ADHD/ADD symptomer, blir ikke trodd og selvmedisinering

[AnonymBruker]

I 40 år har jeg slitt med veldig mye uro, angst, depresjon, konsentrasjonsvansker og relasjonsvansker. Det begynte i førskolealder. Jeg er så sliten og utmattet hver dag, det er bare kaos inni hodet mitt og jeg klarer ikke konsentrere meg. Uroen er tidvis kroppslig, men mest psykisk. Hver dag er en kamp. Jeg fikk diagnosen eupf for mange år siden. Har gått i intens individuell terapi og gruppeterapi i noen år, men angsten, uroen og konsentrasjonsproblemer er ennå like mye til stede, i tillegg til relasjonsvanskene og det min behandler mener er typisk for eupf (impulsivitet, redsel for å bli forlatt, sinne, hurtige svigninger, osv).

For et par måneder siden tok behandler en utredning på add/adhd på meg, etter eget ønske. Han kalte inn moren min (som jeg har et vanskelig forhold til), til å svare på noen spørsmål. Min mor er skikkelig motstander av at jeg skulle ha adhd eller add. Hun svarte "nei" på alle spørsmål, selv om hun også innimellom sa at "hun husket lite fra jeg var barn".

Så da ble konklusjonen at jeg ikke har add eller adhd, ifølge behandler.

Noe jeg tror kan være feil. Dette gjør meg fortvilet og jeg klarer ikke leve med dette kaoset, angsten, uroen og vansker med å få med meg ting. Det er som en tåke inni hodet mitt. Jeg har gått høyskole, og husker at konsentrasjonsproblemene var like ille da som på barneskolen. Jeg har nå levd i 40 år, og ca 37 av disse årene har jeg hatt det slik.

En venninne av meg har diagnosen adhd, og gav meg noen tabletter som heter medikinet, som visst skal være medisin mot adhd. Jeg prøvde en (10 mg), og kaoset, angsten, uroen, konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemene forsvant. Jeg ble mer fokusert, og den virket svært beroligende på meg. Jeg ble altså ikke oppgiret, men avslappet psykisk som fysisk.

Det er viktig for meg å si at jeg IKKE er rusmisbruker.

Selvsagt er selv-medisinering svært dumt, og jeg skjuler dette for alt og alle, til og med min mann. Han merker ingenting på meg, men jeg føler meg falsk fordi jeg ikke er ærlig med han. Føler jeg lever et dobbeltliv, og det gjør vondt, så jeg kan jo ikke fortsette sånn. Min mann takler ikke å se meg ruset, han har selv hatt problemer med rus for mange år siden, men er i dag en stabil og moden mann som ikke er plaget med sug lenger. Har har vokst opp med rus og tåler ikke se folk som står han nær ruset. Jeg brukte tidligere valium, (hadde et overforbruk), men måtte slutte med det fordi han ikke klarte å se meg "dopet". Jeg har derfor ikke brukt benzo på mange år. Han har sagt at han ikke vet om han klarer å være sammen med meg om jeg skal ruse meg. Jeg forstår han veldig godt og har i åresvis holdt meg unnå sånt.

Så jeg føler jeg fører han bak lyset nå. Det gir meg voldsomt dårlig samvittighet. Men behandler hører ikke på meg. Uroen og alt er så intens at å leve med dette hver dag er bare helt forferdelig.

Som sagt merker min mann ingenting, men han ser ut til å slappe bedre av, fordi jeg er roligere.

spørsmålet er om jeg skal si det til han? Eller er det best å la være? Er dødsredd for å bli forlatt. Vi har tidligere snakket om min mulige adhd og at jeg også tidligere har prøvd adhd-medisin, som har gjort meg rolig. Så han er klar over at jeg har vært til utredning og har ikke vært 100% mot feks ritalin som medisin, selv der er motstand. Han kan ikke si at jeg er direkte ruspåvirket heller nå.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg fortsette å leve i det psykiske helvetet, og ikke si til noen at jeg selvmedisinerer meg for å få ro? Skal jeg si dette til mannen min nå? Behandler har juleferie, og jeg har ingen andre jeg kan si det til.

