Introvert, behandling?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Grensen for personlighetsforstyrrelse er stort sett de samme kriteriene som jeg skrev om for sykdom. Når personlighetstrekket er så avvikende at det fører til subjektiv lidelse og /eller nedsatt funksjon.

[Trine]

Grensen for personlighetsforstyrrelse er stort sett de samme kriteriene som jeg skrev om for sykdom. Når personlighetstrekket er så avvikende at det fører til subjektiv lidelse og /eller nedsatt funksjon.

 

Og hvem er det som bestemmer om personlighetstrekkene fører til subjektiv lidelse og/eller nedsatt funksjon? Det hjelper jo ikke at jeg mener jeg ikke fungerer når ingen tror på meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bestemmer om det er fører til subjektiv lidelse. I det første innlegget skriver du utslitt, deprimert, stresset og angstsymptomer.

 

Funksjon er mer objektivt. En kan observere/finne ut om en person fungerer i jobb/utdanning, i familien og sosialt.

[Madelenemie]

Hva mener du med sanseforstyrrelser? Kan det hende jeg har autisme uten å vite det?

Hei!

 

Tja 

 

Drar du til England USA, eller Australia og ramser opp dine introverte trekk, er sannsynligheten stor for at du får en autismediagnose.

 

Jeg syns nok den sitter litt løst i utlandet, men til forsvar for det, om det hjelper mennesker, kanskje greit nok?

 

Jeg mener autisme er noen hakk mer alvorlig dvs gjennomgripende og er nok mer enig med praksis i Norge, men om det er rett? Det vet jeg ikke? 

 

Min psykiater og NHD er enige, de mener vansker bør kunne føres tilbake til og dokumenteres fra barndom, jeg er enig i det.

 

Jeg hadde store vansker som barn, med kommunikasjon og sosiale relasjoner, språkannerledeshet og ja jeg var tydelig autistisk, likevel bar smilehull og store øyne meg gjennom barndommen. Mine barn fikk før meg autismediagnoser så også hos mine sønner ble det oppdaget, likevel er mine døtre flinkere til å skjule sitt sosiale handikap, de har autisme, om ikke mer, i vertfall like mye som sine brødre.

Ingen av mine barn har hatt så store vansker som meg, de ble likevel oppdaget som barn,

 

så har dine vansker startet i barndommen... bør du lese mer om HFA. (høytfungerende autisme)

 

Sanseforstyrrelser er alt fra overømfindtlighet for lys, lyd, lukt det taktile, alle vi med autisme har det.

Det er ikke et diagnosekriteriet så vidt jeg vet, men ingen autist jeg kjenner har ikke dette.

 

Legger til: Hvilken praksis som er rett med henhold til å sette en autismediagnose vet ikke jeg. Det er en ulik praksis, og mange introverte har oppdaget at det de egentlig har er autisme. Dette har jeg fra engelske og amerikanske autismesider. Du må selv lese og finne ut)

Endret 28. desember 2014 av Madelenemie

[Trine]

Du bestemmer om det er fører til subjektiv lidelse. I det første innlegget skriver du utslitt, deprimert, stresset og angstsymptomer.

 

Funksjon er mer objektivt. En kan observere/finne ut om en person fungerer i jobb/utdanning, i familien og sosialt.

 

Hvordan observerer man det? Jeg har jo, tilsynelatende, fungert veldig fint i alle år. Min lidelse og mine følelser er ikke synlig for alle andre. Ingen ser meg gråte, slå i veggen, være frustrert, få lyst til å rømme, eller egentlig dø (har ikke samvittighet til å dø så det er forsåvidt utelukket å ta mitt eget liv). Beklager at jeg spør så mye, men jeg litt bekymret. Takk for at du svarer.

[Trine]

Hei!

 

Tja 

 

Drar du til England USA, eller Australia og ramser opp dine introverte trekk, er sannsynligheten stor for at du får en autismediagnose.

