Lett risping

[AnonymBruker]

Lett risping uten blod. Er det egentlig selvskading? Det har ingenting med utagering å gjøre. Det er bare en måte å mestre vanskelige følelser slik som de som tar seg en røyk eller et glass vin for å dempe vonde følelser. Jeg ser det fungerer litt når jeg er forsiktig også. Jeg ønsker bare aksept for at jeg ikke er så må verre enn alle andre. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

[AnonymBruker]

Jeg anser ikke risping som selvskading. Men så lenge det er en måte du bruker for å letne følelser, er det jo nettopp det dette er. det blir ansett som selvskading vil jeg tro

Anonymous poster hash: 404e5...21a

[Trollings]

Hva som står i ordboken som definisjon av ordet har vel egentlig ingenting å si for om det er noe du bør drive på med eller ikke. Men lager du ikke arr så er det nok mye bedre enn om du lager arr, da

[AnonymBruker]

Trollings, on 21 Dec 2014 - 16:13, said:

Hva som står i ordboken som definisjon av ordet har vel egentlig ingenting å si for om det er noe du bør drive på med eller ikke. Men lager du ikke arr så er det nok mye bedre enn om du lager arr, da

Det blir ikke varige arr. Men om det skulle bli det, så dempes de sammen med de andre etter en stund. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

[XbellaX]

Lett risping uten blod. Er det egentlig selvskading? Det har ingenting med utagering å gjøre. Det er bare en måte å mestre vanskelige følelser slik som de som tar seg en røyk eller et glass vin for å dempe vonde følelser. Jeg ser det fungerer litt når jeg er forsiktig også. Jeg ønsker bare aksept for at jeg ikke er så må verre enn alle andre.

Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

 

Det er selvskading. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du spør etter aksept? Om du ønsker å fortsette å rispe deg er jo dette ditt valg og ikke noe andre har noe med, heller ikke noe du trenger aksept for av et nettforum?

[AnonymBruker]

Det er selvskading. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du spør etter aksept? Om du ønsker å fortsette å rispe deg er jo dette ditt valg og ikke noe andre har noe med, heller ikke noe du trenger aksept for av et nettforum?

For meg betyr det noe. Men jeg beklager at jeg spurte.

Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

[XbellaX]

For meg betyr det noe. Men jeg beklager at jeg spurte.

Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

 

Jeg forstår at det betyr noe :-)  jeg ville gjerne du skulle forsøke å si litt om hva og hvorfor det betyr noe for deg?

[frosken]

Lett risping uten blod. Er det egentlig selvskading? Det har ingenting med utagering å gjøre. Det er bare en måte å mestre vanskelige følelser slik som de som tar seg en røyk eller et glass vin for å dempe vonde følelser. Jeg ser det fungerer litt når jeg er forsiktig også. Jeg ønsker bare aksept for at jeg ikke er så må verre enn alle andre.

Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

 

Det har selvfølgelig noe med utagering å gjøre, slik jeg oppfatter dette begrepet. Du handler for å bli kvitt vanskelige følelser.

 

Det kan godt hende det ikke er noe verre enn å drikke vin, røyke, overspise ol.

 

Kanskje du trenger å jobbe med å akseptere deg selv?

[Gjest Gargamel]

Som pårørende til en et søsken som rispet seg vil jeg si at det virker mer skremmende og unormalt enn å ta et glass vin.

Jeg tolket det som et dårlig forsøk på å kutte pulsåren eller som et rop om hjelp. Det var det forklaringene jeg så, selv om h*n sa det ikke var det.

Først nå etter å ha lest dol skjønner jeg at det kan være noe mindre alvorlig enn å simulere selvmord, men jeg forstår det fortsatt ikke.

Kanskje pårørende flest vet mer i dag.

[frosken]

Som pårørende til en et søsken som rispet seg vil jeg si at det virker mer skremmende og unormalt enn å ta et glass vin.

