Buddhisme i Norge?

[DoleMari]

Jeg har en barndomsvenninne som har brukt mye tid på buddisme de siste årene, og hun snakket også veldig mye om mildfulness da jeg så henne sist. For henne var de to mye av det samme (slik jeg forstod henne), men for meg ble det hele temmelig halleluja omkring troen på betydningen av positive tanker - alltid. Jeg tror mildfulness kan være supert i noen tilfeller og situasjoner, men akkurat nå virker det som metoden er bejublet og anbefalt vel bredt.

 

Det var derfor jeg spurte Frosken, hun har anbefalt mildfulness flere ganger her på dol og det hadde vært interessant å høre hvordan hennes egne erfaringer med bruk av metoden er. Jeg gjetter som sagt det er en fin metode i noen tilfeller/ situasjoner.

Jeg tror det kan være veldig fint å bruke for å roe ned og puste riktig. Jeg tror egentlig det er bare positivt med mindullness. Men å alltid være positiv er "falskt" og ikke mulig. Jeg vil også gjerne høre erfaringer til Frosken.

[frosken]

Jeg har sett at du flere ganger snakker varmt og også anbefaler mildfulness. Bruker du metoden selv, og syns du den fungerer? I hvilke tilfeller syns du den fungerer best selv?

 

Det stemmer at jeg i forhold til enkelte personer på dol har anbefalt mindfulness. Vet ikke helt om jeg har snakket så varmt om mindfulness, men siden det etter hvert finnes såpass godt belegg for at det har positiv effekt i forhold til enkelte typer problemer, så synes jeg det er greit å forslå et forsøk. Jeg har særlig anbefalt den teknikken som kalles kroppsskanning, da den ofte bidrar til avspenning og er enkel å utføre. Det er vel i hovedsak tre situasjoner jeg har anbefalt mindfulness: I forhold til folk som plages av stressrelaterte plager/anspenthet, ved kroniske smerter og til de som strever med regulering av følelser. I disse situasjonene finnes det god evidens for at mindfulness kan ha positiv effekt.

 

Selv lærte jeg Acem-meditasjon for mange år siden, og praktiserte dette regelmessig en del år. For et par år siden fikk jeg tilbud om et mindfulnesskurs av arbeidsgiver, og ble overrasket da jeg oppdaget at øvelsene vi ble instruert i hadde så mye til felles med ting jeg hadde lært i Acem. Den største forskjellen er at Acem-teknikken er noe hver enkelt utfører uavhengig av andre etter at man har lært metoden, mens det innenfor mindfulness-tradisjonen også finnes en mengde instruksjoner på lydfiler som kan benyttes i hverdagen. Jeg praktiserer ikke mindfulness regelmessig selv, men synes det gir god avspenning hvis jeg er sliten og trenger en pause.

[frosken]

Jeg har en barndomsvenninne som har brukt mye tid på buddisme de siste årene, og hun snakket også veldig mye om mildfulness da jeg så henne sist. For henne var de to mye av det samme (slik jeg forstod henne), men for meg ble det hele temmelig halleluja omkring troen på betydningen av positive tanker - alltid. Jeg tror mildfulness kan være supert i noen tilfeller og situasjoner, men akkurat nå virker det som metoden er bejublet og anbefalt vel bredt.

 

Det var derfor jeg spurte Frosken, hun har anbefalt mildfulness flere ganger her på dol og det hadde vært interessant å høre hvordan hennes egne erfaringer med bruk av metoden er. Jeg gjetter som sagt det er en fin metode i noen tilfeller/ situasjoner.

 

Jeg forbinder ikke "positive tanker" med mindfulness. Tvert om oppfatter jeg at mindfulnessøvelser handler om å la det som er i sinnet til enhver tid få være der, enten det er "positive" eller "negative" tanker.