 

Jeg syns nok den sitter litt løst i utlandet, men til forsvar for det, om det hjelper mennesker, kanskje greit nok?

 

Jeg mener autisme er noen hakk mer alvorlig dvs gjennomgripende og er nok mer enig med praksis i Norge, men om det er rett? Det vet jeg ikke? 

 

Min psykiater og NHD er enige, de mener vansker bør kunne føres tilbake til og dokumenteres fra barndom, jeg er enig i det.

 

Jeg hadde store vansker som barn, med kommunikasjon og sosiale relasjoner, språkannerledeshet og ja jeg var tydelig autistisk, likevel bar smilehull og store øyne meg gjennom barndommen. Mine barn fikk før meg autismediagnoser så også hos mine sønner ble det oppdaget, likevel er mine døtre flinkere til å skjule sitt sosiale handikap, de har autisme, om ikke mer, i vertfall like mye som sine brødre.

Ingen av mine barn har hatt så store vansker som meg, de ble likevel oppdaget som barn,

 

så har dine vansker startet i barndommen... bør du lese mer om HFA. (høytfungerende autisme)

 

Sanseforstyrrelser er alt fra overømfindtlighet for lys, lyd, lukt det taktile, alle vi med autisme har det.

Det er ikke et diagnosekriteriet så vidt jeg vet, men ingen autist jeg kjenner har ikke dette.

 

Legger til: Hvilken praksis som er rett med henhold til å sette en autismediagnose vet ikke jeg. Det er en ulik praksis, og mange introverte har oppdaget at det de egentlig har er autisme. Dette har jeg fra engelske og amerikanske autismesider. Du må selv lese og finne ut)

 

Jeg er overfølsom for lyder og lukter. Ikke så veldig for lys tror jeg. Blinkende lys sliter jeg med, men jeg har ikke problemer med skarpt sollys. Men jeg er generelt veldig sensitiv så jeg har tenkt det er derfor. Var ikke så sensitiv for lyder før. har måtte venne meg til høye lyder fra jeg var barn. Tror ikke jeg har autisme egentlig, bare noen felles symptomer. Tror heller det er noe galt med personligheten min.

[Madelenemie]

Jeg er overfølsom for lyder og lukter. Ikke så veldig for lys tror jeg. Blinkende lys sliter jeg med, men jeg har ikke problemer med skarpt sollys. Men jeg er generelt veldig sensitiv så jeg har tenkt det er derfor. Var ikke så sensitiv for lyder før. har måtte venne meg til høye lyder fra jeg var barn. Tror ikke jeg har autisme egentlig, bare noen felles symptomer. Tror heller det er noe galt med personligheten min.

Ok

 

Les kjapt om HFA så får du en formening:-)

 

Om det er noe galt med personligheten din vet jeg ikke, du svarer fint og klokt, det er bare det jeg vet.

 

Alle med autisme har sanseforstyrrelser, jeg kjenner ikke en som ikke har det. Ikke alt, men en av dem:-)

 

Ulempen med autisme er at det kan være vanskelig å få hjelp, dvs til spørsmålene man har om mennesker, som man ofte misforstår, og selv blir man misforstått:-( osv...

 

Jeg har vært heldig å få veeldig mye hjelp, og det har gitt meg muligheter jeg ellers ikke ville kunne realisert.

Endret 28. desember 2014 av Madelenemie

[Trollings]

Hva gjør man når man er så introvert at man ikke klarer fungere i jobb?

 

Tror løsningen er å finne en jobb som passer for introverte

 

 

....... men det er selvsagt lettere sagt enn gjort da

[slabbedask]

Hvordan observerer man det? Jeg har jo, tilsynelatende, fungert veldig fint i alle år. Min lidelse og mine følelser er ikke synlig for alle andre. Ingen ser meg gråte, slå i veggen, være frustrert, få lyst til å rømme, eller egentlig dø (har ikke samvittighet til å dø så det er forsåvidt utelukket å ta mitt eget liv). Beklager at jeg spør så mye, men jeg litt bekymret. Takk for at du svarer.

