Om å gi dårlige råd og sette et dårlig eksempel

[umakenverdt]

Noen forhold i den senere tid har fått meg til å lure på hvorvidt jeg burde holde meg unna å skrive innlegg til andre mennesker (eller gi oppfordringer til andre generelt). Jeg vet jeg gjør mange feil selv, og at jeg på veldig mange områder ikke er et eksempel til etterfølgelse. 

 

Noen ganger opplever jeg imidlertid at jeg ønsker å formidle noe, enten fordi jeg selv føler at det er gode råd eller fordi jeg får så vondt av en person at jeg ikke klarer å sitte rolig å ikke gjøre noe. Det er nok ofte ikke så gode råd som jeg hadde håpet og heller ikke særlig hjelpsomt, så faren er jo at det gjør mer ugagn enn nytte. 

 

Hvor sikre på at det er til gunst, synes folk man bør være før man forsøker seg på å gi råd eller oppmuntringer? Hvor lett synes dere det er å se om et innlegg eller råd er ment oppmuntrende og hjelpsomt? Hvor mye skade kan man gjøre på andre av å gi dårlige råd eller oppmuntringer som smerter?

[Trine]

Jeg syns du skal gi de råd du føler er riktig og formidle det du ønsker å formidle. Så er det jo slik at vi alle bare er mennesker, det en ser på som positivt kan en annen se på som negativt. Noen ganger er man så langt nede at alt blir negativt. Tenk heller at kanskje rådet ditt eller det du skrev er akkurat det den andre trengte å høre, det ville jo vært synd om det da aldri ble formidlet. Jeg syns ihvertfall det er viktig at vi kan dele erfaringer og kanskje lære noe av hverandre. Så lange man ikke oppfordrer noen til å gjøre noe dumt så mener jeg at ingen råd er dumme. Man kan jo aldri vite hvordan den andre personen vil reagere. Og det er jo slik at noe som funker for en ikke nødvendigvis funker for en annen.

[AnonymBruker]

Jeg mener vi alle må kunne gi råd. Men så sant vi ikke har spesialkompetanse så bør vi være litt ydmyke for at det som hjelper for oss ikke alltid hjelper for andre. Eller komme med lettvinte løsninger at det bare er å gjøre slik og slik så ordner alt seg.

Anonymous poster hash: 2f54f...e1b

[Caylee]

Hva pleier rådene gå ut på? Hvis det er veldig "åpne råd" er det veldig positivt. Kanskje noen ikke tåler så godt råd som er litt mer unormale. Men uansett, veldig bra du bryr deg og gir råd til andre, det er en fin egenskap :-)

[umakenverdt]

Jeg syns du skal gi de råd du føler er riktig og formidle det du ønsker å formidle. Så er det jo slik at vi alle bare er mennesker, det en ser på som positivt kan en annen se på som negativt. Noen ganger er man så langt nede at alt blir negativt. Tenk heller at kanskje rådet ditt eller det du skrev er akkurat det den andre trengte å høre, det ville jo vært synd om det da aldri ble formidlet. Jeg syns ihvertfall det er viktig at vi kan dele erfaringer og kanskje lære noe av hverandre. Så lange man ikke oppfordrer noen til å gjøre noe dumt så mener jeg at ingen råd er dumme. Man kan jo aldri vite hvordan den andre personen vil reagere. Og det er jo slik at noe som funker for en ikke nødvendigvis funker for en annen.

Ok Jeg har tenkt en del på dette, ikke bare nå i det siste men også før. Jeg vil helst ikke bidra med noe negativt, og det er skremmende å tenke på at noe jeg skriver eller sier for å prøve å bidra eller hjelpe, skal bidra på en negativ måte. Men det er kanskje som du skriver en risiko man må ta ved å dele erfaringer og følelser med andre. 

