Tilbakefall / juleangst

[ISW]

Etter noen veldig gode måneder føler jeg at jeg har fått et ganske heftig tilbakefall i sykdommen min. De siste dagene har forsåvidt vært veldig hyggelige, men litt utenom den vanlige rutinen. Har knapt hatt fem minutter i sofaen foran TV. Først tre dager i utlandet, så å kjøre 700 km for å feire jul hos familie, en del stress der, så å kjøre nye 700 km hjem (tradisjon å ikke fly den turen). Så et selskap i dag som ikke var hyggelig (hos familien til min tidl. samboer - gud vet hvorfor jeg var invitert dit).

Tvangstankene har blomstret noe opp, det vil si, min reaksjon ovenfor dem har falt litt tilbake til gamle synder. Jeg elsker jo ikke akkurat å kjøre på landevei siden jeg har disse tvangstankene om å kræsje, og på turen hjem ble jeg sittende og lure på om en del av meg faktisk var suicidal. Altså var tvilen tilbake. Dette har jeg siste par dager gått og spunnet en del på og i kveld har jeg også hatt en del angst.

For et par mnd siden endret jeg Zeldox fra 40 + 40 + 40 (sic!) til 20 + 20 + 40 og har hatt mer energi av det. Spørsmålet er om jeg en periode skal øke til 20 + 40 + 40 eller om jeg bare skal se dette an?

[Caylee]

Etter noen veldig gode måneder føler jeg at jeg har fått et ganske heftig tilbakefall i sykdommen min. De siste dagene har forsåvidt vært veldig hyggelige, men litt utenom den vanlige rutinen. Har knapt hatt fem minutter i sofaen foran TV. Først tre dager i utlandet, så å kjøre 700 km for å feire jul hos familie, en del stress der, så å kjøre nye 700 km hjem (tradisjon å ikke fly den turen). Så et selskap i dag som ikke var hyggelig (hos familien til min tidl. samboer - gud vet hvorfor jeg var invitert dit).

Tvangstankene har blomstret noe opp, det vil si, min reaksjon ovenfor dem har falt litt tilbake til gamle synder. Jeg elsker jo ikke akkurat å kjøre på landevei siden jeg har disse tvangstankene om å kræsje, og på turen hjem ble jeg sittende og lure på om en del av meg faktisk var suicidal. Altså var tvilen tilbake. Dette har jeg siste par dager gått og spunnet en del på og i kveld har jeg også hatt en del angst.

For et par mnd siden endret jeg Zeldox fra 40 + 40 + 40 (sic!) til 20 + 20 + 40 og har hatt mer energi av det. Spørsmålet er om jeg en periode skal øke til 20 + 40 + 40 eller om jeg bare skal se dette an?

Det er bra du har blitt bedre, men jeg tror du har håpet formye. Det er ganske vanlig at det kan bli bedre, også borte så komme tilbake igjen. Jeg leste et sted der du skrev du var frisk. Det er flott du føler det går bedre, men kanskje dumt ha alt for høye forventninger til deg selv? Det som kan skje hvis man tror man er friskere enn man faktisk er, så kan man gjøre mer enn man klarte før og BOM så kommer veggen.

Det virker som du har presset deg selv alt formye. Kanskje du burde ta opp med din behandler om hvordan du skal finne en balanse?

[ISW]

Det er bra du har blitt bedre, men jeg tror du har håpet formye. Det er ganske vanlig at det kan bli bedre, også borte så komme tilbake igjen. Jeg leste et sted der du skrev du var frisk. Det er flott du føler det går bedre, men kanskje dumt ha alt for høye forventninger til deg selv? Det som kan skje hvis man tror man er friskere enn man faktisk er, så kan man gjøre mer enn man klarte før og BOM så kommer veggen.

Det virker som du har presset deg selv alt formye. Kanskje du burde ta opp med din behandler om hvordan du skal finne en balanse?

Ja, du kan ha rett i det. Jeg klarer veldig mye, men det blir tyngre når jeg skal bevege meg ut av de faste rammene jeg har i livet. Behandleren min er veldig inne på dette med at fenomener i livet kan påvirke tvangstanker men det virker som NHD har en litt annen tilnærming til det, at man ikke skal se så veldig på slike forhold og heller tenke løsning.

Uansett er det ubehagelig. For å forklare litt, så føles det som en del av meg ikke ønsker å leve, uten at det er noe grunn til det what so ever. Heldigvis vil jeg leve, og skjønner at disse tankene er irrasjonelle. Men det irriterer meg likevel og skremmer meg litt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er langt på vei enig med behandleren din. Jeg mener løsningen er å vende tilbake til det "vanlige" livet uten å endre medisineringen. Sannsynligvis vil det får deg tilbake på skinnene igjen.

[ISW]

Ok! Da ser jeg bare dette an en stund fremover.