 

Syntes du skulle gå til fastlegen og kreve en grundig utredning.

[slabbedask]

Og hvem er det som bestemmer om personlighetstrekkene fører til subjektiv lidelse og/eller nedsatt funksjon? Det hjelper jo ikke at jeg mener jeg ikke fungerer når ingen tror på meg.

 

Hverken leger eller NAV? 

[Caylee]

Enig med de andre. Du burde be om ordentlig utredning. Høres ikke bra ut ha det slik, uten god hjelp. Det er nok noe mer enn bare introvert.

[Trine]

Ok

 

Les kjapt om HFA så får du en formening:-)

 

Om det er noe galt med personligheten din vet jeg ikke, du svarer fint og klokt, det er bare det jeg vet.

 

Alle med autisme har sanseforstyrrelser, jeg kjenner ikke en som ikke har det. Ikke alt, men en av dem:-)

 

Ulempen med autisme er at det kan være vanskelig å få hjelp, dvs til spørsmålene man har om mennesker, som man ofte misforstår, og selv blir man misforstått:-( osv...

 

Jeg har vært heldig å få veeldig mye hjelp, og det har gitt meg muligheter jeg ellers ikke ville kunne realisert.

 

Lest litt om det nå og nye stemmer med slik jeg er, men jeg tror alikevel ikke jeg faller inn under den kategorien.

[Trine]

Tror løsningen er å finne en jobb som passer for introverte

 

 

....... men det er selvsagt lettere sagt enn gjort da

 

Jo takk, det har noen allerede foreslått Jeg hadde en jobb som ikke passet så godt for introverte, men hadde bestemt meg for at jeg ikke orket mer og skulle bytte jobb. Grunnen til at jeg orket før var fordi jeg hadde forståelsesfulle kollegaer, da klarte jeg så vidt holde hodet over vann. Nå skulle jeg skaffe meg en annen jobb som jeg kunne bruke utdannelsen min i, som passet bedre for introverte. Men så har jeg en skade som gir kroniske smerter, så ble sykemeldt og må finne en helt annen jobb. Men jeg har konsentrasjonsproblemer og heller ikke råd til å gå på skolen. Skole knekker meg i grunnen enda mer enn jobb også. Jeg er ikke flink til å lære heller så jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne få en jobb som passer for introverte, spesielt ikke når jeg har så mange andre utfordringer i tillegg.

[Trine]

Syntes du skulle gå til fastlegen og kreve en grundig utredning.

 

Hverken leger eller NAV? 

 

Skal be om en ordentlig utredning når jeg skal dit i januar. Jeg slipper nok å diskutere behovet med henne. Hun lytter til meg, og bryr seg og at jeg skal bli frisk.

 

Legen jeg har nå hører på meg. Jeg syns det er vanskelig å snakke med henne for jeg vet jo hvor dårlig tid fastleger har så jeg blir bare stressa, men hun sender meg nok til en spesialist om jeg ber om det. Men ellers så føler jeg at hverken leger, NAV eller psykologer (har bare vært hos en psykolog) forstår meg. Ikke engang sykepleieren jeg går til føler jeg at hører på meg enda hun selv sa at jeg hadde hatt mye dårlige erfaringer med helsevesenet og at det derfor ikke var så unaturlig at jeg hadde problemer med å stole på dem.

 

Jeg har fått kronisk smerte pga overbelastning etter skade fordi det tok 8 år før en lege endelig hørte på meg, så jeg er ikke akkurat vant med å bli trodd av noen.

[Trine]

Enig med de andre. Du burde be om ordentlig utredning. Høres ikke bra ut ha det slik, uten god hjelp. Det er nok noe mer enn bare introvert.

