Bipolar?

[pocahontas_79]

Hei,

Jeg skal (hvis jeg klarer) ta dette opp med legen min når jeg har time senere denne måneden for noe annet. Men jeg trenger også å få dette ut akkurat nå.
Jeg er ei jente på 35 år som har hatt problemer med temperamentet mitt siden jeg var barn.
Riktignok i sterkere grad da enn nå, men de siste årene har jeg også begynt å merke kortere lunte enn normalt. Jeg mener selv jeg i utgangspunktet ikke har noe å klage på, selv om jeg er arbeidssøkende og enslig og med gjeld. For jeg er ei jente som alltid brukte å være blid, brukte å glede meg over de minste ting, og som generelt mener folk klager for mye.
Folk brukte tidligere å kalle meg en solstråle. Det har jeg ikke hørt på veldig lenge.
I 2009 gikk jeg kraftig i veggen pga at jeg havnet i økonomisk uføre. Det sklei helt ut og jeg gikk inn i en dyp depresjon. Jeg sliter fortsatt med gjeld, men har hatt kontroll de siste 5 årene.
Likevel skjer det av og til at jeg føler meg langt nede. Ofte uten at det trenger å ha skjedd noe spesielt.
Jeg er glad i alkohol. Noen mener jeg er litt for glad i det, og det kan nok stemme.
Til tider når jeg drikker, kan jeg bli ekstra følsom og kanskje sint.
Men jeg føler også ofte at jeg har det så mye bedre når jeg drikker.

Jeg opplevde dødsfall i nærmeste familie for mange år siden.
På mange måter har jeg følt mer at jeg bare eksisterer, framfor å faktisk leve.
Jeg har masse venner. Men ofte tenker jeg at de hadde klart seg helt fint om jeg forsvant.
Jeg unngår å bli ordentlig glad i folk. For at smerten skal bli mindre om jeg en dag forsvinner.
Det går veldig opp og ned. Jeg kan ha flere gode dager, men så er jeg inneslutta og stille.
Jeg kan våkne opp og bare ville være alene. Ikke snakke med noen, uten at jeg vet hvorfor.
Jeg blir fort irritert av alt og ingenting, og oppfører meg som en liten drittunge mot folk rundt meg.
Og jeg klarer bare ikke knipse i fingrene og "snap out of it".
Jeg liker ikke den jeg er lengre, og jeg skjemmes over meg selv.
Uansett hvor mye jeg grubler, vet jeg ikke hvordan jeg skal komme ut av dette.
Jeg orker ikke snakke med noen om dette, og bare håper jeg skal klare å fortelle legen min om dette.
Men det er enda noen uker til jeg har avtale hos legen, og håper derfor i mellomtiden at en profesjonell kan svare meg her.
Jeg ønsker kun svar fra autorisert personell.

[motorPrøysen]

Du beskriver få av oppoversvingningene i energi og (ofte) humør som indikerer bipolar. Det høres for meg ut som du har en del depressive symptomer, sikkert delvis utløst av en vanskelig livssituasjon. 

 

Jeg syns du skal fortelle legen din hvordan du har det. Fastleger er vant med at pasienter tar opp problemstillinger som dette. Fastlegen kan henvise deg til psykolog og/eller han kan skrive ut medikamenter, f.eks. antidepressiva av typen SSRI. Det kan godt hende psykoaterapi vil hjelpe deg, men i så fall må du være motivert for å snakke om problemene dine.

 

Du sier du grubler og ikke vet hvordan du kan komme ut av situasjonen. Da kan det være bra å gjøre noe konkret som faktisk endrer på ting. Det kan være å drikke mindre, gjøre noe for å få jobb/minske gjeld, kontrollere sinne. Målene bør vøre konkrete, f.eks: sende tre jobbsøknader neste uke, ikke drikke mer enn X antall alkoholenheter, etc. Ta ett mål av gangen og begynn med små steg.

Endret 2. januar 2015 av motorPrøysen

[ISW]

Synes det er ufattelig arrogant å på et felles forum si slik som: "Ønsker kun svar fra autorisert personell". Gjør man det, så betaler man heller for et svar et annet sted. Men jeg tror du var heldig, motorPrøysen er utfra hva jeg forstår autorisert.

[berreundrar]

Synes en del av symptomene dine kan ligne på slike man kan ha i en bipolar sykdom. Ta det opp med fastlegen din, men spør ikke "bare" etter antideppresiva ( da det ofte har liten eller ingen effekt alene ved bipolar ludelse), spør også etter stemningsstabiliserende medisin. Er fastlegen i tvil om noe, så henviser han deg sikkert til en kompetent psykiater som både kan stille diagnose og gi fungerende medisiner.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Basert på ditt innlegg kan jeg si at det er overveiende sannsynlig at du har og har hatt en depresjon som du burde fått behandling for for lenge siden.

