Såret

[Caylee]

Idag våknet jeg opp til at foreldrene mine skrek "SKAL DU IKKE STÅ OPP?????""  "STÅ OPP DAA""" med skikkelig skrikkende og sur stemme. Stemmene kan ikke forklares surt nok i en tekst engang. Tilslutt sa jeg "Nei jeg blir hjemme, orker ikke idag". Ja da begyner morroa. "HVA SKAL VI SI TIL DE ANDRE"?? "DA SIER VI DU IKKE GADD" da svarte jeg "Ok si hva dere vil". Og så begyner de med personangrep og masse dritt, at livet mitt går til helvete og at jeg ikke har styr på noenting, er ikke måte på.

 

Så tuilslutt sier jeg "javel jeg blir med men blir fetteren min med"? (han er et år eldre enn meg)

De ringer dem og de vet ikke om han blir med. Ja da får foreldrene mine en annen tone. "Ja det er greit du blir hjemme" "Vi forstår det". Da sa jeg "Forskjellsbehandler dere oss så mye? Når jeg ikke skulle være med var det katastrofe men når fetteren min kanskje ikke skulle ja da går alt fint" Nå er jeg rett og slett utrolig såret.

 

Si det gjerne er en bagatell, og at jeg må tåle såpass. Men jeg tåler ikke dette. Dette beviser bare hvor sykt synet er på meg

[frosken]

Jeg tror du nå er såpass voksen at du også bør trene litt på å se situasjoner fra andres perspektiv. Hvis dere som familie i dag skulle på familiesammenkomst, så er det rimelig at du enten står opp i tide og deltar i nødvendige forberedelser, eller at du på forhånd hadde gitt beskjed om at du ikke ønsket å delta.

 

Dine foreldre er sikkert ikke perfekte. Men det har neppe vært enkelt for dem å være foreldre disse årene hvor du har vært så ustabil og hatt det så vanskelig. Siden velger å fortsette å bo hjemme, så synes jeg du ikke kan tillate deg å fortsette å oppføre deg som barn hver gang du har det vanskelig.

[Caylee]

Ja.. Jeg er så barnslig jeg. Jeg oppfører meg som et barn. De burde si så mye stygt de bare vil for jeg må tåle det. En voksen må tåle alt. Det er tydeligvis noe veldig galt i hue mitt siden jeg oppfører meg som et barn.

[skrevet]

De hørtes en smule oppfarende ut, men du får prøve å være litt løsningsorientert da.

Hva skal du gjøre? Er det noe du kan gjøre?

[Bookworm]

Ja.. Jeg er så barnslig jeg. Jeg oppfører meg som et barn. De burde si så mye stygt de bare vil for jeg må tåle det. En voksen må tåle alt. Det er tydeligvis noe veldig galt i hue mitt siden jeg oppfører meg som et barn.

Dette svaret du kommer med her, forsterker dessverre bare oppfatningen av at de er barnslige. 

 

Jeg synes foreldrene dine oppfører seg utrolig stygt, jeg kan egentlig ikke forstå at voksne mennesker gjør det slik - og presiserer at jeg bare har din versjon av saken. Men hvis det faktisk er slik de oppfører seg, og dermed får du de reaksjonene du gjør - så synes jeg du skal flytte ut for dette gavner ingen av dere!

[Madelenemie]

Hei!

det er ikke rart du blir såret... jeg hadde blitt forundret om mennesker skrek til meg. Det er ingen grunn for å skrike/ rope etc...hvis man ikke befinner seg i naturlig lang avstand fra hverandre, målt i ant meter.

at foreldre gjør sånt virker umodent og lite voksent.

håper de ikke alltid har vært slike oppfarende og ustabile og usaklige mennesker, har de vært det, er det nærliggende å tenke at det må ha vært vanskelig for deg!

håper du tenker at dette er deres problem, ikke ditt.

Endret 21. desember 2014 av Madelenemie

[XbellaX]

Ja.. Jeg er så barnslig jeg. Jeg oppfører meg som et barn. De burde si så mye stygt de bare vil for jeg må tåle det. En voksen må tåle alt. Det er tydeligvis noe veldig galt i hue mitt siden jeg oppfører meg som et barn.

 

Ikke nødvendigvis noe galt med hodet ditt men kanskje det er vanskelig for deg å styre følelsene dine? Du fremstår i blant som ganske ustabil og "voldsom", det betyr ikke at det er ok av dine foreldre å skrike til deg men jeg kan forstå at det kan tære på dem å være rundt en som strever med livet. Jeg kjenner deg ikke og vet ikke hvor syk du er, men kanskje det vil være en idè etterhvert å finne seg sin egen bolig, evt med hjemmesykepleie eller annen støtte.