NHD er det sannsynlig at jeg kan ha adhd/add og har blitt feil/underdiagnostisert? Jeg bruker absolutt ingen andre rusmidler, ikke en gang alkohol.

Hvordan bør jeg gå frem nå, hva bør jeg gjøre? Jeg kan ikke leve med alle disse symptomene mine lenger, har jobba kognitivt i mange år, men visse ting blir ikke bedre. Men jeg kan heller ikke selvmedisinere meg. Er trengt opp i et hjørne.

Trenger sårt råd NHD. Blir takknemlig for svar.

NHD

Anonymous poster hash: b560b...2bd

[AnonymBruker]

I 40 år har jeg slitt med veldig mye uro, angst, depresjon, konsentrasjonsvansker og relasjonsvansker. Det begynte i førskolealder. Jeg er så sliten og utmattet hver dag, det er bare kaos inni hodet mitt og jeg klarer ikke konsentrere meg. Uroen er tidvis kroppslig, men mest psykisk. Hver dag er en kamp. Jeg fikk diagnosen eupf for mange år siden. Har gått i intens individuell terapi og gruppeterapi i noen år, men angsten, uroen og konsentrasjonsproblemer er ennå like mye til stede, i tillegg til relasjonsvanskene og det min behandler mener er typisk for eupf (impulsivitet, redsel for å bli forlatt, sinne, hurtige svigninger, osv).

For et par måneder siden tok behandler en utredning på add/adhd på meg, etter eget ønske. Han kalte inn moren min (som jeg har et vanskelig forhold til), til å svare på noen spørsmål. Min mor er skikkelig motstander av at jeg skulle ha adhd eller add. Hun svarte "nei" på alle spørsmål, selv om hun også innimellom sa at "hun husket lite fra jeg var barn".

Så da ble konklusjonen at jeg ikke har add eller adhd, ifølge behandler.

Noe jeg tror kan være feil. Dette gjør meg fortvilet og jeg klarer ikke leve med dette kaoset, angsten, uroen og vansker med å få med meg ting. Det er som en tåke inni hodet mitt. Jeg har gått høyskole, og husker at konsentrasjonsproblemene var like ille da som på barneskolen. Jeg har nå levd i 40 år, og ca 37 av disse årene har jeg hatt det slik.

En venninne av meg har diagnosen adhd, og gav meg noen tabletter som heter medikinet, som visst skal være medisin mot adhd. Jeg prøvde en (10 mg), og kaoset, angsten, uroen, konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemene forsvant. Jeg ble mer fokusert, og den virket svært beroligende på meg. Jeg ble altså ikke oppgiret, men avslappet psykisk som fysisk.

Det er viktig for meg å si at jeg IKKE er rusmisbruker.

Selvsagt er selv-medisinering svært dumt, og jeg skjuler dette for alt og alle, til og med min mann. Han merker ingenting på meg, men jeg føler meg falsk fordi jeg ikke er ærlig med han. Føler jeg lever et dobbeltliv, og det gjør vondt, så jeg kan jo ikke fortsette sånn. Min mann takler ikke å se meg ruset, han har selv hatt problemer med rus for mange år siden, men er i dag en stabil og moden mann som ikke er plaget med sug lenger. Har har vokst opp med rus og tåler ikke se folk som står han nær ruset. Jeg brukte tidligere valium, (hadde et overforbruk), men måtte slutte med det fordi han ikke klarte å se meg "dopet". Jeg har derfor ikke brukt benzo på mange år. Han har sagt at han ikke vet om han klarer å være sammen med meg om jeg skal ruse meg. Jeg forstår han veldig godt og har i åresvis holdt meg unnå sånt.

Så jeg føler jeg fører han bak lyset nå. Det gir meg voldsomt dårlig samvittighet. Men behandler hører ikke på meg. Uroen og alt er så intens at å leve med dette hver dag er bare helt forferdelig.