 

Hvovidt dette er en bipolar lidelse, kan jeg ikke sikkert si noe om med de opplysninger du gir her. Uansett bør du oppsøke lege. Denne vil alltid la diagnostikk gå forut for behandling, og da bør du være vel ivaretatt.

 

Lykke til :-)

[pocahontas_79]

Synes det er ufattelig arrogant å på et felles forum si slik som: "Ønsker kun svar fra autorisert personell". Gjør man det, så betaler man heller for et svar et annet sted. Men jeg tror du var heldig, motorPrøysen er utfra hva jeg forstår autorisert.

Når jeg kan få gratis svar her av en psykiater, skal ikke jeg være nødt å gå et annet sted bare fordi jeg ikke ønsker svar av folk som ikke er psykiater og fordi du mener jeg skal være nødt å høre på alle som ønsker å si noe.

Jeg setter pris på at folk som kjenner seg igjen etc legger igjen kommentarer, men vet også at mange elsker å sitte på foraer som dette kun for å preike piss. Og da forbeholder jeg meg retten til å kun be om kommentarer fra den jeg skriver til, altså han som faktisk er psykiater.

[ISW]

Når jeg kan få gratis svar her av en psykiater, skal ikke jeg være nødt å gå et annet sted bare fordi jeg ikke ønsker svar av folk som ikke er psykiater og fordi du mener jeg skal være nødt å høre på alle som ønsker å si noe.

Jeg setter pris på at folk som kjenner seg igjen etc legger igjen kommentarer, men vet også at mange elsker å sitte på foraer som dette kun for å preike piss. Og da forbeholder jeg meg retten til å kun be om kommentarer fra den jeg skriver til, altså han som faktisk er psykiater.

 

Nå har du faktisk fått svar av to spesialister, så sånn sett var du heldig.

 

Det er klart at alle ønsker svar av eksperten, men vi andre må som regel ta til takke med det du kaller "folk som preiker piss". Jeg synes for øvrig det er veldig mange her som gir gode svar, og å avfeie det som "piss" synes jeg fortsatt er arrogant. Man skal være glad for at noen i det hele tatt tar seg tid til å svare, ekspert eller ikke, synes jeg.

[pocahontas_79]

Basert på ditt innlegg kan jeg si at det er overveiende sannsynlig at du har og har hatt en depresjon som du burde fått behandling for for lenge siden.

 

Hvovidt dette er en bipolar lidelse, kan jeg ikke sikkert si noe om med de opplysninger du gir her. Uansett bør du oppsøke lege. Denne vil alltid la diagnostikk gå forut for behandling, og da bør du være vel ivaretatt.

 

Lykke til :-)

Hei, og takk for svar.

Jeg kunne skrevet mye mer, men tenkte sjansen for å få svar var mindre om man skrev en hel bok.

Innerst inne vet jeg nok at jeg skulle hatt hjelp for lenge siden, men samtidig har jeg slitt med å innrømme det overfor meg selv. Samtidig ønsker jeg ikke å måtte gå på noe form for antidepressiva da jeg har hørt så mange bare bli værre av det.

I tillegg er jeg veldig sånn at jeg skal klare meg selv.

Men nå som jeg er så mye opp og ned, og har det rævva selv om jeg egentlig selv mener jeg burde ha det bra, så begynner jeg å innse at jeg kanskje må ta det steget å søke hjelp.

Jeg håper jeg skal klare å fortelle legen om det når jeg skal dit senere denne mnd.

Sikkert et dumt spørsmål, men hvis man først settes på antidepressiva, må man gå på det livet ut?

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Anbefalt behandlingslengde som dessverre få følger opp og derfor pådrar seg stadig nye og stadig mer behandlingsresistente depresjoner:

 

1. episode: 1 år

 

2. episode 2-5 år

 

Fra tredje episode: > 5 år.

[pocahontas_79]

Nå har du faktisk fått svar av to spesialister, så sånn sett var du heldig.

 

Det er klart at alle ønsker svar av eksperten, men vi andre må som regel ta til takke med det du kaller "folk som preiker piss". Jeg synes for øvrig det er veldig mange her som gir gode svar, og å avfeie det som "piss" synes jeg fortsatt er arrogant. Man skal være glad for at noen i det hele tatt tar seg tid til å svare, ekspert eller ikke, synes jeg.

Jeg har ikke sagt at noen HER preiker piss. Jeg har heller ikke sagt at noen her ikke har gitt gode svar. Herregud, menneske...

Igjen, ingen har rett til å forlange at jeg spør et annet sted bare fordi jeg kun ønsker svar av psykiateren.

Når noen velger å svare til tross for at jeg kun ønsker svar fra psykiateren, så er faktisk ikke det mitt ansvar.