[Caylee]

Ja, du kan ha rett i det. Jeg klarer veldig mye, men det blir tyngre når jeg skal bevege meg ut av de faste rammene jeg har i livet. Behandleren min er veldig inne på dette med at fenomener i livet kan påvirke tvangstanker men det virker som NHD har en litt annen tilnærming til det, at man ikke skal se så veldig på slike forhold og heller tenke løsning.

Uansett er det ubehagelig. For å forklare litt, så føles det som en del av meg ikke ønsker å leve, uten at det er noe grunn til det what so ever. Heldigvis vil jeg leve, og skjønner at disse tankene er irrasjonelle. Men det irriterer meg likevel og skremmer meg litt.

Vet du hva som gjør deg så redd for selvmord? Har du hatt slike tanker før, der du selv faktisk ville dø?

Men rådet til NHD er smart. Det beste er nok å forsette å leve slik du pleide og ikke utfordre deg selv alt formye (om jeg tolket det riktig)

[ISW]

Vet du hva som gjør deg så redd for selvmord? Har du hatt slike tanker før, der du selv faktisk ville dø?

Men rådet til NHD er smart. Det beste er nok å forsette å leve slik du pleide og ikke utfordre deg selv alt formye (om jeg tolket det riktig)

Jeg vet ikke, tror ikke det. Jeg har aldri "viljestyrt" villet dø. Jeg har aldri ønsket å ikke våkne neste morgen. Jeg har aldri følt at livet har vært så jævlig at jeg ikke ønsket å leve.

Men jeg har tusenvis av ganger fått tanker som sier masse drit, som er det motsatte av alt jeg står for.

[Caylee]

Jeg vet ikke, tror ikke det. Jeg har aldri "viljestyrt" villet dø. Jeg har aldri ønsket å ikke våkne neste morgen. Jeg har aldri følt at livet har vært så jævlig at jeg ikke ønsket å leve.

Men jeg har tusenvis av ganger fått tanker som sier masse drit, som er det motsatte av alt jeg står for.

Bra du ikke har hatt det slik. Kanskje du er veldig redd døden? (Bare en tanke).

Tvangstanker kan komme av ting man frykter eller ting man absolutt ikke liker. At hvis man er redd for at huset skal brenne, så ender det med at man skjekker kontakter mange, mange ganger.. Selvfølgelig gjelder ikke det alltid, men noenganger

[ISW]

Bra du ikke har hatt det slik. Kanskje du er veldig redd døden? (Bare en tanke).

Tvangstanker kan komme av ting man frykter eller ting man absolutt ikke liker. At hvis man er redd for at huset skal brenne, så ender det med at man skjekker kontakter mange, mange ganger.. Selvfølgelig gjelder ikke det alltid, men noenganger

Ja, tvangstanker kommer jo av det man er redd for. Men det som er så jævlig er at tankene virker så virkelige, som om man liksom ønsker å dø eller skade seg selv. Men forskjellen er jo at man ikke "ønsker å ønske" det, hvis det ga mening.

Trøsten får være at pr dags dato har det ikke forekommet tilfeller av noen som har handlet utfra tvangstanker. Så jeg er nok rimelig trygg

[Caylee]

Ja, tvangstanker kommer jo av det man er redd for. Men det som er så jævlig er at tankene virker så virkelige, som om man liksom ønsker å dø eller skade seg selv. Men forskjellen er jo at man ikke "ønsker å ønske" det, hvis det ga mening.

Trøsten får være at pr dags dato har det ikke forekommet tilfeller av noen som har handlet utfra tvangstanker. Så jeg er nok rimelig trygg

Det er du nok. Det er faktisk i teorien nesten umulig å klare å begå selvmord. Mye pågrunnav menneskets innebygde overlevelsesevne.

[frosken]

Ja, du kan ha rett i det. Jeg klarer veldig mye, men det blir tyngre når jeg skal bevege meg ut av de faste rammene jeg har i livet. Behandleren min er veldig inne på dette med at fenomener i livet kan påvirke tvangstanker men det virker som NHD har en litt annen tilnærming til det, at man ikke skal se så veldig på slike forhold og heller tenke løsning.

Uansett er det ubehagelig. For å forklare litt, så føles det som en del av meg ikke ønsker å leve, uten at det er noe grunn til det what so ever. Heldigvis vil jeg leve, og skjønner at disse tankene er irrasjonelle. Men det irriterer meg likevel og skremmer meg litt.

 

Mitt svar er ikke spesifikt i forhold til din OCD, men mer i forhold til det å feire jul;-)  Du beskriver en julefeiring som virker ganske slitsom. Både all bilkjøringen, stresset og juleselskap hos eks-svigerfamilie høres ikke spesielt rekreerende ut. Kanskje er det sånn  at når man er utenfor sin komfortsone, når man er i settinger som aktiverer mer følelser enn i dagliglivet, så "henfaller" du litt til dine tvangstanker - akkurat som andre kan kjenne mer andre vansker som følge av ekstra belastning. Hvorfor velger du å følge tradisjonen med de lange kjøreturene og hvorfor valgte du å si ja til juleselskapet?

