Det er visstnok ikke vanskelig en gang!

[slabbedask]

Er det gitt at man er frisk og rask hvis man mener at den egne viljen kan gjøre en forskjell? Jeg ble altså ikke født med gullhår i ræva, har hatt mer enn nok motgang i livet og absolutt ikke vært frisk og rask hele veien, men jeg er overbevist om at man klarer seg mye bedre hvis man har positivt fokus og ikke gir etter for sutretrang oftere enn man må.

Har aldri følt ar falsk positivitisme har hjulpet noe som helst. Snare tvert imot, da bli det bare enda flere skuffelser og nederlag.

[AnonymBruker]

De aller fleste mener nok at de selv har hatt det tøft og har jobbet så hardt. Men det er alltid en eller annen person eller gruppe som er motsatt, i folks mentalitet.

 

Så sånn er det med det.

Anonymous poster hash: 96d2a...58d

[slabbedask]

Så sånn er det ja.

[AnonymBruker]

Det er en del av den pakken "selvfølgeligheter" mennesker som fungerer må fortelle seg selv for å holde hjulene i gang. Depressive mennesker, derimot, er mer eller mindre desillusjonerte omkring sin egen person. Det er ikke noe "bra" eller "dårlig" her, folk er bare som de er, med de fordeler og ulemper det medfører. Men en ting er sikkert, og det er at det lønner seg å ha et litt ekstra godt selvbilde for å fungere optimalt.

Anonymous poster hash: 96d2a...58d

[slabbedask]

Har du problemer, med å omgås overdrevent positive folk?
Du ække aleine, vi er mange som har det sånn

Endret 20. februar 2015 av slabbedask

[Gjest Ladytron]

Selv om jeg generelt ikke er så glad i artiklene på klikk.no/kvinneguiden, så synes jeg at det er mye sannhet i denne. Personlig ville jeg ikke sagt at jeg velger å være lykkelig (liker generelt ikke begreper som "lykkelig", "glad i meg selv", osv.), men jeg jobber aktivt med meg selv slik at jeg kan ha det bra. 

 

Selv om man har mye bagasje med seg fra tidligere betyr ikke det at man ikke kan leve et godt liv senere.

[Kayia]

De aller fleste mener nok at de selv har hatt det tøft og har jobbet så hardt.

Javel? Jeg er uenig. Mitt inntrykk er at det du sier oftere stemmer blant de som sliter pykisk enn de som er psykisk stabile. Jeg selv har ingen opplevelse av å ha hatt det tøft og ha jobbet hardere enn andre som jeg kan sammenligne meg med. Jeg og de har nok hadde relativt like hardt, uten at det har knekket oss - og det er det vi har felles.

[AnonymBruker]

De som sliter psykisk plages med tanker om at man er en jævlig person fordi man har hatt det for lett. Selv om det rent fornuftsmessig slettes ikke er grunn til å tenke det. Dette heter ambivalens og er noe folk med master og ph.d. har god kontroll over. De som sliter psykisk tenker alt, fordi de er maskiner som tester alle løsninger for å finne svaret (kalles bruteforce populært). Om det er psykdommen som reduserer de til dette eller om de blir psyke pga dette er usikkert og kanskje individuelt.

Anonymous poster hash: 96d2a...58d

[AnonymBruker]

De som sliter psykisk plages med tanker om at man er en jævlig person fordi man har hatt det for lett. Selv om det rent fornuftsmessig slettes ikke er grunn til å tenke det. Dette heter ambivalens og er noe folk med master og ph.d. har god kontroll over. De som sliter psykisk tenker alt, fordi de er maskiner som tester alle løsninger for å finne svaret (kalles bruteforce populært). Om det er psykdommen som reduserer de til dette eller om de blir psyke pga dette er usikkert og kanskje individuelt.Anonymous poster hash: 96d2a...58d

Merkelig 'forklarings'.

Anonymous poster hash: 24ed9...90f

[Trine]

De velger å være lykkelige- Alle er født lykkelig skriver de. Hvor har de det i fra? Alle er født egoistisk. Å bli født er visst nok det mest traumatiske man opplever i livet. Så jeg tror ikke vi er lykkelige i det øyeblikket. Noen kan sikkert velge å være lykkelig. For meg blir det som å spille enda mer skuespill enn jeg alt gjør. Det hadde ikke fungert så lenge. 