 

Generelt sett mener jeg at mindfulnessforskningen har vært for opptatt av å påvise positive effekter - og for lite opptatt av eventuelle negative effekter. Det er imidlertid også forskningsmiljøer som undersøker mulige negative effekter hos enkeltpersoner nærmere, men de har ikke kommet så langt foreløpig.

[Kayia]

Jeg forbinder ikke "positive tanker" med mindfulness. Tvert om oppfatter jeg at mindfulnessøvelser handler om å la det som er i sinnet til enhver tid få være der, enten det er "positive" eller "negative" tanker.

 

Generelt sett mener jeg at mindfulnessforskningen har vært for opptatt av å påvise positive effekter - og for lite opptatt av eventuelle negative effekter. Det er imidlertid også forskningsmiljøer som undersøker mulige negative effekter hos enkeltpersoner nærmere, men de har ikke kommet så langt foreløpig.

Jeg har ikke brukt mindfulnessmetodikk selv, iallefall ikke bevisst. Jeg ble bare litt nyskjerrig når du nevnte det nå, fordi hun jeg snakket med også har vært interessert i buddisme og snakker om mildfulness på en måte jeg nesten syns høres ut som en form for "programmering" om du skjønner, og jeg syns ikke det høres så sunt ut. Hun er veldig opptatt av "positive tanker" og at man skal dyrke dem framfor de negative, og i utgangspunktet er jeg enig i at det er bra å lære seg å tenke positivt, å se det halvfulle glasset, å se framover. På en annen side tror jeg det er usunt å legge lokk på de negative tankene, iallefall dersom en har mange av dem.

 

Jeg vet ikke, jeg vet for lite om det, og mest sannsynlig blir jeg skeptisk fordi hun framstiller det så "snevert". Jeg må imidlertid legge til at mine psykologvenninner også syns det har blitt vel mye snakk om mindfulness på konferanser nå, og at begrunnelsen for dette som foretrukken metode er vél tynn. Jeg syns forøvrig det høres ut som stressede situasjoner kan være en av "tilstandene" det kan være til hjelp å fokusere på her & nå, slik denne metoden kan hjelpe en med.

[frosken]

Jeg har ikke brukt mindfulnessmetodikk selv, iallefall ikke bevisst. Jeg ble bare litt nyskjerrig når du nevnte det nå, fordi hun jeg snakket med også har vært interessert i buddisme og snakker om mildfulness på en måte jeg nesten syns høres ut som en form for "programmering" om du skjønner, og jeg syns ikke det høres så sunt ut. Hun er veldig opptatt av "positive tanker" og at man skal dyrke dem framfor de negative, og i utgangspunktet er jeg enig i at det er bra å lære seg å tenke positivt, å se det halvfulle glasset, å se framover. På en annen side tror jeg det er usunt å legge lokk på de negative tankene, iallefall dersom en har mange av dem.

 

Jeg vet ikke, jeg vet for lite om det, og mest sannsynlig blir jeg skeptisk fordi hun framstiller det så "snevert". Jeg må imidlertid legge til at mine psykologvenninner også syns det har blitt vel mye snakk om mindfulness på konferanser nå, og at begrunnelsen for dette som foretrukken metode er vél tynn. Jeg syns forøvrig det høres ut som stressede situasjoner kan være en av "tilstandene" det kan være til hjelp å fokusere på her & nå, slik denne metoden kan hjelpe en med.

 

Sist jeg hørte noen av de mest aktive mindfulnessforskerne i Norge uttale seg, så var de opptatt av å få sagt at de ikke mener at mindfulnessbaserte intervensjoner var _bedre_ enn alle andre metoder, men at de var _like gode_ som mange andre i forhold til en del konkrete psykiske vansker. De er også bekymret for "hype-preget" ved mindfulness, - og kanskje særlig også at det ikke skilles mellom "lettvinte" og mer seriøse tilnærminger.

