Film fra jeg var barn

[DoleMari]

Jeg fikk den fineste julegave av min onkel, en film fra jeg var barn.

Men jeg vet ikke om jeg tør å se den, for er så redd for å bli så lei meg. Har knapt sett på bilder av mamma og morfar siden jeg mistet dem. Det er dem jeg var aller mest glad i.

Kanskje det vil gjøre meg godt? Jeg tror jeg "hiver" meg uti det. Er så nysgjerrig også. Men redd for å knekke helt sammen:(((((

[frosken]

Du kommer sikkert til å bli sentimental og grine - mye eller lite. Men gjør det noe?

[DoleMari]

Du kommer sikkert til å bli sentimental og grine - mye eller lite. Men gjør det noe?

Nei, det gjør jo ikke noe. Men vil helst være alene. Vil helst ikke vise samboeren slike følelser. Jeg spurte om han ville se den sammen med meg, men det hadde han ingen interesse av

Det pleier å være forløsende å grine, men er redd jeg vil tenke enda mer på dem og grave meg ned i savn og sorg og elendighet.

[frosken]

Skjønner godt at du helst vil være alene når du ser filmen. Det gir deg jo mest rom til å kjenne på de følelsene som måtte dukke opp. Jeg tror sannsynligheten for å grave seg ned minsker om man tillater seg å ha de følelsene man har. Akkurat når du ser en slik film er det jo svært naturlig å bli sentimental og trist.

[Madelenemie]

Jeg fikk den fineste julegave av min onkel, en film fra jeg var barn.

Men jeg vet ikke om jeg tør å se den, for er så redd for å bli så lei meg. Har knapt sett på bilder av mamma og morfar siden jeg mistet dem. Det er dem jeg var aller mest glad i.

Kanskje det vil gjøre meg godt? Jeg tror jeg "hiver" meg uti det. Er så nysgjerrig også. Men redd for å knekke helt sammen:(((((

Hei!

 

Noen ganger må man tørre å knekke sammen.

 

Jeg fikk beskjed om å gråte ut av min psykiater jeg var mildt skrevet skeptisk, men da en helg og anledning bød seg, dvs familien var borte, gjorde jeg det, og jeg gråt, og det forunderlige, som jeg fortsatt ikke forstår, er at det hjalp, jeg liksom, gråt ut min sorg over barndommen:-) Slitsomt men ok så lenge man kan bli ferdig med noe vondt og raskt og effektivt komme seg videre:-)

 

Håper du kjenner det ok etter hvert:-)

[DoleMari]

Skjønner godt at du helst vil være alene når du ser filmen. Det gir deg jo mest rom til å kjenne på de følelsene som måtte dukke opp. Jeg tror sannsynligheten for å grave seg ned minsker om man tillater seg å ha de følelsene man har. Akkurat når du ser en slik film er det jo svært naturlig å bli sentimental og trist.

Da har jeg sett filmen. Tårene renner og jeg ler og griner om hverandre:) Morsomt å se at jeg stadig skal opp i fanget til morfaren min og er tydelig veldig knytta til han. Mye kjærlighet var det, og mye omsorg og mange opplevelser. Jeg tror jeg hadde en lykkelig barndom:)