 

De er sammen med andre- Jeg blir utslitt av å være sammen med andre. Samhør og selskap gir oss energi og glede. Det må jo bety at aspergere og introverte (som er en stor del av befolkningen) ikke kan bli lykkelige for vi får ikke energi av samhør, vi blir tappet for det. Jeg har hørt flere si at man trenger å være sammen med andre for mennesket er et flokkdyr. Jaha, da er ikke jeg et menneske

 

De trener- Den kan jeg gå med på, selv om jeg hater ordet trene. Men at det øker selvtilliten og følelsen av at du kan gjøre det du ønsker er jeg ikke alltid enig i. Selv liker jeg å gå (det sies at det er trening det også selv om jeg kaller det tur), men fysiske smerter setter store begrensninger for meg (dette er smerter som helst ikke skal provoseres så ingen grunn til å komme med "det er ikke farlig med litt smerter"), i tillegg er det faktisk enormt slitsomt og egentlig deprimerende og irriterende når hvert skritt gjør vondt og man gang på gang opplever å ikke klare å nå målet som hadde gått helt fint om helsa var i orden. Dette ser jeg ikke på som positivt for selvtilliten.

 

De sover nok- Det er jeg enig i. Søvn er viktig. Noen er ekstremt lite opptatt av nok søvn og da kan de skylde seg selv for at de ikke fungerer, men noen sliter jo virkelig med dette. Man kan ikke tvinge seg selv til å sove. Man kan lage gode rutiner som kanskje kan fungere, men noen får for lite søvn uten at de kan ta på seg skylden for det.

 

De lar seg ikke knekke av at noe går galt- De fleste lar seg ikke knekke når noe går galt, da hadde det vært langt færre fungerende mennesker på denne jorden. Men jeg tror det hadde vært skummelt om alle lykkelige og fornøyde hadde tenkt "jaja, dette gikk galt, men neste gang går det sikkert fint" Det hadde ført til kaos tror jeg. Verden trenger de menneskene som grubler over ting og prøver å finne ut hva som gikk galt.

 

De gir til andre- Så dersom man så vidt får endene til å møtes og er ulykkelig for det så skal man gi bort penger så man selv ikke får endene til å møtes, da blir man liksom lykkelig? Eller hva skal man gjøre de som ikke har noe å gi bort? Jeg er på mange måter en stor egoist. Ser ikke gleden av å hjelpe noen jeg ikke har et forhold til.

 

De er snille med seg selv- Det er nok lurt dersom man vil være lykkelig ja. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv her så klart, men det som gjør meg lykkelig er ikke akseptert i samfunnet. Så hva gjør man da? Da må man bare akseptere at man aldri bli lykkelig.

[Maglor]

Virkelig fasinerende hvor viktig syting er i dagens samfunn 

[Gjest Gargamel]

De velger å være lykkelige- Alle er født lykkelig skriver de. Hvor har de det i fra? 

 

Jeg synes det blir veldig lettvint, ja. Jeg vil tro lykkefølelse og sorg har en funksjon hos friske mennesker. Man skal motiveres for å komme ut av triste situasjoner (barna sulter f.eks) og inn i en situasjon hvor man er lykkelig (nok mat og en partner å parre seg med).

 

Hvis man er lykkelig uansett hva som skjer fungerer man jo ikke. Det er en skylapp-tilværelse. Det samme om man er deprimert uansett hva som skjer.

[Trine]

Jeg synes det blir veldig lettvint, ja. Jeg vil tro lykkefølelse og sorg har en funksjon hos friske mennesker. Man skal motiveres for å komme ut av triste situasjoner (barna sulter f.eks) og inn i en situasjon hvor man er lykkelig (nok mat og en partner å parre seg med).

 

Hvis man er lykkelig uansett hva som skjer fungerer man jo ikke. Det er en skylapp-tilværelse. Det samme om man er deprimert uansett hva som skjer.

 

Ja, det er jeg enig i. Både sorg og glede er følelser som gjør at vi fungerer. Om man fortrenger sorgen tror jeg den lett kan slå tilbake ganske kraftig på ett eller annet tidspunkt. Det er ikke heldig å kun se det negative i ting heller, men noen ting er trist og det må man få reagere på. Jeg tror at noen negative tanker (de som er realistiske ihvertfall) får oss til å forberede oss på situasjoner som vil oppstå.