Som sagt merker min mann ingenting, men han ser ut til å slappe bedre av, fordi jeg er roligere.

spørsmålet er om jeg skal si det til han? Eller er det best å la være? Er dødsredd for å bli forlatt. Vi har tidligere snakket om min mulige adhd og at jeg også tidligere har prøvd adhd-medisin, som har gjort meg rolig. Så han er klar over at jeg har vært til utredning og har ikke vært 100% mot feks ritalin som medisin, selv der er motstand. Han kan ikke si at jeg er direkte ruspåvirket heller nå.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg fortsette å leve i det psykiske helvetet, og ikke si til noen at jeg selvmedisinerer meg for å få ro? Skal jeg si dette til mannen min nå? Behandler har juleferie, og jeg har ingen andre jeg kan si det til.

NHD er det sannsynlig at jeg kan ha adhd/add og har blitt feil/underdiagnostisert? Jeg bruker absolutt ingen andre rusmidler, ikke en gang alkohol.

Hvordan bør jeg gå frem nå, hva bør jeg gjøre? Jeg kan ikke leve med alle disse symptomene mine lenger, har jobba kognitivt i mange år, men visse ting blir ikke bedre. Men jeg kan heller ikke selvmedisinere meg. Er trengt opp i et hjørne.

Trenger sårt råd NHD. Blir takknemlig for svar.

NHDAnonymous poster hash: b560b...2bd

Uff det var bare dumt at jeg skrev dette. Er redd selv om det er et anonymt forum. Kan dere slette dette, please?

Anonymous poster hash: b560b...2bd

[Caylee]

Uff det var bare dumt at jeg skrev dette. Er redd selv om det er et anonymt forum. Kan dere slette dette, please?

Anonymous poster hash: b560b...2bd

Hvorfor var det dumt?

Jeg syns ikke det høres dumt ut iallfall. Jeg syns du burde si det til mannen din. Det høres ut somdu bruker en liten dose, ikke en rus-dose. Han burde ikke dømme deg etter det. Hadde nok også sagt det til legen, kanskje han da ser annerledes på det? hvis du fortelller at medsinen hjelper deg?

[AnonymBruker]

Hvorfor var det dumt?

Jeg syns ikke det høres dumt ut iallfall. Jeg syns du burde si det til mannen din. Det høres ut somdu bruker en liten dose, ikke en rus-dose. Han burde ikke dømme deg etter det. Hadde nok også sagt det til legen, kanskje han da ser annerledes på det? hvis du fortelller at medsinen hjelper deg?

Liten dose ja. Har ikke sagt jeg har tatt nå, men jeg har fortalt han om min fortvilelse ang behandlingsapparatet, og han vet også at jeg har prøvd dette før. Siden jeg misbrukte benzo for en god del år tilbake, så tror de vel at jeg bare er ute etter å ruse meg men det er ikke sant. Er bare ute etter et verdig liv. Har ikke gjort annet enn å jobbe kognitivt med mentalisering, i gruppe, etc. På visse områder har jeg blitt bedre og jeg har lært å kontrollere atferden min bedre. Men likevel føles der som jeg ikke har kontroll, og jeg føler avmakt og fortvilelse/sorg over å ikke bli trodd av behandler. Mannen min tror meg da. Jeg er ufør pga dette og jeg vet ikke hvordan få det bedre, jeg er 40 og har prøvd alt.

Lurer også på hva NHD mener om dette.

Anonymous poster hash: b560b...2bd

[Caylee]

Liten dose ja. Har ikke sagt jeg har tatt nå, men jeg har fortalt han om min fortvilelse ang behandlingsapparatet, og han vet også at jeg har prøvd dette før. Siden jeg misbrukte benzo for en god del år tilbake, så tror de vel at jeg bare er ute etter å ruse meg men det er ikke sant. Er bare ute etter et verdig liv. Har ikke gjort annet enn å jobbe kognitivt med mentalisering, i gruppe, etc. På visse områder har jeg blitt bedre og jeg har lært å kontrollere atferden min bedre. Men likevel føles der som jeg ikke har kontroll, og jeg føler avmakt og fortvilelse/sorg over å ikke bli trodd av behandler. Mannen min tror meg da. Jeg er ufør pga dette og jeg vet ikke hvordan få det bedre, jeg er 40 og har prøvd alt.

Lurer også på hva NHD mener om dette.

