Jeg har ingen rett til å klage

[Caylee]

Det er så vidt jeg kan huske, ingen som har sagt du ikke kan ha rett til å klage eller at du skal tåle alt. Ingen har vel heller påstått at du har feilfrie foreldre eller at det er greit med krenkende utsagn.

 

Dersom du ønsker å flytte hjemmefra, så bør du begynne å undersøke mulighetene for det. Men du bør vel også vurdere om du vil klare å bo alene? Du har beskrevet avhengighet i forhold til din mor, kanskje dere sammen kan diskutere hvilke løsninger som vil være best.

 

Av og til nevner du samtaler med psykolog. Går du fortsatt regelmessig i behandling? I så fall kan det være greit å diskutere dette med flytting med psykologen. Dersom du ikke har AAP, så vil du sannsynligvis kunne få studielån siden du går på skole. Dette kan du undersøke hos Lånekassen.

 

Hvis du ikke tror du orker å bo alene og ikke vil bo hjemme, så kan du sannsynligvis søke på "psykiatribolig" i den bydelen du bor. Dette søker du hos søknadskontoret i bydelen.

Går forsatt regelmessig til psykolog, skal ditt snart. Så kan jo ta opp muligheter. Men er usikker på alt. Tror det er noe jeg må tenke godt igjennom.

[frosken]

Går forsatt regelmessig til psykolog, skal ditt snart. Så kan jo ta opp muligheter. Men er usikker på alt. Tror det er noe jeg må tenke godt igjennom.

 

Dette er et tema som det er naturlig at du tar opp med jevne mellomrom, tenker jeg. På et eller annet tidspunkt skal du jo flytte hjemmefra, og det beste vil vanligvis være å planlegge dette i god tid på forhånd.

[Caylee]

Her drar du den litt langt syns jeg. Jeg vet ikke forløpet til situasjonen, men uansett så vet du at folk sier ting de ikke mener i kampens hete. Det gjør helt sikkert du også. Det er ikke det at du ikke får lov å dra hjemmefra, men når du er truende til å ta ditt eget liv så er det naturlig for dine foreldre å ringe nødsentralen når du drar på den måten du gjorde. Kan godt hende dere har vært jævlige mot hverandre, eller bare dem har vært jævlig mot deg, men det at de "truer" med å ringe 113 og 112 er fordi de er glade i deg og bekymret for deg. Hadde de ikke brydd seg om deg hadde de latt deg dra og vært fornøyd om du aldri kom tilbake. Slik er ikke situasjonen. Men prøvde du å kommunisere med dem slik jeg foreslo, eller fyrer dere dere opp hele gjengen?

Enig med deg. Det var unødvendig av meg. Var bare veldig frustrert og lei meg i det øyeblikket. Det er nok pågrunnav det du sier.

Vi fyrte opp alle sammen, men jeg har lært en ting etter dette her. Jeg skal være veldig forsiktig fremover og håper de andre tenker det samme. Hvis alle passer på hva de sier og gør vil det ikke gjenta seg. Jeg hater at sånt skjer, og dette ble en god vekker for min del. Vi har det jo bra til vanlig. Klarer vi holde det vanlig, blir det mye bedre.

[Caylee]

Du trenger ikke store kunnskaper om flytting for å flytte, det du lurer på kan du spørre om. Jeg vet ikke hvor mye du klarer å gjøre utover skole men kanskje det kunne vært ok med en liten jobb? Kanskje det finnes noe stipend du kvalifiserer for, om ikke NAV er inne i bildet? Du trenger jo ikke en stor leilighet, kanskje en koselig hybel ville vært ok til å begynne med.

Problemet med meg og jobb er at jeg er redd jeg ikke vil takle jobben. At jeg ikke vil få med meg beskjeder og bare gjøre feil. Itilegg til masse mennesker man må ta kontakt med hele tiden. Men generelt ville en jobb vært bra, det er mitt mål.

Takk for svar. Høres fint ut med leilighet, tiden får vise

[Caylee]

Hei!

jeg tror du har strevd og strever fælt med ustabiliteten til dine foreldre.

Dessverre vokser mange barn opp med ustabile voksenpersoner. det kan sitte lenge i.