[AnonymBruker]

Virkelig fasinerende hvor viktig syting er i dagens samfunn 

Se her syter du selv.

Anonymous poster hash: 24ed9...90f

[Maglor]

Se her syter du selv.

Anonymous poster hash: 24ed9...90f

 

Det ville vært syting hvis jeg klaget over hvor forferdelig det er og hvordan det går ut over stakkars lille meg som får livet ødelagt og så videre.

 

Var det riktig tolking av det forsøket på en forståelig setning du postet?

[AnonymBruker]

Det ville vært syting hvis jeg klaget over hvor forferdelig det er og hvordan det går ut over stakkars lille meg som får livet ødelagt og så videre.

 

Var det riktig tolking av det forsøket på en forståelig setning du postet?

Tydelig du selv aldri har vært kronisk syk uten utsikter til bedring. Dra til helvete!

Anonymous poster hash: 24ed9...90f

[Maglor]

Tydelig du selv aldri har vært kronisk syk uten utsikter til bedring. Dra til helvete!

Anonymous poster hash: 24ed9...90f

 

Så hyggelig av deg, takk skal du ha.  

Endret 20. februar 2015 av Maglor

[Trine]

Tydelig du selv aldri har vært kronisk syk uten utsikter til bedring. Dra til helvete

 

Man ber vel ikke noen dra til helvete bare fordi de mener andre syter?

[Madelenemie]

Javel? Jeg er uenig. Mitt inntrykk er at det du sier oftere stemmer blant de som sliter pykisk enn de som er psykisk stabile. Jeg selv har ingen opplevelse av å ha hatt det tøft og ha jobbet hardere enn andre som jeg kan sammenligne meg med. Jeg og de har nok hadde relativt like hardt, uten at det har knekket oss - og det er det vi har felles.

Hei!

 

Det er mitt inntrykk også.

 

I RL er jeg omgitt av friske mennesker som er så heldige som de selv sier å ha det så bra:

yrkesmessig, økonomisk,  familiemessig, privat, oppvekst, helsemessig m.m.

 

De samme menneskene er rause mot feks meg som de ser strever med det de nå vet heter autisme, 

De vet ikke om min barndom, men det trengs ikke, de er takknemlige for at de er friske og har bedre muligheter enn feks meg til å nå sine mål til sine fulle, eller slik jeg selv kunne ønsket meg det.

 

Gnienheten, urasuheten i forhold til sykdom og andres strev har jeg egentlig kun møtt på her på dol, og jeg tror nok det er mange her som er på psykiatri-forum fordi de har strevd eller selv strever psykisk, selv om de gir seg ut for å fungere så bra.

Å fungere på andres bekostning er ikke å fungere selvstendig bra!

 

De som egentlig fungerer bra, fungerer så bra, at de vet man ikke skal sparke nedover mot dem som strever av ulike grunner.

[Kayia]

Hei!

Det er mitt inntrykk også.

I RL er jeg omgitt av friske mennesker som er så heldige som de selv sier å ha det så bra:

yrkesmessig, økonomisk, familiemessig, privat, oppvekst, helsemessig m.m.

De samme menneskene er rause mot feks meg som de ser strever med det de nå vet heter autisme,

De vet ikke om min barndom, men det trengs ikke, de er takknemlige for at de er friske og har bedre muligheter enn feks meg til å nå sine mål til sine fulle, eller slik jeg selv kunne ønsket meg det.

Gnienheten, urasuheten i forhold til sykdom og andres strev har jeg egentlig kun møtt på her på dol, og jeg tror nok det er mange her som er på psykiatri-forum fordi de har strevd eller selv strever psykisk, selv om de gir seg ut for å fungere så bra.

Å fungere på andres bekostning er ikke å fungere selvstendig bra!

De som egentlig fungerer bra, fungerer så bra, at de vet man ikke skal sparke nedover mot dem som strever av ulike grunner.

Jeg er ikke overrasket over det du skriver her. Jeg syns det var større variasjon blant dolerne før- nå er det mye syt og sneverhet syns jeg.

Lengre og lengre mellom jeg er her, og har skjønt at du har hatt en pause også? Er du på andre forum?

Endret 20. februar 2015 av Kayia