Jeg ønsker at alle skal være fornøyd

[AnonymBruker]

Etter en uke med besøk der jeg skal ha frokost, middag, kaffe og kvelds til alle kjenner jeg meg sliten. Jeg har vært veldig glad for besøket og kost meg, men det går mye tid på kjøkkenet. Men det er ikke det som er problemet.

Jeg er veldig var for hvordan alle har det. Føler jeg at alt ikke er som det skal for enkelte så går jeg selv rett ned i kjelleren. Men jeg har ikke kapasitet til å alltid gjøre det beste for alle. Det er heller ingen som forventer det. Det er bare jeg som ønsker at alle skal være fornøyd. Julen skal være perfekt for alle. Det er nok enkelte ting jeg kunne prioritert annerledes, og nå sliter jeg med disse tankene hvorfor jeg ikke gjorde det ene og det andre annerledes. Anonymous poster hash: 6b311...225

[frosken]

Etter en uke med besøk der jeg skal ha frokost, middag, kaffe og kvelds til alle kjenner jeg meg sliten. Jeg har vært veldig glad for besøket og kost meg, men det går mye tid på kjøkkenet. Men det er ikke det som er problemet.

Jeg er veldig var for hvordan alle har det. Føler jeg at alt ikke er som det skal for enkelte så går jeg selv rett ned i kjelleren. Men jeg har ikke kapasitet til å alltid gjøre det beste for alle. Det er heller ingen som forventer det. Det er bare jeg som ønsker at alle skal være fornøyd. Julen skal være perfekt for alle. Det er nok enkelte ting jeg kunne prioritert annerledes, og nå sliter jeg med disse tankene hvorfor jeg ikke gjorde det ene og det andre annerledes. Anonymous poster hash: 6b311...225

 

En ting som kan bidra til å snu denne måten å tenke på er å bestemme seg for at andre også har rett til å ikke ha det bra hele tiden. Andre må også få lov til å være litt  - eller mye - frustrerte, triste, glade, oppgitte osv. osv. Du skal regulere dine egne følelser, og så prøve å la andre få retten til å regulere sine.

 

Det går an å nekte seg selv å holde på med å skulle tilfredsstille det man antar er andres behov hele tiden.

[AnonymBruker]

frosken, on 28 Dec 2014 - 16:16, said:

En ting som kan bidra til å snu denne måten å tenke på er å bestemme seg for at andre også har rett til å ikke ha det bra hele tiden. Andre må også få lov til å være litt - eller mye - frustrerte, triste, glade, oppgitte osv. osv. Du skal regulere dine egne følelser, og så prøve å la andre få retten til å regulere sine.

Det går an å nekte seg selv å holde på med å skulle tilfredsstille det man antar er andres behov hele tiden.

Det var en liten bemerkning som fikk meg til å føle at jeg hadde prioritert noe av tiden litt feil. Samtidig som jeg ikke kan gjøre det beste for alle hele tiden. Det var nok ikke meningen at bemerkningen skulle treffe meg. Men det er nettopp det slike ting gjør så jeg får meg nok en nedtur. Anonymous poster hash: 6b311...225