Anonymous poster hash: b560b...2bd

Hvordan reagerer din behandler når du tar det opp? Sier han rett ut at han mener du tar feil, eller merker du der på han? Om du ikke liker han, at han bagataliserer dine problemer hadde jeg kanskje spurt om å bytte behandler.

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer din behandler når du tar det opp? Sier han rett ut at han mener du tar feil, eller merker du der på han? Om du ikke liker han, at han bagataliserer dine problemer hadde jeg kanskje spurt om å bytte behandler.

Vet ikke, skal ta en ærlig prat med hn om dette over jul og fortelle alt. Synes det er vanskelig å bytte etter ti år. Jeg har alltid hatt veldig tiltro til hn, men føler det er "noe" han overser. Er så redd for at terapien jeg går i ikke er "nok". Har fått masse terapi, men noen ting blir ikke bedre det gjør meg så veldig redd. Livredd jeg skal slite like mye som nå resten av livet. Kommer meg visst ikke i jobb heller.

Anonymous poster hash: b560b...2bd

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Jeg tror du har ADHD. Du må skaffe deg en ny utredning, og du må finne en lærer bra barneskolen som kan fortelle utreder om deg.

 

2. Medikinet er metylfenidat, og er det samme som Ritalin depottabletter som er førstevalg, og som du får på blå resept.

 

3. Å bruke metylfenidat for ADHD i korrekte doser er IKKE å ruse seg. Hvis mannen din mener at dette er å ruse seg, bør du vente med å fortelle om det til han har fått mer kunnskap.

 

4. Strattera er et alternativ til metylfenidat, og det hører ikke til i gruppen amfetaminlignende stoffer.

 

5. Det er fint mulig å ha både ADHD og eupf. ADHD er såpass belastende å ha at det ofte fører til en skjevutvikling av personligheten. Men hos mange med voksen ADHD forsvinner "personlighetproblemene" når de blir korrekt behandlet for sin ADHD.

[AnonymBruker]

Gå til privat psykiater. I privat sektor stilles det helt andre krav til utredning enn i det offentlige. Jeg fikk diagnosen ADD hos en privat psykiater uten at han snakket med mine foreldre eller noen lærere fra barneskolen. Det skal sies at jeg hadde en henvisning fra min psykolog som mistenkte at jeg hadde ADD og at jeg hadde tatt en nevropsykologisk test i forkant som også indikerte at jeg kunne ha ADD, men likevel. Jeg fikk Ritalin etter to besøk hos psykiater og livet mitt ble mye bedre. 

 

 

Anonymous poster hash: 9e56f...2e7

[AnonymBruker]

1. Jeg tror du har ADHD. Du må skaffe deg en ny utredning, og du må finne en lærer bra barneskolen som kan fortelle utreder om deg.

 

2. Medikinet er metylfenidat, og er det samme som Ritalin depottabletter som er førstevalg, og som du får på blå resept.

 

3. Å bruke metylfenidat for ADHD i korrekte doser er IKKE å ruse seg. Hvis mannen din mener at dette er å ruse seg, bør du vente med å fortelle om det til han har fått mer kunnskap.

 

4. Strattera er et alternativ til metylfenidat, og det hører ikke til i gruppen amfetaminlignende stoffer.

 

5. Det er fint mulig å ha både ADHD og eupf. ADHD er såpass belastende å ha at det ofte fører til en skjevutvikling av personligheten. Men hos mange med voksen ADHD forsvinner "personlighetproblemene" når de blir korrekt behandlet for sin ADHD.

Ville bare kommentere til punkt 5 at jeg har begge deler, men har blitt bedre etter jeg fikk medisinsk behandling. Ritalinen har gjort meg mye mer emosjonelt stabil. Så Ritalin kan virkelig gjøre en stor forskjell. Men jeg vil spørre deg om noe, uten å kapre tråden til TS. Jeg bare lurte på om det vil være smart å redusere dosen etter ett år eller to? Er det slik at kroppen tilpasser seg over tid og at en ikke trenger like stor dose for alltid?

