Gå til innhold

presset så hardt at man ikke klarer mer


Anbefalte innlegg

Skrevet

hva gjør man når man blir presset så hardt at man ikke klarer mer?

Skrevet

Årets spørsmål! Det lurer jeg på også. Foreløpig har jeg kommet fram til to svar. Presser seg enda mer eller gir opp. Jeg er ikke fornøyd med noen av de svarene. Andre vil sikkert si at du må finne noe så du ikke føler deg så presset, men det er lettere sagt enn gjort syns jeg.

Skrevet

Årets spørsmål! Det lurer jeg på også. Foreløpig har jeg kommet fram til to svar. Presser seg enda mer eller gir opp. Jeg er ikke fornøyd med noen av de svarene. Andre vil sikkert si at du må finne noe så du ikke føler deg så presset, men det er lettere sagt enn gjort syns jeg.

Takk for svar!

 

Jeg skulle aldri startet få penger av nav. De forventer jeg skal klare meg. Spesielt siden det er aktivitetsplan. Men jeg gjør ikke det. Jeg er mye svakere nå enn alle tror. Men jeg tør ikke si noe. Jeg føler presset så sterkt fra alle kanter at jeg føler meg ufattelig dårlig. Tenk om de tror jeg bare er lat. Jeg tror jeg har møtt veggen i 100 km i timen og kan ikke si det til noen. Situasjonen er veldig vanskelig for meg. Jeg har ingen å fortro meg til

 

 Det er kanskje bra at jeg går på skole, men når det får meg til å vurdere selvmord er jeg veldig usikker.

Skrevet

Jeg tror du trenger hjelp i terapi til å gjøre deg selv noe mer robust.

Jeg vil på ingen måte påstå at livet ditt ikke er tøft (spesielt når du på toppen av det hele har en psykisk lidelse), men du må lære deg bedre strategier for hvordan du skal mestre problemene dine før det går så langt at du vurderer å ta livet ditt. Jeg synes også at du tenker veldig svart og hvitt. Altså i ytterste konsekvens; enten er livet nydelig eller så er det ikke verdt å leve. For de aller fleste av oss befinner livet seg et eller annet sted på den skalaen, men svært sjeldent i den ene eller den andre enden.

Bare noen innspill, håper ikke du oppfatter det som slemt.

Skrevet

Du går vel til behandling? Om legen din mener skole blir for mye for deg nå så må nav akseptere det. For dem holder det at du går til behandling. Det er aktivitetsplan nok. Men jeg er redd du vil angre på det senere dersom du slutter på skolen nå og det er ikke sikkert nav er interessert i å betale utdanningen din senere og da blir det vanskelig for deg om du skulle bli bedre og få lyst til å fullføre skolen. Jeg forstår godt at du er lei og at det er tøfft for deg, men prøv å tenk på deg selv også fram i tid og ikke bare akkurat nå. Hva vil du ha mest igjen for å gjøre? Hva om du blir bra om f.eks 5 år, da vil det være mye lettere for deg om du allerede er ferdig med videregående.

Skrevet

Jeg tror du trenger hjelp i terapi til å gjøre deg selv noe mer robust.

Jeg vil på ingen måte påstå at livet ditt ikke er tøft (spesielt når du på toppen av det hele har en psykisk lidelse), men du må lære deg bedre strategier for hvordan du skal mestre problemene dine før det går så langt at du vurderer å ta livet ditt. Jeg synes også at du tenker veldig svart og hvitt. Altså i ytterste konsekvens; enten er livet nydelig eller så er det ikke verdt å leve. For de aller fleste av oss befinner livet seg et eller annet sted på den skalaen, men svært sjeldent i den ene eller den andre enden.

Bare noen innspill, håper ikke du oppfatter det som slemt.

Jeg fikk 6 i naturfag på vg1 på standpunktet. På muntlig naturfag før jul fikk jeg så vidt ikke stryk. Det vil si jeg har gått ned 5 karakterer.. Hodet mitt er ikke som den var før. Før kunne jeg lese til prøve i flere timer og nesten pugge boka utenatt. Nå husker jeg nesten ingenting lenger. Jeg har ikke konsentrasjon til å lese og pugge i flere timer.

 

Poenget er at jeg takler ikke livet. Jeg har skjønt det nå. Jeg har prøvd det beste jeg kunne, men jeg takler det ikke. Det gjør vondt. Jeg vil ikke si jeg tenker svart/hvit i denne situasjonen. Jeg klarer ikke se hvordan jeg skal klare dette. Med null hukommelse kommer jeg ikke langt.

Skrevet

Du går vel til behandling? Om legen din mener skole blir for mye for deg nå så må nav akseptere det. For dem holder det at du går til behandling. Det er aktivitetsplan nok. Men jeg er redd du vil angre på det senere dersom du slutter på skolen nå og det er ikke sikkert nav er interessert i å betale utdanningen din senere og da blir det vanskelig for deg om du skulle bli bedre og få lyst til å fullføre skolen. Jeg forstår godt at du er lei og at det er tøfft for deg, men prøv å tenk på deg selv også fram i tid og ikke bare akkurat nå. Hva vil du ha mest igjen for å gjøre? Hva om du blir bra om f.eks 5 år, da vil det være mye lettere for deg om du allerede er ferdig med videregående.