 

Det er også skremmende å tenke på at min redsel og aversjon for å gå til lege for å be om hjelp, kanskje kan bidra til at andre heller ikke gjør det. Det gjør meg svært bekymret for de spørsmål jeg selv har stilt her. Jeg vet det er irrasjonelt, men jeg håper ingen følger mitt eksempel på akkurat det. Jeg lurer på om det diskvalifiserer meg fra å stille videre spørsmål her, eller komme med råd og oppmuntringer (jeg ville aldri oppfordret noen til ikke å be om hjelp).

[umakenverdt]

Jeg mener vi alle må kunne gi råd. Men så sant vi ikke har spesialkompetanse så bør vi være litt ydmyke for at det som hjelper for oss ikke alltid hjelper for andre. Eller komme med lettvinte løsninger at det bare er å gjøre slik og slik så ordner alt seg.

 

Jeg prøver å være litt ydmyk, men vet ikke helt om det når igjennom til de jeg skriver og snakker med. Frykten er mer at det bidrar negativt, at noen blir støtt, lei seg eller går lenger inn i håpløshet, selv om jeg forsøker å gi råd jeg synes kanskje kan være positive eller oppmuntringer.

[umakenverdt]

Hva pleier rådene gå ut på? Hvis det er veldig "åpne råd" er det veldig positivt. Kanskje noen ikke tåler så godt råd som er litt mer unormale. Men uansett, veldig bra du bryr deg og gir råd til andre, det er en fin egenskap :-)

 

Det er råd og oppmuntringer på alle mulige områder, der folk spør om råd eller sier de lurer på hva de skal gjøre, både her og blant mennesker jeg kjenner. Jeg prøver å skrive/snakke på en ydmyk måte, men er usikker på om det skinner gjennom i det jeg sier eller skriver. Jeg prøver også å få frem at det er personlige meninger der rådene er dette. Men er bekymret for at de av og til bidrar negativt, det er jo det siste jeg vil. Men takk for råd.

[Gjest]

Det som funker bra for meg, er å tenke gjennom det jeg skriver/gir råd om før jeg sender det.

[Trine]

Ok Jeg har tenkt en del på dette, ikke bare nå i det siste men også før. Jeg vil helst ikke bidra med noe negativt, og det er skremmende å tenke på at noe jeg skriver eller sier for å prøve å bidra eller hjelpe, skal bidra på en negativ måte. Men det er kanskje som du skriver en risiko man må ta ved å dele erfaringer og følelser med andre. 

 

Det er også skremmende å tenke på at min redsel og aversjon for å gå til lege for å be om hjelp, kanskje kan bidra til at andre heller ikke gjør det. Det gjør meg svært bekymret for de spørsmål jeg selv har stilt her. Jeg vet det er irrasjonelt, men jeg håper ingen følger mitt eksempel på akkurat det. Jeg lurer på om det diskvalifiserer meg fra å stille videre spørsmål her, eller komme med råd og oppmuntringer (jeg ville aldri oppfordret noen til ikke å be om hjelp).

 

Du er absolutt ikke diskvalifisert Hvem bestemmer egentlig hvilke råd som er bra og ikke? Det er jo veldig individuelt hva slags råd folk trenger. Jeg vil påstå du er en ressurs for dol og syns det hadde vært dumt om du sluttet å skrive noe her

 

Jeg tror ikke noen klarer å få andre til å ikke oppsøke hjelp fordi man ikke oppsøker hjelp selv. Jeg oppsøkte ikke hjelp fordi jeg tenkte at det er andre som trenger det mer enn meg, men svar og kommentarer jeg har fått her på dol har overbevist meg om at jeg både trenger og har krav på hjelp, så jeg skal ta opp det med fastlegen min.

[umakenverdt]

"Det som funker bra for meg, er å tenke gjennom det jeg skriver/gir råd om før jeg sender det."

Ja, der er nok lurt ☺ Men når jeg selv er ganske fortvilet og ber om råd er det ikke alltid jeg er så god på å tenke tilstrekkelig igjennom. Tror jeg må bli bedre på det.

Frykten er bare at det tolkes på en annen måte enn det er ment og dermed bidrar negativt. Prøver bare å gi råd eller oppfordringer når jeg har tro på det, har tenkt igjennom det og klarer formulere det på en ok måte. Men faren for at andre mennesker blir negativt påvirket er der jo uansett.