 

Jeg skal be om en utredning, men jeg syns det er litt skummelt også. Jeg er så vant med å bli sendt hjem med beskjed om at det ikke er noe galt med meg. Og når de mener det ikke er noe galt med meg så tror de heller ikke på meg når jeg forklarer hvordan jeg har det. Dette har vært fysiske plager, men det er vel ikke så stor forskjell i hvordan systemet fungerer. Inntil nå har jeg bare tatt opp de psykiske problemene en gang og det ble ikke tatt seriøst i det hele tatt, så da har jeg bare holdt kjeft om det etter den gangen. Men så spurte den nye legen min om hvordan det gikk med meg og da rant det over for meg. Så nå er det ihvertfall noen som hjelper meg.

[Caylee]

Jeg skal be om en utredning, men jeg syns det er litt skummelt også. Jeg er så vant med å bli sendt hjem med beskjed om at det ikke er noe galt med meg. Og når de mener det ikke er noe galt med meg så tror de heller ikke på meg når jeg forklarer hvordan jeg har det. Dette har vært fysiske plager, men det er vel ikke så stor forskjell i hvordan systemet fungerer. Inntil nå har jeg bare tatt opp de psykiske problemene en gang og det ble ikke tatt seriøst i det hele tatt, så da har jeg bare holdt kjeft om det etter den gangen. Men så spurte den nye legen min om hvordan det gikk med meg og da rant det over for meg. Så nå er det ihvertfall noen som hjelper meg.

Det er bra den nye legen hører på deg. Da håper jeg den nye legen din vil å gå videre med det. Så dere finner ut av dette sammen. Jeg forstår godt at du føler deg avvist. Det er vondt å oppleve. Derfor er det viktig tenke på denne legen som ikke avisser deg og mindre på de andre. For du er viktig.

[Trine]

Det er bra den nye legen hører på deg. Da håper jeg den nye legen din vil å gå videre med det. Så dere finner ut av dette sammen. Jeg forstår godt at du føler deg avvist. Det er vondt å oppleve. Derfor er det viktig tenke på denne legen som ikke avisser deg og mindre på de andre. For du er viktig.

 

Men jeg tenker at en psykiater også vil komme til å avvise meg og hva gjør jeg da? Da finnes det jo ikke noe håp for meg lenger.

[slabbedask]

Skal be om en ordentlig utredning når jeg skal dit i januar. Jeg slipper nok å diskutere behovet med henne. Hun lytter til meg, og bryr seg og at jeg skal bli frisk.

 

Legen jeg har nå hører på meg. Jeg syns det er vanskelig å snakke med henne for jeg vet jo hvor dårlig tid fastleger har så jeg blir bare stressa, men hun sender meg nok til en spesialist om jeg ber om det. Men ellers så føler jeg at hverken leger, NAV eller psykologer (har bare vært hos en psykolog) forstår meg.

 

Jeg hatt stikk motsatt erfaring. Nesten overrasket hvor "lett" det har vært å få lege, psykologer og NAV å høre/tro på meg (og da mener jeg *ikke* at jeg driver og lurer dem).

Endret 28. desember 2014 av slabbedask

[larimar]

Men jeg tenker at en psykiater også vil komme til å avvise meg og hva gjør jeg da? Da finnes det jo ikke noe håp for meg lenger.

 

Sannsynligheten for at han kommer til avvise deg er nok veldig liten. Dette er jo tross alt jobben hans. La oss ikke ta sorgene på forskudd

[Trine]

Jeg hatt stikk motsatt erfaring. Nesten overrasket hvor problemfritt det har vært å få lege, psykologer og NAV å tro på meg (og da mener jeg *ikke* har jeg driver og lurer dem).

 

Jeg har alltid hatt problemer med å bli trodd og hørt. Vet ikke hvorfor, jeg er ikke noe flink til å uttrykke meg tydelig, men det burde vel profesjonelle klare å se. Det virker som de ikke gidder, eller ikke har tid.