 

Når noe blir populært, oppstår som regel også motkrefter. På en konferanse jeg var for noen måneder siden, startet en av foreleserne med å si at den nærmeste halve timen ville bli helt  fri for "M-stoffer" (og presiserte at han med det mente helt fri for snakk om mentalisering, mindfulness og en tredje ting jeg ikke husker i farten).

[Caylee]

Jeg har ikke brukt mindfulnessmetodikk selv, iallefall ikke bevisst. Jeg ble bare litt nyskjerrig når du nevnte det nå, fordi hun jeg snakket med også har vært interessert i buddisme og snakker om mildfulness på en måte jeg nesten syns høres ut som en form for "programmering" om du skjønner, og jeg syns ikke det høres så sunt ut. Hun er veldig opptatt av "positive tanker" og at man skal dyrke dem framfor de negative, og i utgangspunktet er jeg enig i at det er bra å lære seg å tenke positivt, å se det halvfulle glasset, å se framover. På en annen side tror jeg det er usunt å legge lokk på de negative tankene, iallefall dersom en har mange av dem.

 

Jeg vet ikke, jeg vet for lite om det, og mest sannsynlig blir jeg skeptisk fordi hun framstiller det så "snevert". Jeg må imidlertid legge til at mine psykologvenninner også syns det har blitt vel mye snakk om mindfulness på konferanser nå, og at begrunnelsen for dette som foretrukken metode er vél tynn. Jeg syns forøvrig det høres ut som stressede situasjoner kan være en av "tilstandene" det kan være til hjelp å fokusere på her & nå, slik denne metoden kan hjelpe en med.

Enig med frosken. Poenget med mindfullness er ikke å prøve tenke positivt, men å forholde seg til "nuet". Altså ikke henge seg opp i noe man gruer seg til en uke framover i tid, eller sitte å tenke på fortiden formye. Det er faktisk positivt hvis man ikke overdriver. For eksempel har det hjelpet meg når jeg har det vanskelig. Istedenfor å gjøre dumme ting har jeg tenkt at dette er nå, om noen timer er det sikkert bedre. Det kan hjelpe takle stress og harde situasjoner.

[Kayia]

Sist jeg hørte noen av de mest aktive mindfulnessforskerne i Norge uttale seg, så var de opptatt av å få sagt at de ikke mener at mindfulnessbaserte intervensjoner var _bedre_ enn alle andre metoder, men at de var _like gode_ som mange andre i forhold til en del konkrete psykiske vansker. De er også bekymret for "hype-preget" ved mindfulness, - og kanskje særlig også at det ikke skilles mellom "lettvinte" og mer seriøse tilnærminger.

 

Når noe blir populært, oppstår som regel også motkrefter. På en konferanse jeg var for noen måneder siden, startet en av foreleserne med å si at den nærmeste halve timen ville bli helt  fri for "M-stoffer" (og presiserte at han med det mente helt fri for snakk om mentalisering, mindfulness og en tredje ting jeg ikke husker i farten).

Jeg har heller ikke grunn til å betvile at metodikken er egnet/ like god som andre metoder i spesifikke situasjoner, og siden jeg ikke har benyttet metodikken selv har jeg heller ikke oppsøkt kunnskap på samme måte som du har. Jeg deler imidlertid opplevelsen du beskriver fra forskerne du refererer til - når noe hypes er faren stor for at det blir framsnakket som en "lettvint" løsning for mange. Fikk litt sånn candida-feeling da min barndomsvenninne snakket egentlig.

[Kayia]

Enig med frosken. Poenget med mindfullness er ikke å prøve tenke positivt, men å forholde seg til "nuet". Altså ikke henge seg opp i noe man gruer seg til en uke framover i tid, eller sitte å tenke på fortiden formye. Det er faktisk positivt hvis man ikke overdriver. For eksempel har det hjelpet meg når jeg har det vanskelig. Istedenfor å gjøre dumme ting har jeg tenkt at dette er nå, om noen timer er det sikkert bedre. Det kan hjelpe takle stress og harde situasjoner.

