psykosesymptomer nhd

[AnonymBruker]

Nåfor tida er jeg paranoid og mistenksom, føler meg helt satt ut. Vet ikke hva som er sant og ikke.

Når jeg forteller dette om at jeg er ekstra paranoid og mistenksom for tida til "hjelperne" mine, sier de ingenting. Når jeg spør om hva jeg kan gjøre sier de at jeg skal tenke på andre ting. Men det er jo det som går i huet mitt - at alle er imot meg, enkelte folk ser hva jeg tenker og føler, at folk kommer til å stoppe bilen de kjører for å overfalle meg-noe som gjør at jeg får "angst" hver gang det kommer en bil bakfra. ekstra ille i mørket(og her er det mørkt fra to/halv tre og utover)

Jeg føler meg nesten litt tilbakestående som ikke skjønner at dette bare er innbilning. For meg føles dette veldig ekte!!

Har fullstendig tankekaos, følelseskaos.

 

Jeg hører stemmer som sier jeg skal dø, noe jeg prøver overstyre med tankene mine-funker dårlig. Det er er slitsomt å være nå.

 

Når jeg ikke vet om det stemmer det jeg hører, føler eller ser, hva gjør jeg da? Jo, jeg må fortsette ta medisinene mine, men jeg føler ikke at det er nok for tida. Det er for mye jeg ser og føler og tenker.

 

Jeg går på nok antipsykotika, men vurderer prøve en Zyprexa 10mg idag for å se om det hjelper. Jeg har 6stk liggende.

 

Jeg går på Lamictal, Cipralex, Wellbutrin, Fluanxol 2mg+1mg, Seroquel.200mg+600mg.

 

Nå er det juleferie og aner ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg har hatt to toppdager denne uka - tirsdag og fredag: manglende søvn og masse å gjøre, har vært kjempedeilig å føle seg på topp, han fra oppflg.tj hadde bare sett meg sånn oppe en gang før-han har jeg hatt i 3-4år, bare vært innenfor det depressive spekteret disse årene og noen ok dager.

 

Burde jeg prøve ta mer Seroquel på morran og mindre på kvelden?

Jeg skal vel ikke trikse med medisinene, men jeg takler dårlig formen sånn som den er nå.

 

Jeg regner med at "alle" som leser dette himler med øynene og sier/tenker at herregud, ta deg nå sammen, kvinnfolk, alle har det sånn..eller det går ikke an å syte over sånne enkle ting...

 

Vel - for meg er dette alvorlig, for meg er dette et stort problem jeg må få gjort noe med..

 

For meg er alt dette ekte, men jeg ser også at noe må gjøres for at jeg ikke skal bli enda dårligere...

Det er kanskje ikke en full psykose, men kan da ikke være veldig langt unna heller

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg akkurat avlysning på en avtale jeg hadde idag.

 

Jeg er 99% sikker på at det er fordi jeg er meg. Skjønner godt at folk ikke vil treffe meg - jeg er ikke verdt å treffe eller snakke med.

Dessuten tenker jeg at denne personen tenker at jeg er et null, eller mindre enn det og.

Er ikke verdt å kaste bort tida på...jeg får det jo bekrefta fra denne personen gang på gang. Noen ganger er det greit liksom, mens andre ganger er jeg bortkasta...

 

Hater føle det slik, men det er jo sånn det er - får det jo bekrefta...

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[frosken]

Tror ikke noen mener at dette ikke er noe å klage over eller at alle har det sånn. Det virker som om du savner en form for respons fra dine hjelpere. Hva ønsker du at de skal si eller gjøre?

 

Og hva er dine planer for julen?

[AnonymBruker]

Jeg savner egentlig den følelsen av å bli trudd, tatt på alvor-at vi kunne diskutere _hva_ jeg kan gjøre når det blir sånn som dette.

Ikke bare begynne snakke om andre ting - det er jo dette som opptar livet mitt 99% for tida.

og da trenger jeg støtte - på at det vil gå over, at det bare er en periode, at medisinene jeg går på vil ta det verste.. men hvis de tar det verste..hvordan er jeg da uten?

 

Dette er livet mitt og dette er det som er fokus (for meg) enten jeg vil eller ikke liksom...

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[AnonymBruker]

Jeg skal være sammen med xfamilien på julaften, første jula uten barnet mitt(h*n flytta i Mars)

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[AnonymBruker]

 

Jeg savner egentlig den følelsen av å bli trudd, tatt på alvor-at vi kunne diskutere _hva_ jeg kan gjøre når det blir sånn som dette.