De barna strever igjen selv, med sin identitet, og ofte med forsinket modning på ulike områder.

jeg har tenkt du er svært ung, og mye du skriver tenker jeg fortjener et annet svar enn om du var i tretti og førtiårene og voksen slik de fleste er her på forumet. det blir som med min eldste, jeg har et ekstra tålmodighetsbatteri for han:-)

at man blir 18, 19, eller 22, betyr ikke at man er voksen alltid, har man noen grunnleggende vansker så kan modenhet og voksenliv forsinkes. siden jeg har autisme og mine vansker, og var blitt sent voksen pga av manglende erfaring, så vet jeg mye om det.

ikke hvordan du har det, men jeg leser at du strever, og jeg vet du er ung, så ikke fortvil, du er riktig flink til å sette ord på din fortvilelse, det er faktisk er ganske godt utgangspunkt det:-)

men så når du har fått det litt bedre, fått ut litt frustrasjon, må du begynne å tenke fremover og mer rasjonelt og fornuftig:-)

jeg tror du klarer det, litt og litt og sakte:-)

Jeg har ofte ikke svar til deg, men leser at Trine, m.fl. svarer det trygt og godt og stødig, huske på alle dem!

Tusen takk Madelenemie, du er så god og snill ^^

Enig i det. Skal prøve se framover :-)

[Caylee]

Dette er et tema som det er naturlig at du tar opp med jevne mellomrom, tenker jeg. På et eller annet tidspunkt skal du jo flytte hjemmefra, og det beste vil vanligvis være å planlegge dette i god tid på forhånd.

Det er sant. Grunnen til at jeg ikke har tatt det opp er fordi jeg forsatt holder på med vgs. Når jeg er ferdig der blir nok tema større

[Trine]

Enig med deg. Det var unødvendig av meg. Var bare veldig frustrert og lei meg i det øyeblikket. Det er nok pågrunnav det du sier.

Vi fyrte opp alle sammen, men jeg har lært en ting etter dette her. Jeg skal være veldig forsiktig fremover og håper de andre tenker det samme. Hvis alle passer på hva de sier og gør vil det ikke gjenta seg. Jeg hater at sånt skjer, og dette ble en god vekker for min del. Vi har det jo bra til vanlig. Klarer vi holde det vanlig, blir det mye bedre.

 

Det er lov å bli frustrert og lei seg noen ganger og da kan det være godt å få ut noe av frustrasjonen. Det er vel bedre enn å holde alt inne. Det kan hende at det kan hjelpe deg å skrive ned frustrasjonen. Så kan du legge det litt fra deg og tenke igjennom det når du har fått det hele litt på avstand. Det er ikke så lett å tenke rasjonelt når man er frustrert. Når du har roet deg ned kan du finne en måte å fortelle foreldrene dine på en rolig og høflig måte hvordan du føler det i disse situasjonene. Når det tar helt av så kan du jo bare si at du går på rommet ditt eller går en tur for å roe deg ned og foreslå at dere prater om det når alle har fått tilbake normal puls.

[Caylee]

Det er lov å bli frustrert og lei seg noen ganger og da kan det være godt å få ut noe av frustrasjonen. Det er vel bedre enn å holde alt inne. Det kan hende at det kan hjelpe deg å skrive ned frustrasjonen. Så kan du legge det litt fra deg og tenke igjennom det når du har fått det hele litt på avstand. Det er ikke så lett å tenke rasjonelt når man er frustrert. Når du har roet deg ned kan du finne en måte å fortelle foreldrene dine på en rolig og høflig måte hvordan du føler det i disse situasjonene. Når det tar helt av så kan du jo bare si at du går på rommet ditt eller går en tur for å roe deg ned og foreslå at dere prater om det når alle har fått tilbake normal puls.

Ja, det er sant. Men jeg burde tenke meg bedre om før jeg skriver her. Jeg er så "flink" til å skrive ting på impuls.

Det er nok smart. Jeg har iallfall lært nå. Jeg burde finne bedre metoder for å takle slike situasjoner, og håper foreldrene mine tenker det samme.

Vi hadde en fin dag idag hele familien. Vi hadde en god frokost, dro til sentrum på butikk og så film med god middag. Det er sånn vi vanligvis har det. En koslig og god familie. Jeg vil ikke bare fortelle om det negative vi sliter med, men vise at det er mye fint også.