Når det er nok?

[Jotunn]

Hei

 

Kort om meg og min historie: Mann fra Bergen på 36 år. Deprimert i varierende grad siden 2000, pro-laps rygg 2006, I diverse arbeids rettede tiltak siden 2010. Fra november 2013 har jeg bodd på ett 6 kvadrat rom hos mine foreldre.

 

Jeg har støtte fra flott familie og flinke folk fra NAV, men hverken de eller jeg klarer å hjelpe meg til ett liv som er verd å leve.

 

Jeg har gjennom hele perioden aktivt forsøkt å gjøre ting bedre. Jeg har vert i flere tiltak for å komme meg i jobb. Alle sier jeg er flink og intelligent og jobber hardt, skriver gode søknader, står på når jeg har vert i praksis. Etter så mange år har jeg ikke lenger tro på det finnes en jobb for meg. Jeg har søkt på alt fra bank til butikk medarbeider men blir ikke tatt inn på intervju. 

 

Jeg har gått fra god leilighet til grei leilighet til et lite rom fordi jeg har så dårlig økonomi og fordi ingen vil leie ut til en som går hos nav.

 

Uansett hvor mye terapi jeg går til hjelper ikke dette min daglige situasjon.

 

Jeg vil ikke leve på staten eller familie. Jeg klarer ikke hjelpe meg selv til et bedre liv, ikke en gang med hjelp fra familie og stat blir ting bedre. Jeg har ikke noen tro på at ting vil bli bedre.

Jeg går rundt og håper jeg skal dø i en trafikk ulykke slik at min familie slipper at jeg begår selvmord. 

Jeg vil ikke mer, jeg har ingen positive ønsker om ting som jeg vil skal skje, bare ting jeg ikke vil. 

 

Når er det nok? Når kan jeg slippe å grue meg til neste dag? 

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å fortelle utleiere at du er NAV klient, ta på deg fine klær og si noen skrøner, jobber hjemmefra med et eller annent internett greier, det er ikke deres buisness uansett. De andre tingene er litt utenfor mitt fagområde dog men sikkert andre som har noen gode innspill. Lykke til

Anonymous poster hash: 79bd0...f29