Ikke bare begynne snakke om andre ting - det er jo dette som opptar livet mitt 99% for tida.

og da trenger jeg støtte - på at det vil gå over, at det bare er en periode, at medisinene jeg går på vil ta det verste.. men hvis de tar det verste..hvordan er jeg da uten?

 

Dette er livet mitt og dette er det som er fokus (for meg) enten jeg vil eller ikke liksom...

Anonymous poster hash: bc414...5ff

 

Jeg føler jeg ikke er verdt å kaste bort tida på...

 

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[frosken]

 

Jeg savner egentlig den følelsen av å bli trudd, tatt på alvor-at vi kunne diskutere _hva_ jeg kan gjøre når det blir sånn som dette.

Ikke bare begynne snakke om andre ting - det er jo dette som opptar livet mitt 99% for tida.

og da trenger jeg støtte - på at det vil gå over, at det bare er en periode, at medisinene jeg går på vil ta det verste.. men hvis de tar det verste..hvordan er jeg da uten?

 

Dette er livet mitt og dette er det som er fokus (for meg) enten jeg vil eller ikke liksom...

Anonymous poster hash: bc414...5ff

 

 

Dette håper jeg du kan si til dine behandlere når du igjen har samtale. Prøv å få til en samtale _om_ behandlingen du mottar og måten de møter deg på.

 

Av og til velger behandlere som strategi at vrangforestillinger snakkes det ikke om, at man forsøker å avlede og få pasienten til å ikke vektlegge disse. Kanskje er det det som foregår mellom dine behandlere og deg. Det betyr i så fall ikke at du ikke blir trodd eller forstått, mer at de anser dette som en adekvat behandling.

 

Håper du får en best mulig jul.

[AnonymBruker]

Dette håper jeg du kan si til dine behandlere når du igjen har samtale. Prøv å få til en samtale _om_ behandlingen du mottar og måten de møter deg på.

 

Av og til velger behandlere som strategi at vrangforestillinger snakkes det ikke om, at man forsøker å avlede og få pasienten til å ikke vektlegge disse. Kanskje er det det som foregår mellom dine behandlere og deg. Det betyr i så fall ikke at du ikke blir trodd eller forstått, mer at de anser dette som en adekvat behandling.

 

Håper du får en best mulig jul.

 

Jeg skal prøve komme meg gjennom jula helskinnet, men det er sannelig ikke enkelt når det er som dette.

 

Takk i like måte, Frosken

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[AnonymBruker]

Er det noen som har noe tips om hva jeg kan gjøre frem til det er noen å prate med igjen?

 

Noe for å roe ned huet litt. Det er superkaos nå, prøver se håndballkamp, men klarer ikke holde fokus, alt går til all mulig paranoid og mistenksom tenkning..og stemmer...de forteller meg ikke så mye annet enn at jeg skal dø, noe som frister mer og mer, da slipper jeg være til byrde for andre mer...

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[frosken]

Hvis du opplever å ha det ekstra vanskelig nå, så kunne du kanskje prøve å få snakket med noen på dagtid i morgen? Vil anta at det er folk på jobb både på dps og i hjemmebaserte tjenester i morgen. Det er bedre å ta kontakt på dagtid mens det ennå er hverdag enn å forsøke å få hjelp når helligdagene har begynt.

[AnonymBruker]

De jeg har kontakt med på DPS har tatt ferie, og han jeg har i oppflg.tj kommer ikke på jobb før uti romjula en gang.

 

Men jeg kan prøve ta kontakt med en i teamet som er på DPS - se om han er på jobb imorra.

Jeg kan sende en mail. Får jeg svar er han der, hvis ikke har han ferie også..

 

 

Jeg trur nok jeg tar en Zyprexa 10mg i kveld, bare for å roe ned til imorra. Får ikke sove sånn det er nå i alle fall

 

Tusen takk for svarene du gir, Frosken!

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at den som har slike symptomer trenger en større dose med antipsykotika. Hvilket av dem som bør økes er vanskelig å si for meg.

 

Jeg synes det er rart at de ikke anstrenger seg mer for å hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Outer meg sikkert, men her er mailen jeg akkurat har sendt denne personen i det såkalte psykoseteamet her...

"Hei,
Vet ikke om du er på jobb i juleuka, men prøver.