Jeg tolket det som et dårlig forsøk på å kutte pulsåren eller som et rop om hjelp. Det var det forklaringene jeg så, selv om h*n sa det ikke var det.

Først nå etter å ha lest dol skjønner jeg at det kan være noe mindre alvorlig enn å simulere selvmord, men jeg forstår det fortsatt ikke.

Kanskje pårørende flest vet mer i dag.

Slik jeg har forstått trådstarter, så sørger hun for at ingen oppdager rispingen. Situasjonen blir helt annerledes hvis også omgivelsene involveres.

[XbellaX]

Slik jeg har forstått trådstarter, så sørger hun for at ingen oppdager rispingen. Situasjonen blir helt annerledes hvis også omgivelsene involveres.

 

Jeg vet ikke om jeg er helt enig. I forhold til omgivelsene er jeg enig men i forhold til henne eller ham selv, jeg vet ikke kjønnet, tror jeg faktisk rispingen kan være like skadelig. Handlingen skaper så mye isolasjon, distanse, den fremmer/trigger mye sinne. 

[AnonymBruker]

XbellaX, on 21 Dec 2014 - 21:50, said:

Jeg vet ikke om jeg er helt enig. I forhold til omgivelsene er jeg enig men i forhold til henne eller ham selv, jeg vet ikke kjønnet, tror jeg faktisk rispingen kan være like skadelig. Handlingen skaper så mye isolasjon, distanse, den fremmer/trigger mye sinne.

Det vekker skamfølelse. Voksne folk gjør ikke slik. Selv om det foregår i det skjulte så har jeg alltid vært engstelig spesielt for at barna skulle finne det ut. Men ellers er det ikke noe annet enn mestringsstragtegi for meg. Jeg opplever ikke at det trigger sinne. Det gir meg bare litt kontroll over følelsene. Men jeg skulle ønske jeg kunne klart å ta kontroll over følelsene på andre måter. Men når jeg sliter som nå, så orker jeg ikke å ta den kampen. Jeg prøver likevel å være forsiktig. Jeg kan huske fra jeg var liten at jeg flere ganger dro hardt i håret. Holdt så lenge at hodebunnen ble varm for å få kontroll på følelsene. Hvorfor det er så vanskelig å ta kontroll uten å påføre meg selv smerte vet jeg ikke. Men selvskadingen var mer alvorlig i den tiden jeg var alvorlig syk, men nå vil jeg bare akseptere at slik er det. Men det er vanskelig. Og det er nok på grunn av at jeg vet hvordan andre ser ned på det. Det er derfor jeg spør om det er så ille med et lite risp. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

[AnonymBruker]

Gargamel, on 21 Dec 2014 - 19:01, said:

Som pårørende til en et søsken som rispet seg vil jeg si at det virker mer skremmende og unormalt enn å ta et glass vin.

Jeg tolket det som et dårlig forsøk på å kutte pulsåren eller som et rop om hjelp. Det var det forklaringene jeg så, selv om h*n sa det ikke var det.

Først nå etter å ha lest dol skjønner jeg at det kan være noe mindre alvorlig enn å simulere selvmord, men jeg forstår det fortsatt ikke.

Kanskje pårørende flest vet mer i dag.

Det har lite med selvmord å gjøre. Men enkelte ganger kan nok slike tanker også blande seg inn. Det er bare en mestringsstratergi når en har det veldig vondt. For meg er det det, og jeg tror også det er slik for mange flere. Men det kan jo være andre grunner også. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

[AnonymBruker]