[Mannmedfølelser]

Men så er du veldig følsom så det er ikke alltid like greit. Ville heller ikke syntes det var noe kjekt å ha det slik du beskriver. Det er ikke alltid like lett å være med på alt, jeg skjønner deg godt .

[Katt-ja]

Skal ikke garantere at jeg som mor ikke kunne ha sagt noe lignende til mitt voksne barn i en stresset situasjon - men jeg kan garantere at jeg etterpå hadde angret og innsett at jeg hadde oppført meg dårlig!

Jeg synes at man som voksen 20-åring skal kunne bestemme hva man vil være med på, og ikke skulle bli med på familiebesøk om man ikke orket. Særlig om man trøbler psykisk og kanskje frykter at et slikt besøk forverrer noe.

Jeg skjønner godt at du er såret, og lei deg, men om du klarer å ikke irritere deg videre over det, tipper jeg på at det er deg som vinner på det, i form av å ikke gnage på dårlige følelser...

Håper julen forløper vesentlig bedre videre!!

[Caylee]

Jeg tror du nå er såpass voksen at du også bør trene litt på å se situasjoner fra andres perspektiv. Hvis dere som familie i dag skulle på familiesammenkomst, så er det rimelig at du enten står opp i tide og deltar i nødvendige forberedelser, eller at du på forhånd hadde gitt beskjed om at du ikke ønsket å delta.

 

Dine foreldre er sikkert ikke perfekte. Men det har neppe vært enkelt for dem å være foreldre disse årene hvor du har vært så ustabil og hatt det så vanskelig. Siden velger å fortsette å bo hjemme, så synes jeg du ikke kan tillate deg å fortsette å oppføre deg som barn hver gang du har det vanskelig.

 Jeg hadde ikke tid til å svare ordentlig ista fordi jeg svarte på mobilen og var på vei til besøk.

Jeg tror du har misforstått innlegget mitt totalt. Poenget med innlegget er ikke at de skrek til meg. Det gjør de jo hver dag uansett. Poenget var at med en gang de fikk vite en annen kanskje ikke skulle komme så fikk de en helt annen tone. Da var det greit med en gang, og de forsto meg. Men før de viste det kjefta de meg huden full.

 

Det er det jeg var såret for.

Tja.. Hvordan skal jeg egentlig se situasjonen fra dems perspektiv? Jeg kan forstå de skrek "Stå opp da" og ble irritert over at jeg sa først jeg ikke ble med men når de startet å si stygge ting til meg uten at jeg hadde gjort noe som helst, og itilegg bli helt annerldes når de fikk vite at en annen i familien kanskje ikke kom så klarer jeg dessverre ikke se det fra deres persektiv.

 

Da spørr jeg deg: Hvordan mente du jeg skal se denne situasjonen fra deres persektiv?

 

Om mannen din eller noen i din familie hadde sagt masse stygt til deg uten grunn. Hadde du seriøst ikke blitt såret og tenkt bare "Jeg er jo voksen. Alle  voksne må tåle alt. Og de har rett"? Det tror jeg ikke noe på. Jeg syns du burde se litt fra min side også!

[Caylee]

De hørtes en smule oppfarende ut, men du får prøve å være litt løsningsorientert da.

Hva skal du gjøre? Er det noe du kan gjøre?

Løsningsorientert?

Så hvis noen angriper deg psykisk skal du bare tenke "jaja, jeg er ikke lei meg. Da får jeg og de finne en løsning da"

 

Uansett jeg ble med tilslutt. Og det var en fin dag med mye familie. Glad jeg dro :-)

[Caylee]

Det jeg er redd for nå er at frosken ikke liker meg lenger.

[Caylee]

Dette svaret du kommer med her, forsterker dessverre bare oppfatningen av at de er barnslige. 

 

Jeg synes foreldrene dine oppfører seg utrolig stygt, jeg kan egentlig ikke forstå at voksne mennesker gjør det slik - og presiserer at jeg bare har din versjon av saken. Men hvis det faktisk er slik de oppfører seg, og dermed får du de reaksjonene du gjør - så synes jeg du skal flytte ut for dette gavner ingen av dere!

Takk for støtte.

De er ganske stygge innimellom. Men de er så snille innimellom også. Jeg liker foreldrene mine til vanlig, men ikke når de er sure.

[Caylee]

Hei!

det er ikke rart du blir såret... jeg hadde blitt forundret om mennesker skrek til meg. Det er ingen grunn for å skrike/ rope etc...hvis man ikke befinner seg i naturlig lang avstand fra hverandre, målt i ant meter.

at foreldre gjør sånt virker umodent og lite voksent.

håper de ikke alltid har vært slike oppfarende og ustabile og usaklige mennesker, har de vært det, er det nærliggende å tenke at det må ha vært vanskelig for deg!

håper du tenker at dette er deres problem, ikke ditt.

