Ny form for terapi (for meg, ikke ny oppfinnelse)

[AnonymBruker]

Jeg har gått mange år i terapi (med samme diagnose / problemforståelse), uten at det har hatt så stor effekt.

 

Nå har jeg fått ny diagnose, og har blitt tilbudt en ny form for behandling (som jeg ikke har prøvd før). Fordi min nye behandler ser anderledes på min problemstilling enn de tidligere behandlerene.

 

Er dette lovende? Altså å prøve nye tilnærminger når det man allerede har prøvd ikke har virket noe særlig.

 

Jeg føler det er det...!

 

Men nå har jeg samtidig vært så lenge i "sykerollen" at jeg føler en viss redsel for potensialet til å bli "frisk"...

 

Nei det dreier seg egentlig ikke om bli frisk, det dreier seg om å leve et normalt liv sosialt sett. Det er nettopp det som skal stå i fokus for den nye behandlingen.

 

(Som jeg forstår er ganske intensiv.)

 

Jeg vil selvsagt bli frisk... men om jeg er frisk, så må jeg nødvendigvis ha noe med folk å gjøre.

 

Og jeg føler meg sårbar i forhold til dette. Hittil har jeg liksom "gitt opp" mennesker, forsøkt å skyve følelsene unna, og isolert meg ikke bare fysisk, men også emosjonelt...

 

Når man blir sosial så møter man seg selv i døra, og det liker jeg ikke, desverre, og det tror jeg er rasjonell/realistisk tankegang/følelser.

 

Men jeg er ensom og jeg føler livet renner gjennom hendene mine, når jeg bare er "secluded".

 

Så jeg kommer absolutt til å forsøke denne nye terapien. Det er ikke det jeg sier.

 

Nei vet egentlig ikke helt hva jeg sier. Det er vel bare et "hjertesukk".

 

Det er gruppebasert IPT jeg skal forsøke. For personlighetsforstyrrelser. Noen erfaringer?

Anonymous poster hash: b2236...d75

[frosken]

Dette synes jeg du har all mulig grunn til å være glad for. Bra at det gjøres et ordentlig nytt behandlingsforsøk.

[AnonymBruker]

Dette synes jeg du har all mulig grunn til å være glad for. Bra at det gjøres et ordentlig nytt behandlingsforsøk.

 

 

Ja... kom visst ikke noe ut av individuell terapi... problemet mitt går jo ut på relasjoner til andre, og da var gruppeterapi bra. Altså mer målrettet og utfordrende enn slike "sosiale grupper". (Jeg oppfyller visst kriteriene for unnvikende, paranoid, tvangspreget og muligens narsissistisk personlighetsforstyrrelse... ha en god jul.)

Anonymous poster hash: b2236...d75

[Caylee]

 

Jeg har gått mange år i terapi (med samme diagnose / problemforståelse), uten at det har hatt så stor effekt.

 

Nå har jeg fått ny diagnose, og har blitt tilbudt en ny form for behandling (som jeg ikke har prøvd før). Fordi min nye behandler ser anderledes på min problemstilling enn de tidligere behandlerene.

 

Er dette lovende? Altså å prøve nye tilnærminger når det man allerede har prøvd ikke har virket noe særlig.

 

Jeg føler det er det...!

 

Men nå har jeg samtidig vært så lenge i "sykerollen" at jeg føler en viss redsel for potensialet til å bli "frisk"...

 

Nei det dreier seg egentlig ikke om bli frisk, det dreier seg om å leve et normalt liv sosialt sett. Det er nettopp det som skal stå i fokus for den nye behandlingen.

 

(Som jeg forstår er ganske intensiv.)

 

Jeg vil selvsagt bli frisk... men om jeg er frisk, så må jeg nødvendigvis ha noe med folk å gjøre.

 

Og jeg føler meg sårbar i forhold til dette. Hittil har jeg liksom "gitt opp" mennesker, forsøkt å skyve følelsene unna, og isolert meg ikke bare fysisk, men også emosjonelt...