Og en annen grunn til at jeg kun ønsker svar fra psykiateren, er nettopp fordi jeg ikke er her for å diskutere.

Skjønner ikke hva du får ut av å lese andres innlegg kun for å komme med spydige kommentarer. Men hvis du føler deg bedre av det, så skal du få den som min siste melding til deg ,sammen med en "Ha en fin dag:)"

 

[pocahontas_79]

Anbefalt behandlingslengde som dessverre få følger opp og derfor pådrar seg stadig nye og stadig mer behandlingsresistente depresjoner:

 

1. episode: 1 år

 

2. episode 2-5 år

 

Fra tredje episode: > 5 år.

Så hvis jeg får en anbefalt behandlingstid på 1 år og følger opp den, så kan jeg altså være frisk etter 1 år?

Jeg vet ingenting om dette, som du sikkert skjønner.

[AnonymBruker]

Nå blir du sikkert sur, siden jeg ikke er utdannet psykiater, men jeg vil deg vel og ser du ikke har fått svar av ham på det siste du skrev. Jeg har selv diagnosen Bipolar II og synes mer det høres ut som om du har tilbakevendende depresjoner og ikke er bipolar. Dog kan det være du har hatt en hypomani som du ikke har fortalt om her. 

 

Ved riktig medisinering vil jeg tro du kan bli symptomfri innen alt fra noen måneder til et år, men jeg vil anbefale deg samtaleterapi i tillegg, gjerne det som kalles kognetiv terapi hos en psykolog eller psykiater som kan dette godt. Dog er det store forskjeller i hvor fort man kan bli frisk fra en depresjon, som du sikkert er klar over fra før. Har du en bipolar diagnose anbefales ofte livslang medisinering for å holde sykfommen i sjakk og inngå nye nedturer eller oppturer.

Anonymous poster hash: 2ba32...71f

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har fått et godt svar av ..71f som jeg støtter.

 

Ja, med korrekt behandling blir en ofte frisk i løpet av 2-3 mnd, men den lange behandlingstiden er nødvendig for ikke å få tilbakefall.

[pocahontas_79]

 

Nå blir du sikkert sur, siden jeg ikke er utdannet psykiater, men jeg vil deg vel og ser du ikke har fått svar av ham på det siste du skrev. Jeg har selv diagnosen Bipolar II og synes mer det høres ut som om du har tilbakevendende depresjoner og ikke er bipolar. Dog kan det være du har hatt en hypomani som du ikke har fortalt om her. 

 

Ved riktig medisinering vil jeg tro du kan bli symptomfri innen alt fra noen måneder til et år, men jeg vil anbefale deg samtaleterapi i tillegg, gjerne det som kalles kognetiv terapi hos en psykolog eller psykiater som kan dette godt. Dog er det store forskjeller i hvor fort man kan bli frisk fra en depresjon, som du sikkert er klar over fra før. Har du en bipolar diagnose anbefales ofte livslang medisinering for å holde sykfommen i sjakk og inngå nye nedturer eller oppturer.

Anonymous poster hash: 2ba32...71f

 

Hei,

Jeg blir ikke sur for at du som ikke er psykiater svarer meg.

Jeg skrev bare at jeg kun ville ha svar av psykiater for å unngå at folk som ikke har peiling (og da sier jeg ikke at noen av de som har svart meg her er folk som ikke har peiling) skal sitte å snakke om ting de kanskje ikke egentlig har greie på.

Jeg vet også at mange (igjen peker jeg ikke på noen spesielle her inne) liker å sitte på foraer som dette kun for å trykke ned folk som har det vanskelig.

I tillegg ønsket jeg også kun svar fra psykiater fordi jeg ikke vil bruke tid på diskusjoner etc med andre her inne, selv om mange andre sikkert har nytte av det.

Det er vanskelig for meg å takle at jeg har det sånn som jeg har det, og jeg sliter da også med å skulle lese andres tolkninger også av hva som kan være galt med meg.

Det er supert at andre svarer og prøver å hjelpe, men i mitt tilfelle er det nå en gang sånn at dette er hvorfor jeg kun ville ha svar av psykiater.

Når det er sagt, takk for ditt innspill.

 

[pocahontas_79]

Du har fått et godt svar av ..71f som jeg støtter.

 

Ja, med korrekt behandling blir en ofte frisk i løpet av 2-3 mnd, men den lange behandlingstiden er nødvendig for ikke å få tilbakefall.

Takk for svar. Jeg synes ikke 2-3 mnd behandlingstid høres så lenge ut når jeg har hatt såpass mange perioder med nedstemthet over såpass mange år. Hvis jeg kan bli frisk fra dette på 2-3 mnd, skal jeg være veldig fornøyd.

Uten at jeg skal ta for gitt at jeg blir frisk etter 2-3 mnd.