil ta det seriøst.

Jeg forstår tankegangen din. Men det er ikke bedre for din egen del å bli såret selvom du opplever det ofte. Selvom det er trygghet i det selvfølgelig.

Ikke tenk på det formye i julen! Ta en pause iblandt også. Spesielt rundt disse tider :-)

Smart av deg. God natt, håper du får sove litt bedre inatt!