Borderline

[AnonymBruker]

Hei,

Er Borderline bare en skjerpe-seg-diagnose?

Jeg har fått denne diagnosen, etter å ha hatt Bipolar diagnose i ni år.

 

I tillegg har jeg :

Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Avhengig personlighetsforstyrrelse

Spiseforstyrrelser

Hallucinasjoner grunnet traumer(denne føler jeg er heeelt på jordet)

Tilbakevendende dype depresjoner

 

Jeg har fått beskjed om at jeg mest sannsynlig kommer til å behøve hjelp i lang tid framover - for å komme meg videre.

 

NHD: Er Borderlinepasienter spennende og utfordrende å jobbe med?

Hva slags behandling anbefales oss som har denne problemstillingen?(med noen/alle tilleggsdiagnosene)

 

Jeg følte jeg responderte godt på den lille kognitive terapien jeg fikk - før behandler dro på ferie. Så falt tilbake til gamle mønster, men det er noe der som kan jobbes med føler jeg.

 

Jeg fikk beskjed om at spiseforstyrrelsene og de tilbakevendende depresjonene bare var et symptom på det ustabile jeg har. Jeg vet ikke hva som er hva

Anonymous poster hash: 67db2...8dd

[Toga]

Jeg fikk beskjed om at spiseforstyrrelsene og de tilbakevendende depresjonene bare var et symptom på det ustabile jeg har. Jeg vet ikke hva som er hva

Dette er et godt eksempel på de svulstige teoriene psykoterapeuter hele tiden omgir seg med, men som vanskelig kan påvises vitenskapelig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Borderline er definitivt ikke en skjerpe seg diagnose. Når det er sagt, må vi alle skjerpe oss ganske ofte. Borderline er intet unntak, men det kurerer ikke borderline :-)

 

For dine alvorlige gjentatte depresjoner bør du varig og fast bruke antidepressiva (om det ikke er del av en bipolar lidelse).

 

Borderline behandles best med f. eks kognitiv psykoterapi. Det nyeste nå er regelmessige timer, f. eks ukentlig, i noen måneder til et år, og så gjenta dette i flere omganger med pauser innimellom.

 

Ja, for mange behandlere er borderline den mest interessante og utfordrende lidelsen å behandle.

 

......

 

PS1 Jeg skjønte ikke helt dette med hva og hvorfor noe er på jordet.

 

PS2 Jeg er enig med Toga

[FGT]

Er borderline den betegnelsen som en helt og holdent bruker dag ? Hvorfor er borderline så mer intressant å arbeide i forhold til andre ?

[Madelenemie]

Er borderline den betegnelsen som en helt og holdent bruker dag ? Hvorfor er borderline så mer intressant å arbeide i forhold til andre ?

Hei!

 

Jeg tipper fordi de responderer godt på terapi, det betyr at terapauten sikkert får en mer aktiv rolle, og ser resultatet og effekten av hjelpen vedkommende gir.

 

Vi med autisme er jo vanskeligere kasus

[XbellaX]

Hei!

 

Jeg tipper fordi de responderer godt på terapi, det betyr at terapauten sikkert får en mer aktiv rolle, og ser resultatet og effekten av hjelpen vedkommende gir.

 

Vi med autisme er jo vanskeligere kasus

 

Det stemmer ikke, det er en svært vanskelig diagnose. Nettopp derfor er det også givende for mange å jobbe med slike tilfeller.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

 

Jeg føler fortsatt at jeg hører innunder BP, men siden de ikke mener det, så har de vel rett. (selv med mani som førte til innleggelse)

 

Jeg skjerper meg hver dag jeg, føler aldri at jeg er bra nok...

 

(jeg glemte ta med Unnvikende personlighetsforstyrrelse i hovedinnlegget da men spiller ingen rolle)

 

Det er så mye å ta tak i, vet ikke hvor jeg skal starte.

 

 

Hallucinasjoner grunnet traumer stiller jeg spm tegn ved fordi jeg kan ikke se at det er noe traumerelatert som førte til hallucinasjonene mine i jula. Jeg ville nok kalt det akutt paranoid psykose..noe i den gata. var helt jævlig opplevelse.

 

Jeg tar Cipralex 20mg, Seroquel 300mg og Fluanxol 3mg. Stod på 800mg Seroquel, 300mg Wellbutrin og 300mg Lamictal - men dette har jeg slutta med. Burde kanskje starta opp med Wellbutrin igjen, siden depresjonen ikke slipper taket, men skal ta den diskusjonen med legen.

 

 

 

Seroquel.: Jeg slutta med dem(fra 800mg til 0), mista matlysta noe jeg fant veldig tilfredsstillende-ble ikke sulten, dermed spiste jeg heller ikke særlig.

Begynte på Seroquel for ett par dager siden og klarer meg ikke mange timene uten mat før jeg blir kvalm og uvel.

Hvorfor er det sånn? Jeg har gått så mye opp i vekt av medisinene(denne og Zyprexa).

Må jeg lære kroppen at den ikke kan få noe hver gang den føler den trenger noe?

Gikk ned 10kg på 12 dager da jeg ikke tok Seroquelen.

Nå har jeg starta på den igjen for å se om jeg kan bruke den for søvnproblemene mine, og mattrangen kom tilbake med en gang.

 

Er det noe annet jeg kan prøve mot søvnproblemer? Står på Imovane også, men jeg må nesten bli trøtt før jeg kan ta den.

 

Truxal?

noe annet? prøvd Vallergan også uten hell

Anonymous poster hash: 67db2...8dd

[Gjest]

Det stemmer ikke, det er en svært vanskelig diagnose. Nettopp derfor er det også givende for mange å jobbe med slike tilfeller.

Må disse behandlerne være ekstra sterke og stødige? Det kan jo være veldig turbulent, og da er det vel om å gjøre at behandleren er ekstra stødig og grensesettende. Tror jeg da?

Jeg ser også for meg at borderline-pasienter er dønn ærlige fordi de er så direkte emosjonelt? Mulig jrg tar feil. Det er jo ingen som er like til tross for samme diagnose.

[XbellaX]

Må disse behandlerne være ekstra sterke og stødige? Det kan jo være veldig turbulent, og da er det vel om å gjøre at behandleren er ekstra stødig og grensesettende. Tror jeg da?

Jeg ser også for meg at borderline-pasienter er dønn ærlige fordi de er så direkte emosjonelt? Mulig jrg tar feil. Det er jo ingen som er like til tross for samme diagnose.

 

Det holder med helt "vanlige" behandlere men jo mer erfaring desto bedre, slik er det jo med alt, det er jo tross alt ikke krig de skal ut i :-)

[Gjest]

Det holder med helt "vanlige" behandlere men jo mer erfaring desto bedre, slik er det jo med alt, det er jo tross alt ikke krig de skal ut i :-)

Ok

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Må disse behandlerne være ekstra sterke og stødige? Det kan jo være veldig turbulent, og da er det vel om å gjøre at behandleren er ekstra stødig og grensesettende. Tror jeg da?

Jeg ser også for meg at borderline-pasienter er dønn ærlige fordi de er så direkte emosjonelt? Mulig jrg tar feil. Det er jo ingen som er like til tross for samme diagnose.

De aller fleste behandlere har sine sterke og svake sider når det gjelder hvilke typer pasienter og diagnoser de er gode på. Dette gjelder det å ta hensyn til - ikke minst når en skal behandle borderline.

Bla. må en tåle helt urimelige tolkninger og personangrep uten at en tar det inn over seg, men evner å se det som det problemet det er, nemlig at det tilhører pasienten.