Ikke misforstå meg, for jeg har også inntrykk av at metoden egner seg fint for mange, og spesielt om man strever med å slutte å gruble på ting som _kanskje_ kan skje - i framtiden. Jeg ble bare litt nyskjerrig på Froskens erfaringer med metoden siden min barndomsvenninne også trekker paraleller mellom buddisme og mindfulness, noe hun etterspurte tanker om i startinnlegget

Endret 25. januar 2015 av Kayia

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg har lest litt om buddhisme for lenge siden, det jeg hørte likte jeg, men kun det jeg hørte!

 

men etter å ha sett nærmere på hvordan de tibetanske nonnene levde...:-( under mennene, munkene, ble jeg forskrekket og fylt av forundring og spørsmål.

 

Jeg har reist i nordlige områder av India, Sikkim og Bhutan og inn i Nepal, besøkte mange klostre og tok flotte bilder av festivaler og templer, flotte drakter, fine farger, flott natur.

 

Men jeg forstår ikke tankegangen deres med at kvinner står så lavt nede på rangstigen i forhold til mennene?

 

Jeg har en bok om en dansk kvinne som er tibetansk nonne... jeg orket ikke lese alt, for kjente meg provosert over praksisen de har.

 

Mindfullness er vel noe som er uavhengig av trosretning.

[stjernestøv]

Hei!

 

Jeg har lest litt om buddhisme for lenge siden, det jeg hørte likte jeg, men kun det jeg hørte!

 

men etter å ha sett nærmere på hvordan de tibetanske nonnene levde...:-( under mennene, munkene, ble jeg forskrekket og fylt av forundring og spørsmål.

 

Jeg har reist i nordlige områder av India, Sikkim og Bhutan og inn i Nepal, besøkte mange klostre og tok flotte bilder av festivaler og templer, flotte drakter, fine farger, flott natur.

 

Men jeg forstår ikke tankegangen deres med at kvinner står så lavt nede på rangstigen i forhold til mennene?

 

Jeg har en bok om en dansk kvinne som er tibetansk nonne... jeg orket ikke lese alt, for kjente meg provosert over praksisen de har.

 

Mindfullness er vel noe som er uavhengig av trosretning.

 

Hei!

 

Jeg har lest litt om buddhisme for lenge siden, det jeg hørte likte jeg, men kun det jeg hørte!

 

men etter å ha sett nærmere på hvordan de tibetanske nonnene levde...:-( under mennene, munkene, ble jeg forskrekket og fylt av forundring og spørsmål.

 

Jeg har reist i nordlige områder av India, Sikkim og Bhutan og inn i Nepal, besøkte mange klostre og tok flotte bilder av festivaler og templer, flotte drakter, fine farger, flott natur.

 

Men jeg forstår ikke tankegangen deres med at kvinner står så lavt nede på rangstigen i forhold til mennene?

 

Jeg har en bok om en dansk kvinne som er tibetansk nonne... jeg orket ikke lese alt, for kjente meg provosert over praksisen de har.

 

Mindfullness er vel noe som er uavhengig av trosretning.

Så bereist du er da :-)

[påskelilje]

Jeg vet veldig lite om buddhismen. Som aktiv i en kristen menighet (Den norske kirke) kan jeg ikke huske at vi noen gang har snakket om buddhisme eller mindfulness verken blant venner eller i kirka. Visste nok litt mer som ungdom (både gjennom skolen og fordi jeg alltid har syntes religioner er interessant), men har ikke lest noe spesielt om det som voksen. Husker at min mor var meeeeeget skeptisk da jeg en kort periode som tenåring gikk på jiujitsu, og lederen der snakket litt om meditasjon. Husker jeg da leste litt om mantraer som hadde "djevelsk påvirkning", som kunne få meg vekk fra kristendommen. Husker at jeg ble litt skremt.