De har alltid vært sånn når de er sinte eller irritterte. Så lenge jeg kan huske. Men det var mye verre før. Så det er jo en forbedring.

[Caylee]

Ikke nødvendigvis noe galt med hodet ditt men kanskje det er vanskelig for deg å styre følelsene dine? Du fremstår i blant som ganske ustabil og "voldsom", det betyr ikke at det er ok av dine foreldre å skrike til deg men jeg kan forstå at det kan tære på dem å være rundt en som strever med livet. Jeg kjenner deg ikke og vet ikke hvor syk du er, men kanskje det vil være en idè etterhvert å finne seg sin egen bolig, evt med hjemmesykepleie eller annen støtte.

Hvordan skal en 20åring oppføre seg? Bare lurer

Ja, jeg har problemer med det, men det har foreldrene mine også. Sikkert arvelig

Nei. De er snille til vanlig, så vil ikke det. Poenget med tråden var ikke å klage, bare fortelle jeg var såret. Jeg klandrer ingen.

[Caylee]

Men så er du veldig følsom så det er ikke alltid like greit. Ville heller ikke syntes det var noe kjekt å ha det slik du beskriver. Det er ikke alltid like lett å være med på alt, jeg skjønner deg godt .

Takk for støtten. Jeg er mer følsom enn de fleste, men tror alle ville blitt såret av noe sånt.

[Caylee]

Skal ikke garantere at jeg som mor ikke kunne ha sagt noe lignende til mitt voksne barn i en stresset situasjon - men jeg kan garantere at jeg etterpå hadde angret og innsett at jeg hadde oppført meg dårlig!

Jeg synes at man som voksen 20-åring skal kunne bestemme hva man vil være med på, og ikke skulle bli med på familiebesøk om man ikke orket. Særlig om man trøbler psykisk og kanskje frykter at et slikt besøk forverrer noe.

Jeg skjønner godt at du er såret, og lei deg, men om du klarer å ikke irritere deg videre over det, tipper jeg på at det er deg som vinner på det, i form av å ikke gnage på dårlige følelser...

Håper julen forløper vesentlig bedre videre!!

Takk for at du forstår. betyr mye.

Jeg er ikke lei meg lenger, hadde en flott dag med familie og kor så går mye bedre :-)

Det tror jeg den blir. Ser fram til julen fremover. håper du får en fin jul også!

[XbellaX]

Hvordan skal en 20åring oppføre seg? Bare lurer

Ja, jeg har problemer med det, men det har foreldrene mine også. Sikkert arvelig

Nei. De er snille til vanlig, så vil ikke det. Poenget med tråden var ikke å klage, bare fortelle jeg var såret. Jeg klandrer ingen.

 

Jeg er ikke så opptatt av hva som er normalt men at du åpenbart ikke har det så bra og fremstår som ustabil. Jeg aner ingenting om dine foreldre, jeg er ingen tilhenger av skriking uansett situasjon og skjønner at det ikke kjentes greit. Jeg har likevel litt medfølelse med dine foreldre, det kan være tungt å leve med et ustabilt menneske 24/7. Jeg synes som frosken at når du bor hjemme får du innrette deg etter det, si ifra på forhånd eller møt opp.

[Caylee]

Jeg er ikke så opptatt av hva som er normalt men at du åpenbart ikke har det så bra og fremstår som ustabil. Jeg aner ingenting om dine foreldre, jeg er ingen tilhenger av skriking uansett situasjon og skjønner at det ikke kjentes greit. Jeg har likevel litt medfølelse med dine foreldre, det kan være tungt å leve med et ustabilt menneske 24/7. Jeg synes som frosken at når du bor hjemme får du innrette deg etter det, si ifra på forhånd eller møt opp.

Mine foreldre er ganske ustabile de også. Ikke til vanlig, men når de er såret eller sinte.  Er det vanlig at mødre truer med selvmord for eksempel? Setter seg i bilen og kjører. Og hun har sagt på forhånd hun skal ut i skogen. Og vi må ringe mange ganger før vi får tak i hun.

[XbellaX]

Mine foreldre er ganske ustabile de også. Ikke til vanlig, men når de er såret eller sinte.  Er det vanlig at mødre truer med selvmord for eksempel? Setter seg i bilen og kjører. Og hun har sagt på forhånd hun skal ut i skogen. Og vi må ringe mange ganger før vi får tak i hun.

 

Nei, det er ikke normalt og det høres vondt ut men du kan ikke forandre dine foreldre, kun deg selv.