Forskjellen på bipolar II og ptsd?

[future life]

Lurer egentlig på om jeg har bipolar lidelse jeg?

Har levd under trusler, vært redd siden midten på nittitallet. Derav utviklet jeg ptsd. Spesielt fordi jeg var livredd for livet til barna mine hele tiden. Derfor gikk jeg på vakt 24 timer i døgnet.

Til slutt mistet jeg energien og ble liggende. Men innimellom hadde jeg oppturer og var helt på "tuppa", snakket fort, og dette var vel noe som kunne minne om hypomani. I tillegg depresjon oppe i dette. Kunne nok minne veldig om en blandet episode.

Jeg fikk antidepressiva, SSRI, å ble mye sykere av dem. Fikk da diagnosen BP II.

Nå er jeg medisinfri, truslene er borte, og jeg føler meg nesten normal. Merker at ptsd henger litt igjen om det skjer noe spesielt. Da blir jeg hyper, tempoet øker veldig, lys våken og på vakt igjen. Dette skrur seg ikke av før det har gått en uke eller to. Da er jeg igjen meget sliten å må hvile i mange dager.

Så: kan ptsd og bipolar II forveksles?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om de kan forveksles, men her høres det kanskje ut som om du har begge diagnoser. Det er også fullt mulig.

Anonymous poster hash: 6dbe1...c23

[future life]

Jeg lurer bare på hvordan man kan vite forskjellen? Når det er trusler, eller en form for "fare" som utløser hyperperiodene? Har hatt svingninger siden 10-12års alderen. Perioder med mye energi, perioder hvor jeg er helt slapp. Vil ikke kalle de energiløse periodene mine for depresjon heller. Det er kroppen som er helt slapp, føler meg som en "lefse". I tillegg er hodet helt ute å kjøre, glemsk og ukonsentrert. Kan ikke dette være ptsd?

Har hatt tre store, lange depresjoner i mitt liv i tillegg til disse "svakere" periodene. Men da var tankene skikkelig syke. Jeg var livredd og så spøkelser, paranoid og suicidal.

Når jeg får ulike medisiner mot depresjon, spesielt SSRI, akselerer disse negative tankene i et vanvittig tempo. Har behov for å skjønne hva som skjer/skjedde, ikke en god følelse å miste all kontroll.

Nå er jeg "lefse" igjen, men jeg vet dette går over hvis jeg tar det helt med ro ei stund framover. Har behov for å trekke meg unna og isolere meg. De andre merker jeg er litt utafor. Okey, dette aksepterer jeg og kan leve slik. Jeg er ikke frisk nok til å jobbe enda, men det er lov å håpe.