Det vekker skamfølelse. Voksne folk gjør ikke slik. Selv om det foregår i det skjulte så har jeg alltid vært engstelig spesielt for at barna skulle finne det ut. Men ellers er det ikke noe annet enn mestringsstragtegi for meg. Jeg opplever ikke at det trigger sinne. Det gir meg bare litt kontroll over følelsene. Men jeg skulle ønske jeg kunne klart å ta kontroll over følelsene på andre måter. Men når jeg sliter som nå, så orker jeg ikke å ta den kampen. Jeg prøver likevel å være forsiktig. Jeg kan huske fra jeg var liten at jeg flere ganger dro hardt i håret. Holdt så lenge at hodebunnen ble varm for å få kontroll på følelsene. Hvorfor det er så vanskelig å ta kontroll uten å påføre meg selv smerte vet jeg ikke. Men selvskadingen var mer alvorlig i den tiden jeg var alvorlig syk, men nå vil jeg bare akseptere at slik er det. Men det er vanskelig. Og det er nok på grunn av at jeg vet hvordan andre ser ned på det. Det er derfor jeg spør om det er så ille med et lite risp. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

ETT risp utvikler seg mer til flere, flere blir hardere, bare litt til, bare litt mer, bare et lite til, plutselig står du der med arr likevel.

Jeg risper meg til blods, men anser det ikke som "alvorlig", bare blitt arr ett par ganger enda jeg "lovet meg selv" å ikke lage arr, at det bare skulle være risping.

Fortalte det til legen min en gang. H*n sa bare.. arr dør du ikke av...ganske bra sagt egentlig.tror h*n godtar selvskading på et annet plan enn ganske mange andre leger

Anonymous poster hash: 404e5...21a

[XbellaX]

Det vekker skamfølelse. Voksne folk gjør ikke slik. Selv om det foregår i det skjulte så har jeg alltid vært engstelig spesielt for at barna skulle finne det ut. Men ellers er det ikke noe annet enn mestringsstragtegi for meg. Jeg opplever ikke at det trigger sinne. Det gir meg bare litt kontroll over følelsene. Men jeg skulle ønske jeg kunne klart å ta kontroll over følelsene på andre måter. Men når jeg sliter som nå, så orker jeg ikke å ta den kampen. Jeg prøver likevel å være forsiktig. Jeg kan huske fra jeg var liten at jeg flere ganger dro hardt i håret. Holdt så lenge at hodebunnen ble varm for å få kontroll på følelsene. Hvorfor det er så vanskelig å ta kontroll uten å påføre meg selv smerte vet jeg ikke. Men selvskadingen var mer alvorlig i den tiden jeg var alvorlig syk, men nå vil jeg bare akseptere at slik er det. Men det er vanskelig. Og det er nok på grunn av at jeg vet hvordan andre ser ned på det. Det er derfor jeg spør om det er så ille med et lite risp. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

 

Fint at du skrev litt mer. Jeg er imot en ufarligjøring av risping, selv hvor "uskyldig" noen mener det er. Det er helt riktig at det ikke er fysisk farlig i seg selv men det er sterkt (blant annet) avhengighetsskapende, noe du vet godt etter alle årene på dol. Det er en stille måte å isolere seg på og jeg opplever det som en agressiv handling. Jeg vet du fra før har sagt at "ingenting annet fungerer", jeg er ikke helt enig med deg i akkurat det men jeg forstår at akkurat nå er det slik du ønsker å ha det.

Dersom du velger å bruke denne måten å håndtere kaos og problematikk på så gjør du det, men jeg synes ikke det er riktig å be om aksept av andre, den får du da evt heller finne i deg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 21 Dec 2014 - 23:14, said:

ETT risp utvikler seg mer til flere, flere blir hardere, bare litt til, bare litt mer, bare et lite til, plutselig står du der med arr likevel.

Jeg risper meg til blods, men anser det ikke som "alvorlig", bare blitt arr ett par ganger enda jeg "lovet meg selv" å ikke lage arr, at det bare skulle være risping.