Anonymous poster hash: 9e56f...2e7

[AnonymBruker]

I 40 år har jeg slitt med veldig mye uro, angst, depresjon, konsentrasjonsvansker og relasjonsvansker. Det begynte i førskolealder. Jeg er så sliten og utmattet hver dag, det er bare kaos inni hodet mitt og jeg klarer ikke konsentrere meg. Uroen er tidvis kroppslig, men mest psykisk. Hver dag er en kamp. Jeg fikk diagnosen eupf for mange år siden. Har gått i intens individuell terapi og gruppeterapi i noen år, men angsten, uroen og konsentrasjonsproblemer er ennå like mye til stede, i tillegg til relasjonsvanskene og det min behandler mener er typisk for eupf (impulsivitet, redsel for å bli forlatt, sinne, hurtige svigninger, osv).

For et par måneder siden tok behandler en utredning på add/adhd på meg, etter eget ønske. Han kalte inn moren min (som jeg har et vanskelig forhold til), til å svare på noen spørsmål. Min mor er skikkelig motstander av at jeg skulle ha adhd eller add. Hun svarte "nei" på alle spørsmål, selv om hun også innimellom sa at "hun husket lite fra jeg var barn".

Så da ble konklusjonen at jeg ikke har add eller adhd, ifølge behandler.

Noe jeg tror kan være feil. Dette gjør meg fortvilet og jeg klarer ikke leve med dette kaoset, angsten, uroen og vansker med å få med meg ting. Det er som en tåke inni hodet mitt. Jeg har gått høyskole, og husker at konsentrasjonsproblemene var like ille da som på barneskolen. Jeg har nå levd i 40 år, og ca 37 av disse årene har jeg hatt det slik.

En venninne av meg har diagnosen adhd, og gav meg noen tabletter som heter medikinet, som visst skal være medisin mot adhd. Jeg prøvde en (10 mg), og kaoset, angsten, uroen, konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemene forsvant. Jeg ble mer fokusert, og den virket svært beroligende på meg. Jeg ble altså ikke oppgiret, men avslappet psykisk som fysisk.

Det er viktig for meg å si at jeg IKKE er rusmisbruker.

Selvsagt er selv-medisinering svært dumt, og jeg skjuler dette for alt og alle, til og med min mann. Han merker ingenting på meg, men jeg føler meg falsk fordi jeg ikke er ærlig med han. Føler jeg lever et dobbeltliv, og det gjør vondt, så jeg kan jo ikke fortsette sånn. Min mann takler ikke å se meg ruset, han har selv hatt problemer med rus for mange år siden, men er i dag en stabil og moden mann som ikke er plaget med sug lenger. Har har vokst opp med rus og tåler ikke se folk som står han nær ruset. Jeg brukte tidligere valium, (hadde et overforbruk), men måtte slutte med det fordi han ikke klarte å se meg "dopet". Jeg har derfor ikke brukt benzo på mange år. Han har sagt at han ikke vet om han klarer å være sammen med meg om jeg skal ruse meg. Jeg forstår han veldig godt og har i åresvis holdt meg unnå sånt.

Så jeg føler jeg fører han bak lyset nå. Det gir meg voldsomt dårlig samvittighet. Men behandler hører ikke på meg. Uroen og alt er så intens at å leve med dette hver dag er bare helt forferdelig.

Som sagt merker min mann ingenting, men han ser ut til å slappe bedre av, fordi jeg er roligere.

spørsmålet er om jeg skal si det til han? Eller er det best å la være? Er dødsredd for å bli forlatt. Vi har tidligere snakket om min mulige adhd og at jeg også tidligere har prøvd adhd-medisin, som har gjort meg rolig. Så han er klar over at jeg har vært til utredning og har ikke vært 100% mot feks ritalin som medisin, selv der er motstand. Han kan ikke si at jeg er direkte ruspåvirket heller nå.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg fortsette å leve i det psykiske helvetet, og ikke si til noen at jeg selvmedisinerer meg for å få ro? Skal jeg si dette til mannen min nå? Behandler har juleferie, og jeg har ingen andre jeg kan si det til.

NHD er det sannsynlig at jeg kan ha adhd/add og har blitt feil/underdiagnostisert? Jeg bruker absolutt ingen andre rusmidler, ikke en gang alkohol.