[Trine]

Det er alltid en fare for at ting blir misforstått, spesielt på nettet, sånn er det for alle. Jeg kan ikke snakke for alle andre, men jeg mener man har lov til å være lite rasjonell når man er fortvila. Ofte har man bare et behov for å få ut fortvilelsen. Jeg syns ikke man skal holde tilbake så mye fordi man er redd for hvordan andre vil tolke det.

[umakenverdt]

"Du er absolutt ikke diskvalifisert Hvem bestemmer egentlig hvilke råd som er bra og ikke? Det er jo veldig individuelt hva slags råd folk trenger. Jeg vil påstå du er en ressurs for dol og syns det hadde vært dumt om du sluttet å skrive noe her

 

Jeg tror ikke noen klarer å få andre til å ikke oppsøke hjelp fordi man ikke oppsøker hjelp selv. Jeg oppsøkte ikke hjelp fordi jeg tenkte at det er andre som trenger det mer enn meg, men svar og kommentarer jeg har fått her på dol har overbevist meg om at jeg både trenger og har krav på hjelp, så jeg skal ta opp det med fastlegen min."

Takk ☺ Du virker oppriktig. Det er sant det du skriver, men jeg prøver jo å snakke og skrive for at andre skal få det ørlite bedre, f.eks. få litt håp eller litt optimisme. Hvis det fører til mer håpløshet eller tristhet, ønsker jeg verken å si eller skrive til noen om du skjønner (Beklager hvis det ble litt rotete).

Jeg håper virkelig ikke at andre påvirkes av mine spørsmål knyttet til hjelpesøking. Det er noe jeg tenker mye på selv, men som jeg synes er veldig vanskelig.

[Trine]

Takk ☺ Du virker oppriktig. Det er sant det du skriver, men jeg prøver jo å snakke og skrive for at andre skal få det ørlite bedre, f.eks. få litt håp eller litt optimisme. Hvis det fører til mer håpløshet eller tristhet, ønsker jeg verken å si eller skrive til noen om du skjønner (Beklager hvis det ble litt rotete).

Jeg håper virkelig ikke at andre påvirkes av mine spørsmål knyttet til hjelpesøking. Det er noe jeg tenker mye på selv, men som jeg synes er veldig vanskelig.

 

Jeg er oppriktig

Skjønner hva du mener, men tror ikke du burde tenke slik. Jeg kan lett føle håpløshet når folk prøver å komme med oppmuntrende råd fordi det jeg trenger er en bekreftelse på at det er ok å føle som man gjør og jeg har kanskje forsøkt å gjøre som rådene sier mange ganer før, uten at det har hjulpet. Men noen ganger så får jeg råd som hjelper meg. Det er bedre å bli trist 10 ganger fordi rådene virket mot sin hensikt, enn å gå glipp av et råd som faktisk hjelper. Vet ikke om det ga noen mening.

[umakenverdt]

Ja, det gir jo mening, selv om det er vanskelig å tenke slik. Jeg vet jo selv at veldig optimistiske og positive uttalelser kan være litt vanskelig når man har det vondt.Skal prøve å tenke på det du skriver ☺

[frosken]

Ok Jeg har tenkt en del på dette, ikke bare nå i det siste men også før. Jeg vil helst ikke bidra med noe negativt, og det er skremmende å tenke på at noe jeg skriver eller sier for å prøve å bidra eller hjelpe, skal bidra på en negativ måte. Men det er kanskje som du skriver en risiko man må ta ved å dele erfaringer og følelser med andre. 

 

Det er også skremmende å tenke på at min redsel og aversjon for å gå til lege for å be om hjelp, kanskje kan bidra til at andre heller ikke gjør det. Det gjør meg svært bekymret for de spørsmål jeg selv har stilt her. Jeg vet det er irrasjonelt, men jeg håper ingen følger mitt eksempel på akkurat det. Jeg lurer på om det diskvalifiserer meg fra å stille videre spørsmål her, eller komme med råd og oppmuntringer (jeg ville aldri oppfordret noen til ikke å be om hjelp).