Fortalte det til legen min en gang. H*n sa bare.. arr dør du ikke av...ganske bra sagt egentlig.tror h*n godtar selvskading på et annet plan enn ganske mange andre leger

Anonymous poster hash: 404e5...21a

Jeg vet det er en fare med at det kan utvikle seg til å bli mer. Det har jo også vært mye verre. Men jeg er sliten og har gitt opp å kjempe lenger. Psykologen sammenlignet det en del med røyking. Men skammen for omverden er veldig mye større. Derfor gjør jeg alt for å skjule det. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

[AnonymBruker]

XbellaX, on 21 Dec 2014 - 23:15, said:

Fint at du skrev litt mer. Jeg er imot en ufarligjøring av risping, selv hvor "uskyldig" noen mener det er. Det er helt riktig at det ikke er fysisk farlig i seg selv men det er sterkt (blant annet) avhengighetsskapende, noe du vet godt etter alle årene på dol. Det er en stille måte å isolere seg på og jeg opplever det som en agressiv handling. Jeg vet du fra før har sagt at "ingenting annet fungerer", jeg er ikke helt enig med deg i akkurat det men jeg forstår at akkurat nå er det slik du ønsker å ha det.

Dersom du velger å bruke denne måten å håndtere kaos og problematikk på så gjør du det, men jeg synes ikke det er riktig å be om aksept av andre, den får du da evt heller finne i deg selv.

Jeg kan kanskje ikke be om aksept. Men andre trenger heller ikke å se ned på de som ikke klarer å finne en bedre mestringsstrategi. Jeg vil nok kunne finne en delvis aksept i meg selv, men likevel er det noe som ikke er som det skal være. Jeg er nok litt på kollisjonskurs med meg selv på det området også. Og enkelte tider på året så er utfordringen med å skjule det mye større. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

[XbellaX]

Jeg kan kanskje ikke be om aksept. Men andre trenger heller ikke å se ned på de som ikke klarer å finne en bedre mestringsstrategi. Jeg vil nok kunne finne en delvis aksept i meg selv, men likevel er det noe som ikke er som det skal være. Jeg er nok litt på kollisjonskurs med meg selv på det området også. Og enkelte tider på året så er utfordringen med å skjule det mye større. Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

 

Full forståelse for at visse perioder  i løpet av året kan være ganske mye verre enn andre, i blandt er det godt gjort å bare holde ut til en ny dag.

Jeg synes det er synd at du nærmest har gitt opp, men på samme tid forstår jeg at du er sliten. Hvordan du håndterer ditt kaos er opp til deg og ingen andre, ingen skal dømme deg for det men på samme tid blir det helt feil å be om en aksept. 

Jeg håper på en noenlunde ok  jul for deg, jeg håper den gir den noen pauser underveis.

[AnonymBruker]

Full forståelse for at visse perioder  i løpet av året kan være ganske mye verre enn andre, i blandt er det godt gjort å bare holde ut til en ny dag.

Jeg synes det er synd at du nærmest har gitt opp, men på samme tid forstår jeg at du er sliten. Hvordan du håndterer ditt kaos er opp til deg og ingen andre, ingen skal dømme deg for det men på samme tid blir det helt feil å be om en aksept. 

Jeg håper på en noenlunde ok  jul for deg, jeg håper den gir den noen pauser underveis.

Det er vanskeligere å skjule på varme sommerdager.

Jeg skal ha mange middagsgjester på jul, så jeg er nødt til å fungere. Håper bare det verste tungsinnet holder avstand, for det kan kanskje merkes. Ønsker ikke å ødelegge julestemningen for de andre.

Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

[Caylee]

Det er vanskeligere å skjule på varme sommerdager.

Jeg skal ha mange middagsgjester på jul, så jeg er nødt til å fungere. Håper bare det verste tungsinnet holder avstand, for det kan kanskje merkes. Ønsker ikke å ødelegge julestemningen for de andre.

Anonymous poster hash: 1afb2...bc0

De fleste tar det bedre enn man tror. Ikke bekymr deg formye om noen vil se det. Er det ikke kanskje litt lettelse om noen ser din smerte? så du får pratet om det?