 

Når man blir sosial så møter man seg selv i døra, og det liker jeg ikke, desverre, og det tror jeg er rasjonell/realistisk tankegang/følelser.

 

Men jeg er ensom og jeg føler livet renner gjennom hendene mine, når jeg bare er "secluded".

 

Så jeg kommer absolutt til å forsøke denne nye terapien. Det er ikke det jeg sier.

 

Nei vet egentlig ikke helt hva jeg sier. Det er vel bare et "hjertesukk".

 

Det er gruppebasert IPT jeg skal forsøke. For personlighetsforstyrrelser. Noen erfaringer?

Anonymous poster hash: b2236...d75

 

Jeg syns det høres bra ut for din egen del. Men skjønner redselen din. Jeg tror det kan handle om at man er redd for forandring. At det at man blir friskere gjør at man må forandre hvordan man lever, og hvordan en pleier ha det. Det er noe ukjent og "nytt". Denne redselen syns jeg du burde ta opp med behandleren din så dere kan snakke om det sammen. Kanskje psykologen har noen gode råd, og får deg til å tenke igjennom problemstillingen på en ny måte?

 

Du bestemmer selvklart selv hva du tar opp, men jeg tror det hadde vært bra for deg. Delt slikt tanker.

[AnonymBruker]

Caylee, on 21 Dec 2014 - 03:01, said:

Jeg syns det høres bra ut for din egen del. Men skjønner redselen din. Jeg tror det kan handle om at man er redd for forandring. At det at man blir friskere gjør at man må forandre hvordan man lever, og hvordan en pleier ha det. Det er noe ukjent og "nytt". Denne redselen syns jeg du burde ta opp med behandleren din så dere kan snakke om det sammen. Kanskje psykologen har noen gode råd, og får deg til å tenke igjennom problemstillingen på en ny måte?

Du bestemmer selvklart selv hva du tar opp, men jeg tror det hadde vært bra for deg. Delt slikt tanker.

Nei det handler om at jeg må forholde meg til hva andre mener om meg... jeg er ganske usympatisk, så det vil komme til å svi.

Trenger ikke ta opp dette med behandleren, fordi jeg har uansett bestemt meg for å begynne i den nye terapien.

Virker ikke som IPT er noe folk her har vært borte i...

God jul. Anonymous poster hash: b2236...d75

[Caylee]

Nei det handler om at jeg må forholde meg til hva andre mener om meg... jeg er ganske usympatisk, så det vil komme til å svi.

Trenger ikke ta opp dette med behandleren, fordi jeg har uansett bestemt meg for å begynne i den nye terapien.

Virker ikke som IPT er noe folk her har vært borte i...

God jul. Anonymous poster hash: b2236...d75

Jeg skal innrømme jeg ikke vet hva IPT går ut på.

Vet du hvorfor du er usympatisk da?

[AnonymBruker]

Caylee, on 21 Dec 2014 - 03:18, said:

Jeg skal innrømme jeg ikke vet hva IPT går ut på.

Vet du hvorfor du er usympatisk da?

Det går bra.

Nei jeg vet ikke det. Anonymous poster hash: b2236...d75

[Caylee]

Det går bra.

Nei jeg vet ikke det. Anonymous poster hash: b2236...d75

Skjønner. Har du prøvd å endre det? eller er det vanskelig?

Unnskyld, skal ikke spørre mer. Vil bare vise jeg bryr meg.

[AnonymBruker]

Caylee, on 21 Dec 2014 - 03:28, said:

Skjønner. Har du prøvd å endre det? eller er det vanskelig?

Jeg kan ikke endre noe jeg ikke vet hva er... Anonymous poster hash: b2236...d75

[AnonymBruker]

Er det sett på som negativt å ha slike diagnoser?

Anonymous poster hash: b2236...d75