 

At du selv ikke klarer å gjøre det du burde for din egen del, diskvalifiserer deg selvfølgelig ikke fra å skrive her inne. Hvorfor skulle du ha mindre rett til å skrive her enn andre?

 

Kanskje er du litt for opptatt av å skulle trøste? Noen ganger trenger folk trøst, andre ganger trenger de en dytt i ryggen slik at de beveger seg i riktig retning. Sannsynligvis bra at du forsøker å være bevisst på å ikke støtte folk i å unnlate å oppsøke hjelp når de bør gjøre det.

[umakenverdt]

Diskvalifiserer var kanskje ikke et helt heldig ordvalg. Men det at jeg har fått så mange snille og gode råd som jeg i alle fall ikke til nå har klart å følge, og at mine spørsmål bærer preg av at det er vanskelig å gå til lege, gjør at jeg kanskje ikke burde skrive noe. Jeg vil svært lite sette et dårlig eksempel for andre, hvis det finnes en mulighet for å ikke gjøre det.

Du har helt rett på at noen ganger trenger folk en liten dytt eller realitetsorientering, det har jeg selv erfart at av og til kan hjelpe. Men samtidig er jo det enda mer risikabelt. Det er slik jeg oppfatter det en stor fare for at det blir negativt. Jeg er ikke så god på å bedømme slike ting, men samtidig har jeg et ønske om å hjelpe på en eller annen måte. Noen ganger klarer jeg rett og slett ikke la være å tenke på det og må gjøre ett eller annet.

[frosken]

Du har helt rett på at noen ganger trenger folk en liten dytt eller realitetsorientering, det har jeg selv erfart at av og til kan hjelpe. Men samtidig er jo det enda mer risikabelt. Det er slik jeg oppfatter det en stor fare for at det blir negativt. Jeg er ikke så god på å bedømme slike ting, men samtidig har jeg et ønske om å hjelpe på en eller annen måte. Noen ganger klarer jeg rett og slett ikke la være å tenke på det og må gjøre ett eller annet.

 

Jeg synes ikke det er risikabelt. På et nettsted som dette så vil det som regel være flere ulike svar som gis på en og samme problemstilling. Jeg tror det er bra at ikke svarene er like og at ikke alle f.eks. er like støttende. Noen kan støtte og noen kan dytte, og til sammen vil det som oftest blir konstruktivt, er min erfaring.

 

Hvis man alltid skal være redd for at noen kan bli såret  og  hvis man alltid er redd for å gjøre feil, så får kan i grunnen ikke gjort noe særlig. Så  lenge man vet med seg selv at intensjonen med det man skriver er å være konstruktiv, så tror jeg man må tåle at det man skriver ikke alltid er optimalt.

[Trine]

Enig med frosken her. Også tenker jeg at om alle skulle være redd for å spørre om ting og å gi råd så hadde vi gått glipp av mye hjelp og nyttig informasjon.

[umakenverdt]

Ja, det stemmer sikkert, selv om det er vanskelig å tenke slik. Men hvis man er dårlig på å lese slike situasjoner, så tenker jeg det er mer risikabelt enn dersom man er bedre på det. Men det er jo også dumt at man går rundt å tenker på andre og råd man kan gi i lang tid, men så gir man de ikke. Men jeg får tenke litt på det, takk for innspill.

[frosken]

Ja, det stemmer sikkert, selv om det er vanskelig å tenke slik. Men hvis man er dårlig på å lese slike situasjoner, så tenker jeg det er mer risikabelt enn dersom man er bedre på det. Men det er jo også dumt at man går rundt å tenker på andre og råd man kan gi i lang tid, men så gir man de ikke. Men jeg får tenke litt på det, takk for innspill.

Jeg synes du hovedsakelig bør være opptatt av hva som bidrar til at du løser dine egne vansker. Håper du bruker det nye året til å oppsøke hjelp.