Hvordan bør jeg gå frem nå, hva bør jeg gjøre? Jeg kan ikke leve med alle disse symptomene mine lenger, har jobba kognitivt i mange år, men visse ting blir ikke bedre. Men jeg kan heller ikke selvmedisinere meg. Er trengt opp i et hjørne.

Trenger sårt råd NHD. Blir takknemlig for svar.

NHD

Anonymous poster hash: b560b...2bd

Det heter at det skal legges mer vekt på pasienten sin historie enn de pårørende. Det er mange som har foreldre som er i fornektelse, inkludert meg selv. Du kjenner deg selv best og må være tydelig på at du mener din mor ikke er i stand til å være objektiv i forhold til utredningen og at din oppfatning må veie tyngst. 

Anonymous poster hash: 9e56f...2e7

[AnonymBruker]

Gå til privat psykiater. I privat sektor stilles det helt andre krav til utredning enn i det offentlige. Jeg fikk diagnosen ADD hos en privat psykiater uten at han snakket med mine foreldre eller noen lærere fra barneskolen. Det skal sies at jeg hadde en henvisning fra min psykolog som mistenkte at jeg hadde ADD og at jeg hadde tatt en nevropsykologisk test i forkant som også indikerte at jeg kunne ha ADD, men likevel. Jeg fikk Ritalin etter to besøk hos psykiater og livet mitt ble mye bedre.    Anonymous poster hash: 9e56f...2e7

Ja, må si den såkalte utredningen til behandler var svært tynn og lite grundig. Alt basert på et spørreskjema og innspill fra en mor i fornektelse....

En bekjent av meg tipset meg om en privat psykiater som har spesialisert seg på utredning av adhd. Er redd jeg må ordne det på egenhånd, er ganske sikker på at ikke behandler vil henvise meg, ei heller legen men så lenge det er privat er det kanskje ikke nødvendig med henvisning? Vet du om en nevropsykologisk test er "obligatorisk"?

Jeg har mildt sagt store problemer med å stå opp for meg selv, så dette blir ikke lett.

Kjekt å høre at Ritalin hjalp deg så mye

Anonymous poster hash: b560b...2bd

[AnonymBruker]

Det heter at det skal legges mer vekt på pasienten sin historie enn de pårørende. Det er mange som har foreldre som er i fornektelse, inkludert meg selv. Du kjenner deg selv best og må være tydelig på at du mener din mor ikke er i stand til å være objektiv i forhold til utredningen og at din oppfatning må veie tyngst.  Anonymous poster hash: 9e56f...2e7

Lurer på om det er like greit at jeg skriver en mail til behandler om saken i første omgang. Synes det er helt feil å trekke inn moren min. Han vet hvordan hun er. Det føles litt håpløst fordi behandler gav uttrykk for at det er eupf jeg har, ikke adhd, og at symptomene jeg har like greit kan komme av eupf som adhd. Med andre ord virker han forutinntatt. "Utredningen" besto av ett skjema synes han drar meg i tvil. Innser at jeg ikke kommer særlig langt med han. Skal skrive mail til han, takk for tipset om at pasientens oppfatning må veie tyngst. Jeg skal spørre han om han gjør det i mitt tilfelle.

Anonymous poster hash: b560b...2bd

[Caylee]

Vet ikke, skal ta en ærlig prat med hn om dette over jul og fortelle alt. Synes det er vanskelig å bytte etter ti år. Jeg har alltid hatt veldig tiltro til hn, men føler det er "noe" han overser. Er så redd for at terapien jeg går i ikke er "nok". Har fått masse terapi, men noen ting blir ikke bedre det gjør meg så veldig redd. Livredd jeg skal slite like mye som nå resten av livet. Kommer meg visst ikke i jobb heller.

Anonymous poster hash: b560b...2bd

Det høres smart ut av deg. Skjønner redselen din. Men selvom du bytter er jeg sikker på du vil få god hjelp, jeg håper enda bedre! Når du itilegg har en diagnose i bunn (selvom det kan være feil) så tviler jeg på du vil stå alene.

Det kommer til å ordne seg skal du se.