 

Kanskje kan du ha litt nytte av å være litt undrende og utforskende i forhold til hva som trigger deg i slike sammenhenger. Som du selv skrev for noen måneder siden, så var det tankevekkende at du ble så mye friskere etter at din samboer forlot deg. Selv om ikke introspeksjon anbefales som behandling for OCD, så kan det vel være at du kan ha nytte av å reflektere litt over hva det er du ikke har likt denne julen - kan være greit å ha oversikt over hva det er som gjør at fokuset ditt igjen vandrer til tvangstankene.

 

Og den beste nyheten er muligens at det snart er hverdag igjen;-)

[ISW]

Mitt svar er ikke spesifikt i forhold til din OCD, men mer i forhold til det å feire jul;-)  Du beskriver en julefeiring som virker ganske slitsom. Både all bilkjøringen, stresset og juleselskap hos eks-svigerfamilie høres ikke spesielt rekreerende ut. Kanskje er det sånn  at når man er utenfor sin komfortsone, når man er i settinger som aktiverer mer følelser enn i dagliglivet, så "henfaller" du litt til dine tvangstanker - akkurat som andre kan kjenne mer andre vansker som følge av ekstra belastning. Hvorfor velger du å følge tradisjonen med de lange kjøreturene og hvorfor valgte du å si ja til juleselskapet?

 

Kanskje kan du ha litt nytte av å være litt undrende og utforskende i forhold til hva som trigger deg i slike sammenhenger. Som du selv skrev for noen måneder siden, så var det tankevekkende at du ble så mye friskere etter at din samboer forlot deg. Selv om ikke introspeksjon anbefales som behandling for OCD, så kan det vel være at du kan ha nytte av å reflektere litt over hva det er du ikke har likt denne julen - kan være greit å ha oversikt over hva det er som gjør at fokuset ditt igjen vandrer til tvangstankene.

 

Og den beste nyheten er muligens at det snart er hverdag igjen;-)

 

Akkurat nå hadde jeg bare ønsket meg to-tre dager hvor jeg kunne hvile skikkelig ut, på en måte. Det vil si å gå en tur, se på julefilmer på TV, sitte litt på DOL, snakke med familie, osv. Heldigvis kan jeg det i dag. Men i morgen er det 12 timer på jobb.

 

Det har sikkert ikke hjulpet heller at lille julaften og julaften hadde jeg 39 i feber og var skikkelig dårlig, kombinert med at jeg måtte stresse en hel masse. Du spør hvorfor jeg sa ja til disse tingene - jeg overvurderte kanskje meg selv litt. Følte meg så frisk at jeg var overbevist om at det bare ville føre til mer energi.

 

Jeg er også litt usikker på om jeg har godt av å bare følge den samme gamle rutinen, eller om jeg burde utfordre meg selv litt. Vi har jo en del OCD i familien (men jeg er vel den eneste som har "pure-obsessions-varianten" - ellers går det på samlemanier og slikt) - og alle er jo glade i sine faste rutiner. Det er jo ikke helt optimalt det heller, tenker jeg?

[frosken]

Akkurat nå hadde jeg bare ønsket meg to-tre dager hvor jeg kunne hvile skikkelig ut, på en måte. Det vil si å gå en tur, se på julefilmer på TV, sitte litt på DOL, snakke med familie, osv. Heldigvis kan jeg det i dag. Men i morgen er det 12 timer på jobb.

 

Det har sikkert ikke hjulpet heller at lille julaften og julaften hadde jeg 39 i feber og var skikkelig dårlig, kombinert med at jeg måtte stresse en hel masse. Du spør hvorfor jeg sa ja til disse tingene - jeg overvurderte kanskje meg selv litt. Følte meg så frisk at jeg var overbevist om at det bare ville føre til mer energi.

 

Jeg er også litt usikker på om jeg har godt av å bare følge den samme gamle rutinen, eller om jeg burde utfordre meg selv litt. Vi har jo en del OCD i familien (men jeg er vel den eneste som har "pure-obsessions-varianten" - ellers går det på samlemanier og slikt) - og alle er jo glade i sine faste rutiner. Det er jo ikke helt optimalt det heller, tenker jeg?

 

Jeg stusset over det at du valgte å kjøre så langt fordi det var "tradisjon"? Er det en variant av tvang, - dvs. at det ville vært vanskelig å ikke følge rutinen?

[ISW]

Jeg stusset over det at du valgte å kjøre så langt fordi det var "tradisjon"? Er det en variant av tvang, - dvs. at det ville vært vanskelig å ikke følge rutinen?

Nei ikke egentlig. Med tradisjon mener jeg at det er noe vi i familien lager litt kos ut av, vi stopper og handler litt, spiser lunch, osv. Vi har gjort det siden jeg var liten. Men jeg tror det blir fly neste gang :-)