Jeg har veldig lyst til å fullføre skolen. Dette står ingenting på vilje. Men jeg er usikker om det er realistisk. Jeg vil helst overleve skolen. Om skolen gjør at jeg dør på veien er det veldig dumt.

Jeg går til behandling ja. Men jeg har ikke tatt det opp. Alle rundt meg har foventninger. Og det blir som det betyr mer enn min helse. Jeg vil bli vernepleier, jobbe med funksjonshemmende, men kanskje det bare blir en drøm.

Skrevet

Jeg har veldig lyst til å fullføre skolen. Dette står ingenting på vilje. Men jeg er usikker om det er realistisk. Jeg vil helst overleve skolen. Om skolen gjør at jeg dør på veien er det veldig dumt.

Jeg går til behandling ja. Men jeg har ikke tatt det opp. Alle rundt meg har foventninger. Og det blir som det betyr mer enn min helse. Jeg vil bli vernepleier, jobbe med funksjonshemmende, men kanskje det bare blir en drøm.

 

Det er drømmer som holder liv i oss. Om du vil bli vernepleier syns jeg du skal jobbe mot det målet, men i ditt tempo. Andres forventninger bør du helst ikke bry deg om, selv om jeg vet det er vanskelig. Jeg klarer ikke det, men du burde prøve. Og snakk med behandleren din om skolen.

Skrevet

Det er drømmer som holder liv i oss. Om du vil bli vernepleier syns jeg du skal jobbe mot det målet, men i ditt tempo. Andres forventninger bør du helst ikke bry deg om, selv om jeg vet det er vanskelig. Jeg klarer ikke det, men du burde prøve. Og snakk med behandleren din om skolen.

Ikke alltid.. når man finner ut de aldri skjer, kan det bli motsatt. Jeg har snakket med hun om skolen men jeg er så flink til å virke mer positiv i timene. Jeg nevnte jeg klarte matten. Men jeg sa ingenting at jeg slet med fag.

 

Vurderer å slutte i nav og bare gå uten penger. Jeg blir dårlig av presset jeg føler.

Skrevet

Ikke alltid.. når man finner ut de aldri skjer, kan det bli motsatt. Jeg har snakket med hun om skolen men jeg er så flink til å virke mer positiv i timene. Jeg nevnte jeg klarte matten. Men jeg sa ingenting at jeg slet med fag.

 

Vurderer å slutte i nav og bare gå uten penger. Jeg blir dårlig av presset jeg føler.

 

Du burde prøve å få fram hvordan det går med deg på skolen, at du sliter med fag. Du har kanskje rett ang drømmer, men drømmen din kan fortsatt gå i oppfyllelse så syns ikke du skal gi opp den. Du kan jo jobbe med funksjonshemmede uten å bli vernepleier også, dersom du iike har lyst til å gå videre på høyskole.

 

Om du uansett vil fullføre skolen så er det jo bare dumt å ikke ta imot penger fra nav. Man må ha penger for å overleve og det vil neppe føles bedre for deg å kun leve på foreldrene dine. Alternativt må du få en jobb ved siden av skolen og det tror jeg ikke er noen god ide for deg.

Skrevet

hva gjør man når man blir presset så hardt at man ikke klarer mer?

 

For det første så bør du forsøke å ikke ta sorgene på forskudd.  Du har så vidt jeg forstår ikke strøket i noen fag foreløpig, så mye kan tyde på at du kan klare å fullføre skoleåret.

 

For det andre bør du snakke med både psykologen og lærerne dine om dette. Sammen kan dere finne løsninger som kan gjøre deg litt mindre stresset.

Skrevet

Er det ikke veldig rart jeg pleide få 6 i naturfag, og så nå klarte jeg få så vidt 2?

Skrevet

Er det ikke veldig rart jeg pleide få 6 i naturfag, og så nå klarte jeg få så vidt 2?

Det har vel sammenheng med ditt engasjenement i alle timene i løpet av skoleåret og ikke bare om du klarer å nidlæse for å tilegne deg stoffet i det siste døgnet før prøvene. Kravene til kunnskapsmengde blir større og større etterhvert som du kommer opp i klassetrinn, og da er det veldig å fint å følge med hele tiden og i alle timene i løpet av skoleåret for da blir det lettere å bare gjenoppfriske kunnskapene før en prøve i stedet få å måtte pugge alt på en gang..

Skrevet

Det har vel sammenheng med ditt engasjenement i alle timene i løpet av skoleåret og ikke bare om du klarer å nidlæse for å tilegne deg stoffet i det siste døgnet før prøvene. Kravene til kunnskapsmengde blir større og større etterhvert som du kommer opp i klassetrinn, og da er det veldig å fint å følge med hele tiden og i alle timene i løpet av skoleåret for da blir det lettere å bare gjenoppfriske kunnskapene før en prøve i stedet få å måtte pugge alt på en gang..

Ja det handler bare om min interesse.