 

Jeg har ikke tenkt på mindfulness som noe som har med buddhisme å gjøre nå - men som en metode, uavhengig av religion, for å lære seg avspenning, og tilstedeværelse i øyeblikket, og for å forbedre fokus på det som er viktig for en akkurat da. Jeg har ikke prøvd det selv, men har ei god venninne som praktiserer det (hun har noen lydfiler hun hører på mens hun gjør det), og hun er absolutt ikke religiøs på noen måte.

 

Jeg tror at hverdagen til mange går så vanvittig i ett, at de aller fleste hadde hatt godt av å roe seg helt ned, og kjenne på både kropp og sjel på en fokusert måte - uavhengig av religion.

 

Til slutt vil jeg si at det jeg forbinder med buddhisme, er:

 

• en fredelig religion, der alt liv er hellig
• nøysomhet
• meditasjon
• oransje kjortler på munkene

[Trollings]

 Vet du mye om buddhismen? 

 

Okei vet ikke om du ville ha svar fra folk som ikke visste noe  men svarer alikavel jeg. Har absolutt intet inntrykk om buddhismen og vet ingenting om dem, og det er nettopp det som er så bra som gjør at jeg er positiv til dem. Man skal ikke presse sin religion på andre og om de sitter og mediterer og koser seg så er jeg veldig positiv til det, til forskjell fra enkelte andre religioner som jeg ikke skal nevne med navn hvor brutalitet, press (selv fra foreldrene) og trusler er den fremste rekruteringsmetoden. Så ja uvitende men positiv.

[BrukerErHeltAnonym]

Hva mener buddhismen om begrepet "gud"?

[AnonymBruker]

Snublet over dette i en lærebok:

 

Buddha mente at den som har gått den åttedelte veien, blir en oppvåknet, altså en buddha.

En slik person kommer til nirvana og blir ikke gjenfødt.

 

Så følger de 8 reglene i den åttedelte veien, hvorav nummer åtte lyder slik:

Rett konsentrasjon. Det betyr å konsentrere seg om det som er her og nå.

 

Denne regel nr. 8 peker slik jeg oppfatter det hen på meditasjon og konsentrasjon av typen mindfullness.

 

Anonymous poster hash: 32d79...455

[Madelenemie]

Så bereist du er da :-)

:-)

 

Ja det er fordelen når man reiser i klostersammenheng:-)

 

Ellers hadde jeg nok ikke dratt noe sted.-) tenkte ikke på sånt jeg, jeg bare fulgte med og tok bilder av ting jeg likte,

 

og bildene er blitt publisert;.)

Endret 26. januar 2015 av Madelenemie

[stjernestøv]

:-)

 

Ja det er fordelen når man reiser i klostersammenheng:-)

 

Ellers hadde jeg nok ikke dratt noe sted.-) tenkte ikke på sånt jeg, jeg bare fulgte med og tok bilder av ting jeg likte,

 

og bildene er blitt publisert;.)

Stilig

[frosken]

Nei, vet ikke så mye om det - du hadde jo flere punkter i innlegget ditt.

 

Men jeg tror ikke meditasjon nødvendigvis stammer fra buddhismen, hvis du ser litt bredt på det. En langvarig kristen bønn kan vel sies å være noe av det samme (det er jo gjentagende setninger, som minner om "mantra"). Du finner det også igjen i natur-religioner, der er det jo sentralt med disse seremoniene med rytmisk, gjentagende musikk, med formål om å sette seg selv i en annen sinns-tilstand. Så selg om mindfullness springer ut i fra meditasjonen i buddhismen, så er det bare et eksempel på noe mer grunnleggende mennesket har holdt på med i lang, lang tid.

 

Akkurat den formen for meditasjon som omtales som mindfulness, sies å stamme fra buddhismen. Øvelsene har vært i bruk svært lenge innenfor enkelte grener av buddhismen.