[AnonymBruker]

Det høres smart ut av deg. Skjønner redselen din. Men selvom du bytter er jeg sikker på du vil få god hjelp, jeg håper enda bedre! Når du itilegg har en diagnose i bunn (selvom det kan være feil) så tviler jeg på du vil stå alene.

Det kommer til å ordne seg skal du se.

Jeg håper det ordner seg. Må bare ta denne diskusjonen med han, men synes det er kjempevanskelig, har jo gått der i ti år men må jo gjøre noe, synes det bare går nedover med meg.

Anonymous poster hash: b560b...2bd

[AnonymBruker]

1. Jeg tror du har ADHD. Du må skaffe deg en ny utredning, og du må finne en lærer bra barneskolen som kan fortelle utreder om deg.

 

2. Medikinet er metylfenidat, og er det samme som Ritalin depottabletter som er førstevalg, og som du får på blå resept.

 

3. Å bruke metylfenidat for ADHD i korrekte doser er IKKE å ruse seg. Hvis mannen din mener at dette er å ruse seg, bør du vente med å fortelle om det til han har fått mer kunnskap.

 

4. Strattera er et alternativ til metylfenidat, og det hører ikke til i gruppen amfetaminlignende stoffer.

 

5. Det er fint mulig å ha både ADHD og eupf. ADHD er såpass belastende å ha at det ofte fører til en skjevutvikling av personligheten. Men hos mange med voksen ADHD forsvinner "personlighetproblemene" når de blir korrekt behandlet for sin ADHD.

Takk for grundig og utfyllende svar.

Lurer bare på et par ting til hvis du har anledning til å svare;

kan det at jeg har tatt høyskoleutdanning utelukke adhd? Behandler ser ut til å mene det. Sannheten er at jeg slet med de samme konsentrasjonsvanskene under utdanning, men fant "teknikker" for å lære. Har etter det hatt mange, korte arbeidsforhold, men ble til slutt ufør.

Er såkalt Dagbehandlingsnettverket "bra" hvis man sliter med adhd? Deltatt i dette i to år og har gradvis hatt fallende funksjonsnivå på alle områder disse to årene. Behandler gjennom ti år sier jeg må slutte med han hvis jeg slutter i gruppa.

Går det an å få en utredning hos privat psykiater uten henvisning? Føler meg ikke "hørt" av verken legen eller behandler.

Hva om jeg ikke får tak i en lærer som kan uttale seg? Vet ikke hvor jeg skal begynne. Husker bare to av de lærerne jeg hadde, og de var opp i årene på 80-tallet.

Håper du har anledning til å svare på disse spørsmålene

Jeg blir presset til å delta

Anonymous poster hash: b560b...2bd

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

^{Høyskoleutdanning utelukker ikke ADHD.}

^{Slik jeg kjenner Dagbehandlingsnettverket, er ikke det rettet inn mot ADHD-behandling, men mot pf. Vi hadde en gruppe hos oss som drev etter dette nettverkets prinsipper. Det har vi lagt ned for flere år siden. Du kan sikkert finne noe bedre. Det er dessuten en god indikasjon på kvaliteten av behandlingen at funksjonsnivået ditt synker.}

^{Ja, du kan få en utredning privat uten henvisning.  www.psykia.no}

 

^{En kan utrede ADHD uten "komparenter" fra barndommen.}

[AnonymBruker]

^{Høyskoleutdanning utelukker ikke ADHD.}

^{Slik jeg kjenner Dagbehandlingsnettverket, er ikke det rettet inn mot ADHD-behandling, men mot pf. Vi hadde en gruppe hos oss som drev etter dette nettverkets prinsipper. Det har vi lagt ned for flere år siden. Du kan sikkert finne noe bedre. Det er dessuten en god indikasjon på kvaliteten av behandlingen at funksjonsnivået ditt synker.}

^{Ja, du kan få en utredning privat uten henvisning.  www.psykia.no}

 

^{En kan utrede ADHD uten "komparenter" fra barndommen.}

Ok. Takk igjen for svar innser at jeg må gjøre noe med situasjonen...

Anonymous poster hash: b560b...2bd