Absolutt ikke noe annet. Det må jeg da forstå.

Skrevet

Er det ikke veldig rart jeg pleide få 6 i naturfag, og så nå klarte jeg få så vidt 2?

 

Du har sagt at du har vært en del borte i høst, så om du både har mistet en del undervisning og samtidig synes det er vanskelig å konsentrere deg om lesingen, så er det kanskje ikke så rart at resultatene ikke har blitt så gode.  I et  "faktafag" som naturfag er det fullt mulig for samme elev å få både gode og elendige resultater. I språkfag og norsk vil det være lettere å forbli en stund på omtrent samme nivå prestasjonsmessig selv om man ikke har orket å jobbe noe særlig med faget.

Skrevet

Du har sagt at du har vært en del borte i høst, så om du både har mistet en del undervisning og samtidig synes det er vanskelig å konsentrere deg om lesingen, så er det kanskje ikke så rart at resultatene ikke har blitt så gode.  I et  "faktafag" som naturfag er det fullt mulig for samme elev å få både gode og elendige resultater. I språkfag og norsk vil det være lettere å forbli en stund på omtrent samme nivå prestasjonsmessig selv om man ikke har orket å jobbe noe særlig med faget.

Jeg er bare en dritt som burde jobbe hardere selvom det vipper meg på kanten.

Nynorsk itilegg, dette blir gøy.

Skrevet

Jeg er bare en dritt som burde jobbe hardere selvom det vipper meg på kanten.

Nynorsk itilegg, dette blir gøy.

Er det noen som har sagt det?

 

Jeg har foreslått at du snakker med både psykologen og lærerne dine om hvordan du opplever dette. Jeg vet ikke om du går på en spesialskole eller vanlig vgs, og jeg vet heller ikke hvor mange fag du tar eller hvor lang tid det er planlagt at du skal bruke på å bli ferdig. Dermed synes jeg heller ikke det gir mening å ha noen oppfatning om hvorvidt det er aktuelt å redusere belastningen noe, men jeg er overbevist om at du ikke bør slutte på skolen.

 

Hvordan gjør du det i forhold til lekselesing? Sitter du noe på skolen og jobber eller drar du rett hjem etter at undervisningen er over? Det finnes en del gode innføringshefter i nynorsk som kan gi deg god kontroll om du gidder å pugge litt:-)

Skrevet

Er det noen som har sagt det?

 

Jeg har foreslått at du snakker med både psykologen og lærerne dine om hvordan du opplever dette. Jeg vet ikke om du går på en spesialskole eller vanlig vgs, og jeg vet heller ikke hvor mange fag du tar eller hvor lang tid det er planlagt at du skal bruke på å bli ferdig. Dermed synes jeg heller ikke det gir mening å ha noen oppfatning om hvorvidt det er aktuelt å redusere belastningen noe, men jeg er overbevist om at du ikke bør slutte på skolen.

 

Hvordan gjør du det i forhold til lekselesing? Sitter du noe på skolen og jobber eller drar du rett hjem etter at undervisningen er over? Det finnes en del gode innføringshefter i nynorsk som kan gi deg god kontroll om du gidder å pugge litt:-)

Nei, jeg burde ikke slutte skolen. Jeg burde la meg dø av skolen. Alt i alt, skolen er mye viktigere enn meg. Bedre å dø enn å ikke klare skolen. Da er man er taper. En som bare er iveien,  Den skolen har hengt over meg siden 5 klasse på barneskolen. Det har ingenting med gidde å pugge å gjøre. Det har noe med at jeg ikke klarer mer.

Skrevet

Nei, jeg burde ikke slutte skolen. Jeg burde la meg dø av skolen. Alt i alt, skolen er mye viktigere enn meg. Bedre å dø enn å ikke klare skolen. Da er man er taper. En som bare er iveien,  Den skolen har hengt over meg siden 5 klasse på barneskolen. Det har ingenting med gidde å pugge å gjøre. Det har noe med at jeg ikke klarer mer.

 

Det er ikke lenge siden du skrev at det også var mye positivt med å gå på skolen, som at det gir sosial kontakt.  Du kommer ikke til å dø av skolen, så sterk virkning har den ikke på folk;-)

 

Er det noen grunn til at du ikke kan snakke med lærerne dine om dette og at dere kan se om det går an å gjøre noen tilpasninger?

Skrevet

Det er ikke lenge siden du skrev at det også var mye positivt med å gå på skolen, som at det gir sosial kontakt.  Du kommer ikke til å dø av skolen, så sterk virkning har den ikke på folk;-)

 

Er det noen grunn til at du ikke kan snakke med lærerne dine om dette og at dere kan se om det går an å gjøre noen tilpasninger?

Nei, ikke skolen i seg selv. Men når man itilegg sliter med mye itilegg til å gå på skolen er det rene helvete. Kanskje ikke på vanlige folk, men meg så.

Vi har gjort det. De skjønner ikke en dritt. De sier jeg skal komme selvom det er vanskelig, men de dagene er alt rene helvete. Vil ikke gå inn på det, men jeg holder mye mer for meg selv enn før.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...