[frosken]

Hei!

 

 

 

Mindfullness er vel noe som er uavhengig av trosretning.

 

Mindfulnessøvelsene som brukes også i sekulære sammenhenger stammer opprinnelig fra buddhistisk meditasjonspraksis. Hvorvidt det dermed kan sies å være uavhengig av trosretning, er det svært delte meninger om. Noen mener at det går an å løsrive en praksis fra dens opprinnelige sammenheng, mens andre mener at dette er en slags "snikinnføring" av mindfulness i ulike sammenhenger.

[frosken]

 

Jeg vet veldig lite om buddhismen. Som aktiv i en kristen menighet (Den norske kirke) kan jeg ikke huske at vi noen gang har snakket om buddhisme eller mindfulness verken blant venner eller i kirka. Visste nok litt mer som ungdom (både gjennom skolen og fordi jeg alltid har syntes religioner er interessant), men har ikke lest noe spesielt om det som voksen. Husker at min mor var meeeeeget skeptisk da jeg en kort periode som tenåring gikk på jiujitsu, og lederen der snakket litt om meditasjon. Husker jeg da leste litt om mantraer som hadde "djevelsk påvirkning", som kunne få meg vekk fra kristendommen. Husker at jeg ble litt skremt.

 

Jeg har ikke tenkt på mindfulness som noe som har med buddhisme å gjøre nå - men som en metode, uavhengig av religion, for å lære seg avspenning, og tilstedeværelse i øyeblikket, og for å forbedre fokus på det som er viktig for en akkurat da. Jeg har ikke prøvd det selv, men har ei god venninne som praktiserer det (hun har noen lydfiler hun hører på mens hun gjør det), og hun er absolutt ikke religiøs på noen måte.

 

Jeg tror at hverdagen til mange går så vanvittig i ett, at de aller fleste hadde hatt godt av å roe seg helt ned, og kjenne på både kropp og sjel på en fokusert måte - uavhengig av religion.

 

Til slutt vil jeg si at det jeg forbinder med buddhisme, er:

 

• en fredelig religion, der alt liv er hellig
• nøysomhet
• meditasjon
• oransje kjortler på munkene

 

 

Opprinnelig var hensikten med mindfulness å "forkorte veien" til nirvana, men nå brukes den i mange ulike sammenhenger og med helt andre hensikter.

 

Det var mye "bråk" rundt meditasjonsformer som brukte mantraer for en del år siden fordi mantraene som ble brukt innenfor TM var hinduistiske gudenavn så vidt jeg har forstått. Acem lagde sine egne mantraer, men Kirken var svært skeptisk de første årene. Nå er det mye større åpenhet i forhold til ulike meditasjonsformer innenfor Kirken, for ikke lenge siden var jeg på et seminar på teologisk fakultet om meditasjon innen Kirken.

[frosken]

Okei vet ikke om du ville ha svar fra folk som ikke visste noe  men svarer alikavel jeg. Har absolutt intet inntrykk om buddhismen og vet ingenting om dem, og det er nettopp det som er så bra som gjør at jeg er positiv til dem. Man skal ikke presse sin religion på andre og om de sitter og mediterer og koser seg så er jeg veldig positiv til det, til forskjell fra enkelte andre religioner som jeg ikke skal nevne med navn hvor brutalitet, press (selv fra foreldrene) og trusler er den fremste rekruteringsmetoden. Så ja uvitende men positiv.

 

Jeg har også et vagt inntrykk av buddhismen i norsk sammenheng. Det tydeligste eksempelet er for meg de munkene som pleide å gå i sentrum av Oslo og "synge" og spille på "bjeller". Egentlig er det ganske rart hvordan det underkommuniseres hvilken rolle mindfulness har hatt innenfor buddhismen, noen mener at det har vært en helt  bevisst strategi i alle fall i amerikansk sammenheng.