Var det galt?

[AnonymBruker]

En nabogutt mistet nettopp faren sin i kreft. Samme dagen han døde gikk jeg bort og leverte en oppmerksomhet til gutten i form av et gavekort. Tenkte at en ungdom ikke nødvendigvis trenger blomster... Men burde jeg ha ventet i det minste til etter begravelen? Er redd jeg trampet i baret og virket påtrengende. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 7b314...545

[Gjest Gargamel]

Skjønner ikke hvorfor han skulle ta det ille opp. Han må skjønne at det er godt men.

[Solemnity]

 

En nabogutt mistet nettopp faren sin i kreft. Samme dagen han døde gikk jeg bort og leverte en oppmerksomhet til gutten i form av et gavekort. Tenkte at en ungdom ikke nødvendigvis trenger blomster... Men burde jeg ha ventet i det minste til etter begravelen? Er redd jeg trampet i baret og virket påtrengende. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 7b314...545

 

 

Jeg tenker kanskje det var litt raskt, ja. Dagen noen dør er man ofte fremdeles ganske forfjamset og ikke innsett realiteten ennå.

[stjernestøv]

 

En nabogutt mistet nettopp faren sin i kreft. Samme dagen han døde gikk jeg bort og leverte en oppmerksomhet til gutten i form av et gavekort. Tenkte at en ungdom ikke nødvendigvis trenger blomster... Men burde jeg ha ventet i det minste til etter begravelen? Er redd jeg trampet i baret og virket påtrengende. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 7b314...545

 

Syns det var litt tidlig.

[slabbedask]

Litt tidlig. Men det er tanken som teller.

[AnonymBruker]

Syns nok det var en rar ting å gi, og især så raskt etterpå. Jeg ville ikke helt skjønt hvorfor jeg fikk noe sånt tror jeg. Bedre med blomster da, eller bare et kondolansekort.

 

Men gjort er gjort.

Anonymous poster hash: 5e0dd...e66

[AnonymBruker]

Jeg tenker kanskje det var litt raskt, ja. Dagen noen dør er man ofte fremdeles ganske forfjamset og ikke innsett realiteten ennå.

Ja, jeg er en smule impulsiv dessverre. Men på den annen side var dødsfallet ventet og ikke plutselig. Jeg kjente faren godt. Han var en hyggelig mann og vi har hjulpet hverandre gjensidig med forskjellige ting opp gjennom årene. Gutten har jeg også kjent hele hans liv. Har passet ham en del ganger, og underveis i farens sykdom har vi hatt god kontakt om hvordan han har det, osv. Han har også fått vite at han når som helst kan komme hit til meg for en prat, noe han også har benyttet seg av. Jeg er egentlig sikker på at gutten ikke tok det ille opp dette med at jeg samme dagen kom med kondolanse og gavekortet. Men tvilen sniker seg likevel inn. 

Anonymous poster hash: 7b314...545

[AnonymBruker]

 

Syns nok det var en rar ting å gi, og især så raskt etterpå. Jeg ville ikke helt skjønt hvorfor jeg fikk noe sånt tror jeg. Bedre med blomster da, eller bare et kondolansekort.

 

Men gjort er gjort.

Anonymous poster hash: 5e0dd...e66

 

Det med blomster tenkte jeg at en ten-åring ikke ville ha satt særlig pris på. Tenkte da at det var bedre å gi ham en oppmerksomhet i form av noe han kunne glede seg over. Kondolansekort var selvsagt med, og han fikk en god klem også. Men men... gjort er gjort ja.

Anonymous poster hash: 7b314...545

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor han skulle ta det ille opp. Han må skjønne at det er godt men.

Ja, jeg tror innerst inne at han ikke tok det ille opp. Han skjønte det var godt ment. Men jeg blir likevel i tvil noen ganger. Men jeg får vel bare slå meg til ro med at gjort er gjort.

Anonymous poster hash: 7b314...545

[frosken]

 

Det med blomster tenkte jeg at en ten-åring ikke ville ha satt særlig pris på. Tenkte da at det var bedre å gi ham en oppmerksomhet i form av noe han kunne glede seg over. Kondolansekort var selvsagt med, og han fikk en god klem også. Men men... gjort er gjort ja.

Anonymous poster hash: 7b314...545

 

Jeg tenker det var en litt utradisjonell - men fin ting -  å gjøre. Du prøvde å gjøre noe godt for gutten på en dag som var vanskelig for ham.

[Nicklusheletida]

Du gjorde ingenting galt.