Jeg sliter veldig med mistenksomhet og paranoia for tida. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kan ikke gå ut fra leiligheta da jeg trur noen vil overfalle meg når jeg går bortover svalgangen her. Og ikke vil jeg at de skal angripe meg på butikken heller, om jeg noen gang kommer så langt..(så jeg får ikke handla noe mat eller noe til jul) angriper de meg ikke, snakker de til meg og prater nedlatende til og om meg, kan ikke stå i kø, da de får for god tid til å plage meg..
Fullstendig tankekjør og følelseskaos-vet ikke opp ned på meg selv lenger. Klarer ikke holde fokus på ting, alt jeg begynner på, sklir ut til intet. Jeg føler meg heelt utkjørt, likevel går det i hundre i huet, og angsturo i kroppen.
Det er til tider folk utenfor som står klare til å knerte meg om jeg går ut på altanen..
Helvete asså...jeg er jo klar i toppen, det er bare alle disse forstyrrende elementene som plager meg..
hu som er litt bak meg som hvisker "du skal døøø"...
Jeg føler meg aleine, samtidig som jeg tydeligvis har "selskap"(i andre folk jeg ikke aner hvem er)
Jeg sitter aleine her, så det er ingen ekte mennesker her, trur jeg...jeg har ikke sluppet noen inn i alle fall-hva pus har gjort vet ikke jeg, han har vært veldig mye ute i gangen idag...men har ikke hørt det har gått noen i døra her..

Jeg føler meg...tja...jeg er jo nesten helt klar over det som skjer, så er jo ikke psykotisk, men jeg ønsker ikke komme dit heller..føler meg i grenseland nå...når jeg ikke helt vet hva som er sant og ikke...
Samtidig føler jeg at jeg kaster bort tida di ved å skrive dette sånn at du må lese...

Jeg hadde en suuper dag på fredag - veldig gira, men ikke så mistenksom og paranoid og tankekjør sånn som nå...
ja, var kaos, men ikke sånn her...
Jeg er faktisk redd for å gå ut..så ille har det ikke vært på lange tider...om det i det hele tatt noen gang har vært sånn...

Jeg har 13*10mg Zyprexa liggende her...

Kan jeg ta en og se om symptomene bedrer seg? bare frem til jeg får snakka med noen igjen.. trur Finn (oppfølgingstjenesten) skal på jobb i romjula, men han kan heller ikke vurdere medisineringa mi...
Jeg tar nok en Zyprexa 10mg for kaoset mitt i kveld, men vil gjerne høre fra deg om hva som vil være best for meg...
Skal jeg prøve med 400mg Seroquel morgen og 400mg kveld?
Har du noen andre forslag?


Jeg står på
Cipralex 20mg
Fluanxol 2mg+1mg
Lamictal 150mg+150mg
(Lanzoprazol&Levaxin)
Seroquel 200mg+600mg
Wellbutrin 300mg

Zyprexaen har jeg fra da jeg gikk på den - har aldri levert fra meg de restererende...


PLEASE - jeg må gjøre noe for å tørre gå ut igjen..har masse igjen å gjøre til jul...

Nervøs hilsen "XXX""

 

Forrige fastlegen min var ok å snakke med når det kom til dette - følte han tok meg seriøst. Har ny fastlege som også har ferie i jula, så får ikke lufta meg der heller.

 

Nå er jeg bare sliten, sitter og griner og vet ikke opp ned på meg selv..eller andre...

(hvis denne psykiateren jeg sendte mail til leser her, kjenner han hele livet mitt, og vil ikke gi meg hjelpa jeg så sårt trenger...)

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[AnonymBruker]

I tillegg må det nevnes at jeg er deprimert, til tider med selvmordstanker

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er tilfeldig, men 45-60min etter inntak av Zyprexa føler jeg meg lettere i hodet, det er liksom litt tommere.

 

I tillegg til de 10mg Zyprexa, har jeg også tatt 15mg Imovane/Zopiclone.

Håper med dette at formen er bedre imorgen når jeg våkner

Anonymous poster hash: bc414...5ff

[missmas]

hadde jeg ikke fått sånn matkick av det skulle jeg tatt en zyprexa jeg og

[Gjest Gargamel]

"Jeg regner med at "alle" som leser dette himler med øynene og sier/tenker at herregud, ta deg nå sammen, kvinnfolk, alle har det sånn..eller det går ikke an å syte over sånne enkle ting..."

Det er jeg ganske sikker på at ingen tenker.

[AnonymBruker]

Ok!

Jeg fikk svar fra denne psykiateren i morges.

Han sa jeg kunne ta Zyprexa i jula om jeg kjente vrangforestillinger. (Eller noe i den dur)

Anonymous poster hash: bc414...5ff